Diagnostisk nøyaktighet ved algoritmen til den norske versjonen av StrengthsandDifficulties Questionnaire (SDQ)

Forfattere

Jon Sigurd Eidstuen Akershus universitetssykehus
Hege Kornør Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør https://orcid.org/0009-0007-6256-7124

DOI:

Emneord (Nøkkelord):

Generell psykisk helse, Barn i førskolealder, Barn i skolealder, Ungdom

Sammendrag

Beskrivelse: Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et sett spørreskjema med tre informantversjoner: foreldre, lærere og barn ≥ 11 år. Måleegenskapene ved de ulike informantversjonene av SDQ er vurdert i separate PsykTestBarn-artikler. Robert Goodman har utviklet en algoritme for å predikere hvorvidt en psykisk lidelse er tilstede. SDQ-algoritmen inneholder data fra minst to informanter, men kan også ha data fra samtlige tre informanter. Ved hjelp av algoritmen kan man estimere sannsynligheten for at et barn har en diagnose blant fire brede kategorier: emosjonell lidelse, atferdsforstyrrelse, hyperkinetisk-/oppmerksomhetsforstyrrelse og noen (minst én) psykisk lidelse. Sannsynligheten har tre terskelverdier: unlikely, possible og probable. I denne artikkelen undersøker vi den diagnostiske nøyaktigheten til SDQ-algoritmen i skandinaviske utvalg.

Litteratursøk: Av 541 unike treff vurderte vi 133 i fulltekst, hvorav 11 publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene. Fem publikasjoner var delstudier i kohortstudien Barn i Bergen, fem var andre norske studier og én var en dansk studie. Studiene omfattet både befolknings- og selekterte utvalg i alderen 5-18 år.

Psykometri: Seks studier rapporterte relevante data for vurdering av diagnostisk nøyaktighet, mens fem kun rapporterte forekomster. SDQ-algoritmen hadde generelt god sensitivitet, spesifisitet og negativ prediktiv verdi i selekterte utvalg, mens den positive prediktive verdien varierte. I befolkningsutvalg der kun ADHD var undersøkt hadde algoritmen utmerket spesifisitet og negativ prediktiv verdi, mens sensitiviteten og den positive prediktive verdien var utilfredsstillende for denne diagnosen. Ingen av referansestandardene i studiene av diagnostisk nøyaktighet hadde godt nok dokumentert kriterievaliditet.

Konklusjon: Med forbehold om usikkerheten knyttet til referansestandarden og normgrunnlag i de inkluderte studiene, har SDQ-algoritmen god evne til å identifisere barn med og uten noen psykisk lidelse i selekterte utvalg. I befolkningsbaserte utvalg kan SDQ-algoritmen med stor sannsynlighet korrekt utelukke ADHD, mens den har dårlig evne til å påvise ADHD. For å få bedre kunnskap om SDQ-algoritmens diagnostiske nøyaktighet i norske utvalg trenger vi studier som bruker en referansestandard med dokumentert kriterievaliditet.

Referanser

Aasheim, R. (2012). Psykisk helse blant barnevernsbarn: en studie av psykiske vansker målt med kartleggingsverktøyet Strengths and Difficulties Questionaire. [Bergen]: HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet, [Universitetet i Bergen]. https://hdl.handle.net/1956/7476

Brøndbo, P. H. & Martinussen, M. (2013). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Development and Well-Being Assessment (DAWBA). PsykTestBARN, 3(2). https://doi.org/10.21337/0028

Brøndbo, P. H., Mathiassen, B., Martinussen, M., Heiervang, E., Eriksen, M., Moe, T. F. et al. (2011). The strengths and difficulties questionnaire as a screening instrument for norwegian child and adolescent mental health services, application of UK scoring algorithms. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 5(32). http://dx.doi.org/10.1186/1753-2000-5-32

Ekornås, B., Heimann, M., Tjus, T., Heyerdahl, S. & Lundervold, A. J. (2011). Primary school children's peer relationships: Discrepancies in self-perceived social acceptance in children with emotional or behavioral disorders. Journal of Social and Clinical Psychology, 30(6), 570-582. http://dx.doi.org/10.1521/jscp.2011.30.6.570

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 utg.): EFPA.

