Ringtunet på Rødskjær

Mikael Cerbing

doi:10.7557/trm.8149

Forfattere

Mikael Cerbing UiT Norges arktiske universitet

DOI:

https://doi.org/10.7557/trm.8149

Emneord (Nøkkelord):

Arkeologi, Arkeologisk utgravning, eldre jernalder, yngre jernalder, romertid, folkevandringstid, ringtun, ringformet tunanlegg, kokegroper, kokegropfelt, ovn, Hålogaland, Tjeldsundet, Harstad Kommune

Sammendrag

Under utgrävningar utförda av Arktiska universitetsmuseet år 2023, upptäcktes et ringtun med ett tillhörande kokgropfält vid Rødskjær.

Kokgropsfältet bestod av över 155 kokgropar anlagda på en yta på över 3500 m², då kokgropsfältet sträcker sig utanför lokalitetsavgränsningen. De äldsta groparna grävdes under slutet av förromersk järnålder och den yngsta i tidig vikingatid, med en övervikt av groparna daterade till mellan 100 och 500 evt.

Ringtunet bestod av minst 16 hus, där de flesta var flerfasiga. Husen tycktes överlag vara förhållandevis lika i utseende. De var små treskeppiga långhus, med en längd på runt 11 meter och en bredd på runt 4 meter. Alla hus tycks ha haft ett flertal eldstäder, men bara två av husen hade andra typer av strukturer, och i båda dessa fall var det tal om ugnsanläggningar. Ringtunets aktivitesfas bör ha varit mellan ca 250 evt till någon gång i slutet på 500-talet /början av 600-talet. Även om spridd, senare aktivitet påträffades.

Väldigt få fynd blev gjorda på lokaliteten, och det mesta som blev funnet låg i matjorden.

Däremot blev en stor mängd med ben insamlade vilka har visat sig främst vara får/get och en del nötkreatur. Troligen så har dessa djur blivit slaktade på lokaliteten.

En stor mängd med naturvetenskapliga prover samlades in under utgrävningen. Dessa var en större mängd C¹⁴, makrofossil, fosfat och sedaDNA vilka har blivit analyserade och ligger med rapporten som vederlägg.

Forfatterbiografi

Mikael Cerbing, UiT Norges arktiske universitet

Norges arktiske universitetsmuseum, utgravningsleder

Referanser

Almgren, O. 1923. Studien über Nordeuropäische fibelformen der ersten nachchristlichen jahrhunderte mit Berücksichtigung der provinzialrömischen und südrussischen formen. Verlag von Curt Kabitzsch. Leipzig.

Armstrong, N.J.O. 2010. “Becoming people. Early iron age courtyard sites in Norway as arenas for rites de passage“ i AmS – Skrifter. Vol 23.

Arntzen, J. & Sommerseth. I. 2010. Den første gården i Nord-Norge. Jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy. Tromura nr. 39. Tromsø museum.

Audy, F. 2018. Suspended value. Using coins as pendants in Viking-age Scandinavia (c. Ad 800 – 1140). Department of archaeology and classical studies. Stockholm University.

Bruun, I. & Oppvang, J. (red) In prep. Arkeologi langs Hålogalandsvegen. Norges arktiske univer-sitetsmuseum, Tromsø.

Bukkemoen, G.B. 2016. "Cooking and feasting: Changes in food practice in the Iron Age." I Iversen & Petersson (red): The Agrarian life of the North 2000 BC-AD 1000: Studies in rural settlement and farming in Norway. Portal, Kristiansand. http://doi.org/10.17585/noasp.13.42

Cerbing, M. 2016. Utgrävningarna på Sandsøy och Grytøya, Harstad kommune, 2014. Tromsø museum – universitetsmuseet.

Cerbing, M. 2017. Reguleringsplan for Rødskjær. Opublicerad registreringsrapport. Troms fylkeskommune.

Cerbing, M. 2025. Kokgropsfältet på Borg i Lofoten. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/trm.8029

van Dijk, E., Gundersen, I.M., de Bode, A., Høeg, H., Loftsgarden, K., Iversen, F., Timmreck, C., Jungclaus, J. & Krüger, K. 2023. "Climatic and societal impacts in Scandinavia following the 536 and 540 CE volcanic double event” i Climate of the past, vol 19. https://doi.org/10.5194/egusphere-egu22-11966

Eldorhagen, M. 2001. Ovale spennen i Nord-Norge og Trøndelag – stil og symbolisme i sosial sammenheng. Opublicerad hovedfagsoppgave. Universitetet i Tromsø.

