Måleegenskaper ved den norske versjonen av Social Responsiveness Scale (SRS)

Forfattere

Kjersti Åby Bergquist Habilitering for voksne (HAVO), Sykehuset Telemark, Skien
Marianne Berg Halvorsen Habilitering for barn og unge (HABU), Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø https://orcid.org/0000-0002-5962-7612

DOI:

Emneord (Nøkkelord):

Autismespekter, Barn i førskolealder, Barn i skolealder, Ungdom

Sammendrag

Beskrivelse: Sosial responsivitetskala (SRS; Constantino & Gruber, 2020) er et standardisert spørreskjema for barn i alderen 4–18 år. Det brukes som mål på sosial funksjonssvikt innen autismespekterforstyrrelser. Internasjonale rettighetshavere er Western Psychological Services. Norsk utgave ble opprinnelig oversatt til norsk og utgitt første gang i 2009. Hogrefe har de norske rettighetene til skjemaet. Spørreskjemaet fylles ut av foresatt/nærperson eller lærer og består av 65 ledd fordelt på fem delskalaer i tillegg til en totalskala. Fagpersoner som tolker SRS må ha diagnostiseringskompetanse (psykolog/lege) og kompetanse i bruk av psykologiske tester.

Litteratursøk: Systematisk litteratursøk ga 149 skandinaviske treff. Seks norske artikler, fire svenske og en dansk artikkel (ti utvalg) som inneholdt relevante psykometriske data i form av middelverdier, reliabilitet, validitet og endringssensitivitet, oppfylte inklusjonskriteriene. Utvalgene var hentet fra barne- og ungdomspsykiatriske tjenester, habilitering og spesialskoler.

Psykometri: En studie hadde undersøkt delskalaenes indre konsistens (reliabilitet). Alle delskalaer med unntak av sosial bevissthet hadde tilfredsstillende indre konsistens. Middelverdiene i de norske og skandinaviske studiene hadde tilsvarende verdier som studier utenfor Skandinavia. Begrepsvaliditeten til målet undersøkt gjennom konfirmatoriske faktoranalyser var ikke tilfredsstillende. Grad av overlapp mellom SRS-målet og tilsvarende begreper ble funnet å være adekvat til god (konvergerende validitet). Det fremkom meningsfulle gruppeforskjeller i SRS totalskalaskårer mellom ulike kliniske undergrupper. Flere behandlingsstudier viste en signifikant nedgang i SRS totalskalaskåren over tid, noe som indikerer endringssensitivitet.

Konklusjon: Begrepsvaliditeten til den norske versjonen SRS ble ikke funnet støttet gjennom faktoranalyser i et blandet utvalg av barn og unge med utviklingsforstyrrelser, inkludert autisme. Derimot ble begrepsvaliditeten støttet gjennom adekvate korrelasjoner med tilsvarende begreper. Det fremkom også forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper. Den indre konsistensen til flertallet av delskalaene og endringssensitivitet er støttet.
De amerikanske normene må brukes med forsiktighet. Det er behov for flere studier av SRS-målets reliabilitet og validitet i en skandinavisk kontekst, og da med spesielt fokus på delskalaene siden målet anses som flerdimensjonalt.

Referanser

Aman, M.G. & Singh, N.N. (1986). Aberrant behavior checklist Manual. New York; Slosson Educational Publ.

Bolte, S., Poustka, F., & Constantino, J. N. (2008). Assessing autistic traits: Cross-cultural validation of the Social Responsiveness Scale (SRS). Autism Research, 1(6), 354-363. https://doi.org/10.1002/aur.49

Cantio, C., Jepsen, J. R. M., Madsen, G. F., Bilenberg, N., & White, S. J. (2016, Dec). Exploring ‘the autisms’ at a cognitive level. Autism Research, 9(12), 1328-1339. https://doi.org/10.1002/aur.1630

Cen, C.-Q., Liang, Y.-Y., Chen, Q.-R., Chen, K.-Y., Deng, H.-Z., Chen, B.-Y., & Zou, X.-B. (2017). Investigating the validation of the Chinese Mandarin version of the Social Responsiveness Scale in a Mainland China child population. BMC Psychiatry Vol 17 2017, ArtID 51, 17. https://doi.org/10.1186/s12888-016-1185-y

