Måleegenskaper ved den norske versjonen av Mood and Feelings Questionnaire- Humøret Ditt (MFQ)
DOI:
https://doi.org/10.21337/0018Emneord (Nøkkelord):
Depresjon, Barn i skolealder, UngdomSammendrag
Beskrivelse: Humøret Ditt er et selvutfyllingsskjema som måler barns og unges (8-18 år) depressive symptomer i henhold til DSM-III-R (DSM-IV). Spørreskjemaet har 34 spørsmål med tre svaralternativer. De unge blir spurt om hva vedkommende har følt eller tenkt i løpet av de siste to ukene. Testskår er beregnet ved å summere enkeltskårer. Kompetansekrav for bruk av Humøret Ditt inkluderer generell opplæring i testbruk, samt yrkesstatus som psykolog, lege, annet helsepersonell med utdanning på mastergradsnivå, spesialpedagog eller pedagog med mastergrad.
Litteratursøk: Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for de psykometriske egenskapene til MFQ identifiserte 30 referanser fra norske studier: tre artikler stammet fra prosjektet Norwegian Universal Preventive Program for Social Anxiety (NUPP-SA), 20 var basert på studien ‘Ungdom og psykisk helse’ ved NTNU i Trondheim, og sju var basert på den korte versjonen av Humøret Ditt.
Psykometri: Det er ikke rapportert normer i de inkluderte artiklene, men normer for aldersgruppen 13–15 år kan fås fra oversetteren bak den norske versjonen av MFQ, Anne Mari Sund (NTNU). Intern konsistens og test-retest reliabilitet er rapportert som meget god. Konvergerende validitet er rapportert som god ved en høy korrelasjon mellom MFQ-skårer og skårer på Beck Depression Inventory (BDI), med relevante skalaer angst-depresjons syndrom, med internaliserende symptomer, og med aggressive symptomskala fra Youth Self Report. God diskriminerende validitet er vist ved lav korrelasjon med sosial ønskelighetsskala (YSR).
Konklusjon: Det foreligger god dokumentasjon på psykometriske egenskaper som begrepsvaliditet, konvergerende validitet og reliabilitet for Humøret Ditt, men bare for aldersspektrum 13-15 år og fra et begrenset område i Norge. Derfor kan det anbefales å bruke MFQ blant norske 13-15 år gamle ungdommer i forskning, både i epidemiologiske studier og studier av kliniske utvalg.
Referanser
Angold, A., & Costello, E. J. (1987). Mood and feelings questionnaire (MFQ). Durham: Duke University, Developmental Epidemiology Program.
Angold, A. (1989). Structured assessment of psychopathology in children and adolescents. In: C. Thompson, (red.), The instruments of psychiatric research (271-304). Chichester: John Wiley
Angold, A., Costello, E. J., Pickles, E. J., Winder, F., & Silva, S. (1987). The development of a questionnaire for use in epidemiological studies of depression in children and adolescents. London: Medical Research Council.
Costello, E. J., & Angold, A. (1988). Scales to assess child and adolescent depression: checklists, screens and nets. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 27, 726– 737. http://dx.doi.org/10.1097/00004583-198811000-00011
Goodyer, I. M., Herbert, J., Secher, S. M., & Pearson, J. (1997). Short-term outcome of major depression, I: comorbidity and severity at presentation as predictors of persistent disorder. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36,179-187. http://dx.doi.org/10.1097/00004583-199702000-00008
Larsson, B., & Sund, A. M. (2008). Prevalence, course, incidence, and 1-year prediction of deliberate self-harm and suicide attempts in early Norwegian school adolescents. Suicide and Life-Threatening Behavior, 38, 152-165. doi: http://dx.doi.org/10.1521/suli.2008.38.2.152
Pellegrino, J. F., Singh, N. N., & Carmanico, S. J. (1999). Concordance between three diagnostic procedures for identifying depression in children and adolescents. Journal of Emotional and Behavioral Disorders, 7, 118-127. https://doi.org/10.1177/106342669900700207
Reigstad, B., Jørgensen, K., Sund, A. M., & Wichstrøm, L. (2006). Adolescents referred to specialty mental health care from local services and adolescents who remain in local treatment: what differs? Social Psychiatry Psychiatric Epidemiology, 41, 323-331. https://doi.org/10.1007/s00127-005-0027-x
Reigstad, B., Jørgensen, K., Sund, A. M., & Wichstrøm, L. (2010). Prevalences and correlates of sleep problems among adolescents in specialty mental health services and in the community: what differs? Nordic Journal of Psychiatry, 64, 172-180. https://doi.org/10.3109/08039480903282392
Reigstad, B., Jørgensen, K., & Wichstrøm, L. (2004). Changes in referrals to child and adolescent psychiatric services in Norway 1992 – 2001. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 39, 818-827. https://doi.org/10.1007/s00127-004-0822-9
Sund, A., & Larsson, B. (2011). Forekomst, forløp og risikofaktorer ved selvskade hos norske skoleungdommer – funn fra “Ungdom og Psykisk Helse”. Suicidologi, 163-12. https://doi.org/10.5617/suicidologi.2067
Sund, A., Larsson, B., & Wichstrøm, L. (2001). Depressive symptoms among young Norwegian adolescents as measured by The Mood and Feelings Questionnaire (MFQ). European Child and Adolescent Psychiatry, 10, 222-229. http://dx.doi.org/10.1007/s007870170011
Sund, A. M., Larsson, B., & Wichstrøm, L. (2003). Psychosocial correlates of depressive symptoms among 12-14-year-old Norwegian adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 44, 588-597. http://dx.doi.org/10.1111/1469-7610.00147
Sund, A. M., Larsson, B., & Wichstrøm, L. (2011). Role of physical and sedentary activities in the development of depressive symptoms in early adolescence. Social Psychiatry Psychiatric Epidemiology, 46, 431-441. https://doi.org/10.1007/s00127-010-0208-0
Wood, A., Kroll, L., Moore, A., & Harrington, R. (1995). Properties of the mood and feelings questionnaire in adolescent psychiatric outpatients: a research note. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 36, 327-334. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.1995.tb01828.x
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2013 Jörg Richter og Anne Mari Sund
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