Engedal, Ø. 2010. The bronze age of Northwestern Scandinavia. Universitetet i Bergen

Engevik jr., A. 2007. Bucket-shaped pots. Style, chronology and regional diversity in Norway in the late roman and migration periods. Universitetet i Bergen. https://doi.org/10.30861/9781407303024

Fredriksen, C. 2019. “Å tenke med havet: Et maritimt perspektiv på jernalderslandskapet mel-lom Buksnesfjorden och Borg på Vestvågøy i Lofoten“ i Viking, Vol LXXXII. https://doi.org/10.5617/viking.7117

Gabler, M., Nau, E., Gustavsen, L. & Kristiansen, M. 2018. Georadarundersøkelser langs Håloga-landsveien 2017. Troms fylkeskommune. Delprosjekt 4 av FoU-prosjektet «Arkeologi i veien?» NIKU oppdragsrapport 11/2018.

Gentile, V. & van Gijn A. 2019. “Anatomy of a notch. An in-depth experimental investigation and interpretation of combat traces on bronze age swords” i Journal of archaeological science, vol 105. https://doi.org/10.1016/j.jas.2019.02.004

Gjerpe, L.E. 2001. "Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov". Primitive tider 4, Oslo.

Grimm, O. 2010. Roman period court sites in South-Western Norway – a social organization in an international perspective. AmS-skrifter 22. Arkeologiskt museum, Universitetet i Stavanger.

Grimm, O. 2011. “Comments on Inger Storli: ´Court sites of Arctic Norway: Remains of thing sites and representations of political consolidation processes in the northern germanic world during the first millenium AD?´ “ i Norwegian archaeological review, Vol 44, No 1. https://doi.org/10.1080/00293652.2011.572685

Gräslund, B. & Price, N. 2012. “Twilight of the gods? The “dust veil event" of AD 536 in critical perspective" i Antiquity, vol 86. https://doi.org/10.1017/S0003598X00062852

Gundersen, I.M., Rødsrud, C.L & Post-Melbye, J. 2020. "Kokegroper som massemateriale. Regional variasjon i en kulturhistorisk brytningstid" i Rødsrud, C.L. & Mjærum, A. (red) Ingen vei utenom: arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommune, innlandet. Cappelen Damm, Oslo. https://doi.org/10.23865/noasp.97

Gundersen, I.M. 2021. Iron age vulnerability. The Fimbulwinter hypothesis and the archaeology of the inland of eastern Norway. University of Oslo. Oslo.

Gustafson, L. 2005. "Om kokegrop - koksteinsgrop - kogegrube - jordugn - härdgrop - torkugn - skärvstensgrop" i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo.

Hatling, S. & Olsen, A.B. 2012. Arkeologiske undersøkelser av et eldre jernalders ringformet tu-nanlegg ved Sausjord gnr. 284, bnr. 3 m.fl., Voss kommune, Hordaland. Universitetet i Bergen.

Heibreen, T. 2005. "Kokegroper og beslektede teknologier - noen etnografiske eksempler" i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 9-21.

Heide, E. 2025. Pre-christian hǫrgr. Passages through barriers. Scandinavian university press. Oslo. https://doi.org/10.18261/9788215067810-25

Henriksen, J.E. & Niemi, A.R. 2014. Albertmyra i Bodø. Undersøkelse av kokgropsfelt, dyrkningslag og ardsspor fra eldre jernalder. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Herteig, A.E. 1989. “The costal courtyard-sites in Norway from the 1st millenium AD“ i Actes des congrès de la Société d’Archéologie Médiévale. Vol 2.

Hertell, E. & Manninen, M. A. 2006. “House pit formation processes: a preliminary assessment of pit 4 at Rävåsen, southern Ostrobothnia, Finland” i Herva, V-P. (red.) People, material culture and environment in the north: proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18-23 August 2004. Oulu: University of Oulu.