Charman, T., Baird, G., Simonoff, E., Loucas, T., Chandler, S., Meldrum, D., & Pickles, A. (2007). Efficacy of three screening instruments in the identification of autistic-spectrum disorders. The British Journal of Psychiatry, 191(6), 554-559. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.107.040196

Cholemkery, H., Kitzerow, J., Rohrmann, S., & Freitag, C. M. (2014). Validity of the Social Responsiveness Scale to differentiate between autism spectrum disorders and disruptive behaviour disorders. European Child & Adolescent Psychiatry, 23(2), 81-93. https://doi.org/10.1007/s00787-013-0427-5

Cholemkery, H., Mojica, L., Rohrmann, S., Gensthaler, A., & Freitag, C. M. (2014). Can autism spectrum disorders and social anxiety disorders be differentiated by the Social Responsiveness Scale in children and adolescents? Journal of Autism and Developmental Disorders, 44(5), 1168-1182. https://doi.org/10.1007/s10803-013-1979-4

Choque Olsson, N., Flygare, O., Coco, C., Gorling, A., Rade, A., Chen, Q., Lindstedt, K., Berggren, S., Serlachius, E., Jonsson, U., Tammimies, K., Kjellin, L., & Bolte, S. (2017, July). Social Skills Training for Children and Adolescents With Autism Spectrum Disorder: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 56(7), 585-592. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2017.05.001

Constantino, J. N., & Gruber, C. P. (2005). The social responsiveness scale manual. Western Psychological Services.

Constantino, J. N., & Gruber, C. P. (2020). The social responsiveness scale (SRS-2) manual. (B. Ørbeck & L. Søvold, Trans.; 2nd ed.). Hogrefe Psykologiförlaget AB.

Constantino, J. N., Przybeck, T., Friesen, D., & Todd, R. D. (2000). Reciprocal social behavior in children with and without pervasive developmental disorders. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics. https://doi.org/10.1097/00004703-200002000-00001

Donnelly, J. P., Lopata, C., Jordan, A. K., Thomeer, M. L., Rodgers, J. D., McDonald, C. A., & Nelson, A. T. (2018). Informant discrepancies in the assessment of ASD symptoms of high-functioning children with ASD using the SRS-2. Measurement and Evaluation in Counseling and Development, 51(1), 60-70. https://doi.org/10.1080/07481756.2017.1395706

Duku, E., Vaillancourt, T., Szatmari, P., Georgiades, S., Zwaigenbaum, L., Smith, I. M., Bryson, S., Fombonne, E., Mirenda, P., Roberts, W., Volden, J., Waddell, C., Thompson, A., & Bennett, T. (2013). Investigating the measurement properties of the Social Responsiveness Scale in preschool children with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 43(4), 860-868. https://doi.org/10.1007/s10803-012-1627-4

Duvekot, J., van der Ende, J., Verhulst, F. C., & Greaves-Lord, K. (2015). The screening accuracy of the parent and teacher-reported Social Responsiveness Scale (SRS): Comparison with the 3Di and ADOS . Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(6), 1658-1672. https://doi.org/10.1007/s10803-014-2323-3

European Federation of Psychologists’ Associations. (2013). EFPA review model for the description and evaluation of psychological and educational tests: Test review form and notes for reviewers (Version 4.2. 6).

Fridenson-Hayo, S., Berggren, S., Lassalle, A., Tal, S., Pigat, D., Meir-Goren, N., O’Reilly, H., Ben-Zur, S., Bolte, S., Baron-Cohen, S., & Golan, O. (2017, Aug). ‘Emotiplay’: A serious game for learning about emotions in children with autism: Results of a cross-cultural evaluation. European Child & Adolescent Psychiatry, 26(8), 979-992. https://doi.org/10.1007/s00787-017-0968-0

Gau, S. S.-F., Liu, L.-T., Wu, Y.-Y., Chiu, Y.-N., & Tsai, W.-C. (2013). Psychometric properties of the Chinese version of the Social Responsiveness Scale. Research in Autism Spectrum Disorders, 7(2), 349-360. https://doi.org/10.1016/j.rasd.2012.10.004

Goodman, R. (1997). The strengths and difficulties questionnaire: A research note. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38(5), 581-586. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.1997.tb01545.x

