Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Children’s Communication Checklist - Second Edition (CCC-2)

Sammendrag

Beskrivelse: The Children’s Communication Checklist-Second Edition (CCC-2; Bishop, 2003) kartlegger muntlig og pragmatisk språk hos barn i aldersgruppen 4:0–16:11 år. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Den norske oversettelsen er utført av Wenche Andersen Helland og Lillian Hollund-Møllerhaug med hjelp fra klinisk ekspertise, og ble ferdigstilt i 2011. Sjekklisten består av 70 utsagn fordelt på ti subskalaer, som gir grunnlag for indeks-skårene Generell kommunikasjonsindeks (GKI) og Indeks for avvik i sosial interaksjon (IASI). CCC-2 resultatprofilen gir informasjon om strukturelle og pragmatiske språkferdigheter, samt sosiale aspekter som vanligvis er påvirket hos barn med autismespekterforstyrrelser. Tolkning av og tilbakemelding på CCC-2 resultater krever spesialkompetanse innen språkområdet.

Litteratursøk: Av 196 skandinaviske treff oppfylte elleve norske publikasjoner inklusjonskriteriene. Fire av publikasjonene var knyttet til den norske standardiseringen. Utvalgene var i hovedsak norske barn i skolealder, og inkluderte barn som hadde vært i kontakt med logoped, PPT og spesialisthelsetjeneste. To studier omhandlet relativt små utvalg med spesifikke syndromer.

Psykometri: Det er funnet samme mønster for GKI-skårenes persentilfordeling som i den britiske normeringsstudien, men GKI-skår tilsvarende 10. persentil i det norske utvalget var høyere. Norske studier understøtter i tillegg instrumentets reliabilitet, begrepsvaliditet og kriterievaliditet.

Konklusjon: De psykometriske egenskapene til den norske versjonen av CCC-2 er lovende, men ikke tilstrekkelig undersøkt. Begrepsvaliditeten underbygges av flere studier som finner forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper og normalgrupper. Enkeltskalaenes indre konsistens er støttet og i tråd med funn for den britiske versjonen. Foreliggende data fra skandinaviske studier når det gjelder faktorstruktur, kriterievaliditet og inter-rater reliabilitet er imidlertid mangelfulle. Videre vurderes normgrunnlaget per i dag som begrenset. CCC-2 ser ut til å være et valid instrument for å identifisere barn med mulig språkforstyrrelse, og barn som bør utredes mer grundig for autismespekterforstyrrelser. Det er imidlertid behov for avklaring av hvilken GKI cut-off som bør benyttes ved CCC-2 kartlegging av språkvansker i skandinaviske utvalg. Klinisk profiltolkning bør gjøres med forsiktighet, og av fagpersoner med kompetanse innen språkområdet.