Hjelmervik, K., Ommundsen, A. & Gjevik, B. 2006. Modellsimulering av tidevannstrømmen i Tjeldsundet og Ramsundet. Rapport fra FFI-prosjekt. Universitetet i Oslo.

Hoffman, V.E. 2024. Arkeologisk delrapport 132 kV regionalt distribusjonsnett i Vesterålen, sesongen 2024. Arkeologisk registreringsrapport. Nordland fylkeskommune.

Hole, J. & Mikalsen, R.J.A. (red) 2016. Hålogalandsvegen 2015 og 2016. Arkeologiske registreringer i Kvæfjord, Harstad og Skånland kommune feltsesongen 2015 og 2016. Troms fylkeskommune.

Iversen, F. 2013. “Concilium and Pagus – Revisiting the Early Germanic Thing System of Northern Europe“ i Journal of the North Atlantic, Special volume 5. https://doi.org/10.3721/037.002.sp507

Iversen, F. 2015a. “Tinglag og tunanlegg. Øygarden i Rogaland“ i Pedersen & Sindbæk (red) 2015 Et fælles hav – Skagerrak og Kattegat i vikingetiden. København

Iversen, F. 2015b. “Hålogaland blir en rettskrets“ i Heimen, vol 52, No 2. https://doi.org/10.18261/ISSN1894-3195-2015-02-03

Iversen, F. 2019. “Houses of Representatives? Courtyard Sites North of the Polar Circle: Reflec-tions on Communal Organisation from the Late Roman Period to the Viking Age“ i Carroll, J., Reynolds, A. & Yorke, B. (red) Power and place in Europe in the early middle ages. British Academy. https://doi.org/10.5871/bacad/9780197266588.003.0008

Jarman, C. 2021. River kings. The vikings from Scandinavia to the silk roads. Harper Collins, London.

Johansen, O.S. 1990. Synspunkter på jernalderens jordbrukssamfunn i Nord-Norge. Universitetet i Tromsø. Stensilserie B, nr 29. Tromsø

Johansen, O.S. & Søbstad, T. 1978. “De nordnorske tunanleggene fra jernalderen“ i Viking, Vol 41.

Kilger. C. 2002. “Myntenes beretning – om Europas middelalder og vikingatid på 800-talet“ i SPOR, årgång 17, häfte 33.

Kirchhefer, A.J. 2017. Treslagsbestemmelse av arkeologisk trekull fra Raudskjær i Harstad kommune, Troms fylke. Opublicerad rapport 20/2017. Troms fylkeskommune.

Krokmyrdal, T-K. 2020. Vareutveksling gjennom 1100 år? Arkeologisk undersøkelse av mulig vareutveksling i jernalder og middelalder på Sandtorg, Harstad kommune. MA oppgave. Norges arktiske universitet. https://doi.org/10.5617/pt.9254

Larsen, I. 1985. Innberetning om prøveundersøkelse i tunanlegg Saupstad, Gnr. 53, Bnr. [sic], Gimsøy, Vågan k., Nordland f. Opublicerad provundersökning. Norges arktiske universitetsmuseum.

Ling, J., Fauvell, M., Austvoll, K.I., Bengtsson, B., Nordvall, L. & Horn, C. 2024. “Where are the missing boatyards? Steaming pits as boat building sites in the Nordic Bronze age“ i Praehistorische Zeitschrift. De Gruyter. https://doi.org/10.1515/pz-2024-2005

Luneborg, A. 2023. Kokegropfeltet på Sand: Utgravning på Tjeldøya i Tjeldsund kommune. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/trm.6948

Löthman, L. 1973. “1970–72 års fornminnesinventering i Överkalix“ i Överkalix Hembygdsgillets årsbok, XVII.

Mahler, D.L. 2018. ”Some remarks on food production and consumption in the early medieval north Atlantic” i Mahler, D.L. (red) Gruel, bread, ale and fish. Changes in the material culture related to food production in the north Atlantic 800-1300 AD. Studies in archaeology & history vol. 26. National museum of Denmark.

Martens, J. 2005. “Kogegruber i syd og nord – samme sag? Består kogegrubefelter bare af kogegruber?“ i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 37-56.

