Måleegenskaper ved den norske versjonen av Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA)

Sammendrag

Beskrivelse: Kliniker skal fylle ut HoNOSCA ut fra sin vurdering av barn og unges (3–18 år) psykiske problemer og symptomer. HoNOSCA er laget for å evaluere behandlingstiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Den originale engelske versjonen ble utviklet av Gowers, Harrington og Whitton og publisert i 1998. Den ble oversatt til norsk i 2001 av Ketil Hanssen-Bauer og uavhengig oversatt tilbake av Torill Ueland. Den norske oversettelsen er godkjent av Simon Gowers (originalens førsteforfatter og leder av The HoNOSCA Team ved University of Liverpool). HoNOSCA er underlagt Crown copyright i Storbritannia. Norsk versjon er fritt tilgjengelig på websiden til RBUP øst og sør. HoNOSCA består av 15 skalaer som hver skåres fra 0 (ikke et problem) til 4 (alvorlig til svært alvorlig problem). Tretten av de 15 skalaene summeres til totalskår som uttrykker klinisk alvorlighetsgrad. Det tar mindre en 10 minutter å fylle ut HoNOSCA. HoNOSCA bør skåres av personer med klinisk kompetanse i barn og unges psykiske helse. Opplæring på 2 ½ time er anbefalt.

Litteratursøk: Fem publikasjoner fra fire norske studier og en publikasjon fra en dansk studie er inkludert i vurderingen. De norske publikasjoner rapporterte: reliabilitet basert på 20 vignetter (169 skårere) og 30 pasienter (3 skårere); tverrnasjonal (Norge, Danmark, England, New Zealand og Australia) reliabilitet basert på de samme 20 vignettene (30 skårere); validitet ved sammenligning med relevante spørsmål i ASEBAs spørreskjemaer for foreldre, lærere og ungdommer (CBCL, TRF og YSR) for 153 polikliniske pasienter; prospektive data fra 192 pasienter innlagt i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger. Den danske publikasjonen rapporterte en prospektiv valideringsstudie som sammenlignet HoNOSCA med Global Assessment of Psychosocial Disability (GAPD) basert på 173 pasienter.

Psykometri: Inter-rater reliabilitet varierte sterkt mellom de forskjellige skalaene både for vignetter og pasienter, men reliabilitet av HoNOSCA totalskår var god for vignetter og tilfredsstillende for pasienter. Meningsfulle gruppeforskjeller og meningsfulle moderate korrelasjoner med korresponderende skaler fra andre standardiserte metoder (ASEBA) indikerer god samtidig og kriterievaliditet av den norske HoNOSCA versjonen.

Konklusjon: Dokumentasjonen av validitet og reliabilitet for den norske HoNOSCA versjonen er god men bare basert på studier av én hovedforsker. Flere uavhengige pykometriske studier er ønskelig. Resultater viser at norsk HoNOSCA har gode psykometriske egenskaper, spesielt akseptabel til god inter-rater reliabilitet, god endringssensitivitet, god samtidig og kriterievaliditet.