Ford, T., Hutchings, J., Bywater, T., Goodman, A. & Goodman, R. (2009). Strengths and Difficulties Questionnaire Added Value Scores: evaluating effectiveness in child mental health interventions. The British Journal of Psychiatry, 194(6), 552-558. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.108.052373

Goodman, A., Lamping, D. L. & Ploubidis, G. B. (2010). When to use broader internalising and externalising subscales instead of the hypothesised five subscales on the Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ): data from British parents, teachers and children. Journal of Abnormal Child Psychology, 38(8), 1179-1191. https://doi.org/10.1007/s10802-010-9434-x

Goodman, R. (1997). The Strengths and Difficulties Questionnaire: A Research Note. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38(5), 581-586. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.1997.tb01545.x

Goodman, R., Ford, T., Richards, H., Gatward, R. & Meltzer, H. (2000). The Development and Well-Being Assessment: description and initial validation of an integrated assessment of child and adolescent psychopathology. Journal of Child Psychology and Ppsychiatry, and Allied Disciplines, 41(5), 645-655. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2000.tb02345.x

Goodman, R., Renfrew, D. & Mullick, M. (2000). Predicting type of psychiatric disorder from Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) scores in child mental health clinics in London and Dhaka. European Child and Adolescent Psychiatry, 9(2), 129-134. https://doi.org/10.1007/s007870050008

Hanssen-Bauer, K., Heyerdahl, S. & Eriksson, A. S. (2007). Mental health problems in children and adolescents referred to a national epilepsy center. Epilepsy and Behavior, 10(2), 255-262. https://dx.doi.org/10.1016/j.yebeh.2006.11.011

Harter, S. (1985). Manual for the self-perceptin profile for children. Denver: University of Denver.

Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C., Lie, S. A. & Lundervold, A. J. (2007). Chronic physical illness and mental health in children. Results from a large-scale population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 48(8), 785-792. http://dx.doi.org/10.1111/j.1469-7610.2007.01755.x

Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C. & Lundervold, A. J. (2009). Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness: Results from a large-scale population study. Child: Care, Health and Development, 35(4), 527-533. http://dx.doi.org/10.1111/j.1365-2214.2009.00967.x

Kaufman, J., Birmaher, B., Brent, D., Rao, U., Flynn, C., Moreci, P. et al. (1997). Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Age Children-Present and Lifetime Version (K-SADS-PL): initial reliability and validity data. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36(7), 980-988. https://doi.org/10.1097/00004583-199707000-00021

Kornør, H. & Bøe, T. (2011). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Swanson, Nolan og Pelham vurderingsskala for lærere og foreldre - versjon IV (SNAP-IV). PsykTestBarn(1), 4. https://doi.org/10.21337/0037

Kornør, H. & Heyerdahl, S. (2013). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire, selvrapport (SDQ-S). PsykTestBARN(2), 13. https://doi.org/10.21337/0029

Kornør, H. & Heyerdahl, S. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire, lærerrapport (SDQ-T). PsykTestBARN(2), 14. https://doi.org/10.21337/0036

Kornør, H. & Skarphedinsson, G. Á. (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Aged Children: Present and Lifetime Version (6-18) (Kiddie-SADS-PL). PsykTestBARN(1), 12. https://doi.org/10.21337/0046

Lehmann, S., Heiervang, E. R., Havik, T. & Havik, O. E. (2014). Screening foster children for mental disorders: Properties of the strengths and difficulties questionnaire. PLoS ONE, 9(7). https://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0102134

Oellingrath, I. M., Svendsen, M. V. & Hestetun, I. (2014). Eating patterns and mental health problems in early adolescence--a cross-sectional study of 12-13-year-old Norwegian schoolchildren. Public Health Nutrition, 17(11), 2554-2562. http://dx.doi.org/10.1017/S1368980013002747

Posserud, M. B., Ullebø, A. K., Plessen, K. J., Stormark, K. M., Gillberg, C. & Lundervold, A. J. (2014). Influence of assessment instrument on ADHD diagnosis. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(4), 197-205. https://dx.doi.org/10.1007/s00787-013-0442-6

Rimvall, M. K., Elberling, H., Rask, C. U., Helenius, D., Skovgaard, A. M. & Jeppesen, P. (2014). Predicting ADHD in school age when using the Strengths and Difficulties Questionnaire in preschool age: A longitudinal general population study, CCC2000. European Child & Adolescent Psychiatry, 23(11), 1051-1060. https://dx.doi.org/10.1007/s00787-014-0546-7

Swanson, J. M., Kraemer, H. C., Hinshaw, S. P., Arnold, L. E., Conners, C. K., Abikoff, H. B. et al. (2001). Clinical Relevance of the Primary Findings of the MTA: Success Rates Based on Severity of ADHD and ODD Symptoms at the End of Treatment. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 40(2), 168-179. https://doi.org/10.1097/00004583-200102000-00011

Ullebø, A. K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Gillberg, C. & Obel, C. (2011). Screening for the attention deficit hyperactivity disorder phenotype using the strength and difficulties questionnaire. European Child and Adolescent Psychiatry, 20(9), 451-458. https://dx.doi.org/10.1007/s00787-011-0198-9

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2017-03-07

Hvordan referere

Eidstuen, J. S., & Kornør, H. (2017). Diagnostisk nøyaktighet ved algoritmen til den norske versjonen av StrengthsandDifficulties Questionnaire (SDQ). PsykTestBarn, 7(1), 1–14. https://doi.org/10.21337/0049