Melsæther, S.G. (red) 2016. Hålogalandsvegen 2016 og 2016. Rapport fra arkeologiske undersøkelser. Kulturminner i Nordland. Nordland fylkeskommune.

Mikalsen, J.A.R. 2014. Løp og Myklebostad, Bodø k. Arkeologiske undersøkelser av kokegroper, fotgrøft og andre strukturer fra sein-neolitisk tid og eldre jernalder. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Munch, G.S. 2003. “Jet, amber, bronze, silver and gold artifacts” i Munch, G.S., Johansen, O.S. & Roesdahl, E. (red). Borg in Lofoten: a chieftain’s farm in North Norway. Lofotr - Vikingmuséet på Borg. Tapir Academic Press.

Narmo, L.E. 1996. “»Kokekameratene på Leikvin» Kult og kokegroper“ i Viking LIX.

Narmo, L.E., 2009. "Kokegropfelt, hall og kirkested. Borg et kultsted i 2500 år" i Vestvågøyboka. Årboka Lofotr. Vestvågøy Historielag.

Nicolaissen, O. 1885. “Undersøgelser i Nordlands Amt 1884“ i Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Aarsberetning for 1883. Kristiania.

Nicolaissen, O. 1891. “Undersøgelser i Nordlands Amt 1890“ i Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Aarsberetning for 1890. Kristiania.

Nielssen, A.R. 1990. Fra steinalder til 1700-tallet. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie IV. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords kommuner.

Nielssen, A.R. & Johanssen, O.S. 1989. “Ogmund Sande og høvdingsetet ved Tjeldsundet“ i Årsbok for Tjeldsundet. Nr 1, årgang 1.

Niemi, A.R. 2022a. Prosjektplan, Rødskjær havn. Norges arktiske universitetsmuseum. Tromsø.

Niemi, A.R. 2022b. Gravfyndet på Hov gard. Sikringsundersøkelse av grav fra merovingertid på Gimsøya, Vågan kommune. Tromura. Norges arktiske universitetsmuseum. Tromsø.

Niemi, A.R. 2023. Prosjektplan, Rødskjær havn, utvidelse. Norges arktiske universitetsmuseum. Tromsø.

Niemi, A.R. in prep. Ekeren på Hadseløya. Spor etter bolig og kult fra eldre jernalder. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Olsen. A.B. 2005a. Arkeologiske granskninger av et vikingtids tunanlegg på Hjelle i Stryn. Hjelle gbnr.20/2, Stryn Kommune, Sogn og Fjordane. Universitetet i Bergen

Olsen, A.B. 2005b. ”Et vikingtids tunanlegg på Hjelle i Stryn – en konservativ institusjon i et kon-servativt samfunn” i Bergsvik, K.A. & Engevik A. (jr). Fra funn til samfunn. Jernalderstudier til-egnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen. UBAS. Bergen.

Olsen, A.B. 2013. ”Undersøkelsen av et eldre jernalders tunanlegg på Sausjord, Voss, Hordaland” i Viking, vol 76.

Olsen, A.B. 2015. ”Courtyard sites in western Norway. Central assembly places and judicial insti-tutions in the late iron age” i Eriksen, M.H., Pedersen, U., Rundberget, B., Axelsen, I. & Berg, H.L. Viking worlds. Things, spaces and movement. Oxford. https://doi.org/10.2307/j.ctvh1dgwk.8

Oppvang, J., Kjellman, E. & Niemi, A.R. 2019. Kokegropsfelt i Mørkvedbukta, Bodø k. Arkeologiske undersøkelser av tre kokegropfelt i Mørkvedbukta sommar 2017. Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Reiersen, H. 2017. Elite milieus and centres in western Norway 200-550 AD. University of Bergen. Bergen.

Reiersen, H. 2019. ”From Eketorp to Jæren. »Leader houses« in the court sites of south-western Norway” i Archäologischen korrespondenzblatt, Vol 49.

Romundset, A. 2022. Rapport fra NGUs arbeid med strandforskyvning ved Tjeldsundet 2021-2022. Norges geologiske undersøkelser.

Rygh, O. 1885. Norske oldsager 1. Afd. Afbildninger og oversigter. Christiania.

Schetelig, H. 1910. Smaa broncespænder fra folkevandringstiden. Dreyers boktrykkeri, Stavanger.

