Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview- Revised (ADI-R)

Sammendrag

Beskrivelse: Autism Diaganostic Interview – Revised (ADI-R) er et semistrukturert intervju utviklet av Sir Michael Rutter, Ann Le Couter og Cathrine Lord for å bidra til valid og reliabel diagnostisering av Autismespekterforstyrrelser. Intervjuet ble første gang publisert i 1989 av Western Psychological Services og revidert i 1994. Norsk utgave ble utarbeidet av Hogrefe i 2009. Det foreligger norsk protokoll med oversikt over spørsmålene, mens manualen med instruksjon for hvordan intervjuet skal gjennomføres og skåres er amerikansk. Intervjuet består av 93 ledd. Det kan benyttes til vurdering av voksne og barn over tolv måneder og med mental alder over ti måneder. Intervjuet tar 1,5 – 2,5 timer. ADI-R bør administreres av en erfaren kliniker. Klinikeren intervjuer forelder eller omsorgsperson med god kjennskap til utviklingshistorien og nåværende fungering for personen som vurderes. Ved hjelp av en diagnostisk algoritme utarbeides grenseverdier for indikasjon på mulig forekomst av autisme.

Litteratursøk: Systematisk litteratursøk etter studier av målegenskaper ved den norske, svenske og danske versjonen av intervjuet ga 190 treff. I tillegg ble tre artikler inkludert etter innspill fra eksperter. En norsk befolkningsstudie med til sammen 679 deltakere og seks svenske kliniske studier, hvorav den største bestod av 268 deltakere, oppfylte inklusjonskriteriene. Flertallet av studiene omfattet barn og ungdom.

Psykometri: Den diagnostiske validiteten til ADI-R er undersøkt for de nye småbarns algoritmene. Funn viser at den norske og svenske ADI-R-versjonen har lavere sensitivitet sammenlignet med amerikanske valideringsstudier. Grad av samsvar mellom ADI-R og Autism Diagnostic Observation Schedule-2 (ADOS) i diagnostikk er varierende. Interrater-reliabilitet for ADI-Rs enkeltledd, diagnostiske ledd og diagnostisk klassifisering er funnet tilfredsstillende i et mindre svensk utvalg. Faktorer som barnets alder, IQ og atferdsvansker, i tillegg til foreldrebekymring, kan påvirke validiteten til ADI-R.

Konklusjon: Det foreligger ikke norske eller skandinaviske normer. Validiteten til de nye småbarns algoritmene er i all hovedsak tilfredsstillende når en komplementerer diagnostikken av autismespekterforstyrrelser ved hjelp av direkte observasjon ved bruk av ADOS. Karakteristika ved barnet og omsorgsgiver kan påvirke validiteten til ADI-R. Det er behov for studier av validiteten til de ordinære diagnostiske algoritmene, men også av instrumentets reliabilitet.