Havdahl, K. A., Hus Bal, V., Huerta, M., Pickles, A., Oyen, A.-S., Stoltenberg, C., Lord, C., & Bishop, S. L. (2016). Multidimensional influences on autism symptom measures: Implications for use in etiological research. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 55(12), 1054-1063. https://doi.org/10.1016%2Fj.jaac.2016.09.490

Hoyland, A. L., Naerland, T., Engstrom, M., Lydersen, S., & Andreassen, O. A. (2017, October). The relation between face-emotion recognition and social function in adolescents with autism spectrum disorders: A case control study. PLoS ONE, 12 (10) (no pagination)(e0186124). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186124

Jonsson, U., Olsson, N. C., Coco, C., Gorling, A., Flygare, O., Rade, A., Chen, Q., Berggren, S., Tammimies, K., & Bolte, S. (2018). Long-term social skills group training for children and adolescents with autism spectrum disorder: a randomized controlled trial. European Child & Adolescent Psychiatry, 1‐13. https://doi.org/10.1007/s00787-018-1161-9

Kaiser, S., Bergquist, K. Å., & Halvorsen, M. B. (2022). The psychometric properties of the Norwegian version of the social responsiveness scale in a neuropediatric sample. Research in Autism Spectrum Disorders, 95 (2022) 101973. https://doi.org/10.1016/j.rasd.2022.101973

Li, D., Choque-Olsson, N., Jiao, H., Norgren, N., Jonsson, U., Bolte, S., & Tammimies, K. (2020, 01 Dec). The influence of common polygenic risk and gene sets on social skills group training response in autism spectrum disorder. npj Genomic Medicine, 5 (1) (no pagination)(45). https://doi.org/10.1038/s41525-020-00152-x

Lipsker, C. W., Bolte, S., Hirvikoski, T., Lekander, M., Holmstrom, L., & Wicksell, R. K. (2018). Prevalence of autism traits and attention-deficit hyperactivity disorder symptoms in a clinical sample of children and adolescents with chronic pain. Journal of Pain Research, 11, 2827-2836. https://doi.org/10.2147/jpr.s177534

Munkhaugen, E. K., Torske, T., Gjevik, E., Naerland, T., Pripp, A. H., & Diseth, T. H. (2019, 01 Feb). Individual characteristics of students with autism spectrum disorders and school refusal behavior. Autism, 23(2), 413-423. https://doi.org/10.1177%2F1362361317748619

Nelson, A. T., Lopata, C., Volker, M. A., Thomeer, M. L., Toomey, J. A., & Dua, E. (2016). Exploratory factor analysis of SRS-2 teacher ratings for youth with ASD. Journal of Autism and Developmental Disorders, 46(9), 2905-2915. https://doi.org/10.1007/s10803-016-2822-5

Reindal, L., Naerland, T., Weidle, B., Lydersen, S., Andreassen, O. A., & Sund, A. M. (2020, Sep). Age of first walking and associations with symptom severity in children with suspected or diagnosed autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 50(9), 3216-3232. https://doi.org/10.1007/s10803-019-04112-y

Sparrow, S.S., Cicchetti, D.V. & Balla, D.A. (2011). Vineland adaptive behavior scales (2nd ed.). Norwegian manual supplement. Pearson Assessment.

Stordeur, C., Boele, A., Peyre, H., Delorme, R., & Acquaviva, E. (2019). Psychometric properties of the French Version of the Social Responsiveness Scale in autism spectrum disorder with or without attention deficit hyperactivity disorder. L’Encephale: Revue de psychiatrie clinique biologique et therapeutique, 45(4), 285-289. https://doi.org/10.1016/j.encep.2018.08.004

Torske, T., Naerland, T., Oie, M. G., Stenberg, N., & Andreassen, O. A. (2018, 10 Jan). Metacognitive aspects of executive function are highly associated with social functioning on parent-rated measures in children with autism spectrum disorder. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 11 (no pagination)(258). https://doi.org/10.3389/fnbeh.2017.00258

Nedlastinger

Ytterligere filer

Søkestrategi

Publisert

2022-08-01

Hvordan referere

Bergquist, K. Åby, & Halvorsen, M. B. (2022). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Social Responsiveness Scale (SRS). PsykTestBarn, 12(1), 1–14. https://doi.org/10.21337/0076