Sherman, D. & Salisbury, J.S. 2010. The west in the world. Volume I: to 1750. McGraw-Hill Humanities/language.

Sjøvold, T. 1971. Åse-anlegget på Andøya. Et Nord-norsk tun-anlegg frå jernalderen. Acta Borelia. B. Humanioria. No. 12. Tromsø

Sjøvold, T. 1974. The iron age settlement of arctic Norway. A study in the expansion of European iron age culture withing the arctic circle. Vol II, late iron age. Norwegian university press. Tromsø/Oslo/Bergen.

Skre, D. 2025. The northern routes to kingship. A history of Scandinavia AD 180-550. Routledge, Abingdon. https://doi.org/10.4324/9781003543053

Solberg, B. 1985. Norwegian spear-heads from the Merovingian and viking periods. Universitetet I Bergen.

Solberg, B. 2003. Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Cappelen Akademisk forlag, Oslo.

Spangen, M. & Arntzen, J. 2020. “Sticky structures and opportunistic builders – The construction and social role of longhouses in northern Norway” i Hillerdal, C. & Ilves, K. (red). Re-imagining periphery. Archaeology and text in northern Europe from iron age to Viking and early medieval periods. Oxbow books, Oxford. https://doi.org/10.2307/j.ctv138wt08.5

Storli, I. 2001. ”Tunanleggens rolle i nordnorsk jernalder” i Viking, Vol 64.

Storli, I. 2003. Tunanlegget på Bøstad, Gnr. 92, Br. Nr. 12, Vestvågøy kommune, Nordland Fylke. Opublicerad provundersökning. Norges arktiske universitetsmuseum.

Storli, I. 2006. Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr. Oslo.

Storli, I. 2010. “Court sites of Arctic Norway: Remains of thing sites and representations of political consolidation processes in the northern germanic world during the first millenium AD?“ i Norwegian Archaeological review. Vol 43. No 2. https://doi.org/10.1080/00293652.2010.531586

Storli, I. 2011. “Comments on Inger Storli: ´Court sites of Arctic Norway: Remains of thing sites and representations of political consolidation processes in the northern germanic world during the first millenium AD?´ “ i Norwegian archaeological review, Vol 44, No 1. https://doi.org/10.1080/00293652.2011.572685

Urbańczyk, P. 1992. Medieval arctic Norway. Institute of the history of material culture – Polish Academy of science. Warszawa.

Volmer, L. & Haio Zimmermann, W. 2012. Glossary of prehistoric and historic timber buildings. Studies in landscape and settlement history in the southern north sea regions. Band 3. Niedersächisches institute für historische küstenforschung. Wilhelmshaven.

Wickler, S., Niemi, A.R. & Jørgensen, R. In press. Forskningsutgraving i nausttufter på Sand og Tofte, Tjeldøya, Tjeldsund kommune, Troms og Finnmark fylke. Norges arktiske universitetsmuseum – UiT.

Wik, B. 1983. Tunanlegget på Tjøtta – en økonomisk og demografisk miljøstudie. Gunneria 44, Trondheim.

Winther, T. 2024. "Ovner - spor av spesialisert produksjon eller allsidige anlegg? " i Gjerpe, L.E. (red) Den komplekse jernaldersbosetyingen på Dilling: Hus - gård - grend - landsby? Cappelen Damm Akademisk. Oslo. https://doi.org/10.23865/cdf.220

Åhrberg, E. S. 2002. Kokgropar – matlagning eller bastu? Diskussion kring en arkeologisk undersökning. Halland, Veddige socken, Barkhult 2:1, RAÄ 64. UV Väst Rapport, 2002:17. Stockholm: Riksantikvarieämbetet.

Ødegaard, M. 2018, “Tinginstitusjonens alder i Skandinavia belyst ved arkeologi og stedsnavngransking – samsvar eller ikke?” i Viking, band LXXXI. Oslo. https://doi.org/10.5617/viking.6481

Ødegaard, M. 2019. “Assembling in times of transition“ i Brady, N. & Theune, C. (red) Settlement change across medieval Europe. Old paradigms and new vistas. Ruralia XII, Leiden.

Ødegaard, M. 2021. Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.