Høgtofta
DOI:
https://doi.org/10.7557/trm.8429Emneord (Nøkkelord):
arkeologi, utgravning, Arkeologisk utgravning, middelalder, vikingtid, gårdshaug, vesterålenSammendrag
Arkeologisk undersøking, og dokumentasjon av skader på automatisk freda kulturminne av typen gardshaug. Haugen vart for fyrste gong identifisert då grunneigar skulle bygge tilbygg på eigedomen og satt i gong gravinga i haugen. På bakgrunn av dette vart skaden i haugen undersøkt og dokumentert av arkeologar frå Noregs arktiske universitetsmuseum. I haugen vart det identifisert ein omn, bygningsrestar/konstruksjonsvirke, beinmateriale og gjenstandsfunn. Gardshaugen fekk ei eldste datering til 1032 – 1158 evt.
Referanser
Bertelsen, Reidar og Lamb, Raymond 1995. Settlement mounds in the north atlantic. I:
Bertelsen, Reidar (red.), Sentrale temaer i nordnorsk mellomalderarkeologi. Stensilserie B nr. 34.Tromsø. s. 41-55
Cerbing, Mikael. 2016. Arkeologiska utgrävningar av båtgravar och gravhögar, Bitterstad, Hadsel kommune, Nordland. Tromura. Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/467018/Bitterstad%20rapport.pdf Hentet 20.11.2024.
Gaimster, D.(1997) German Stoneware 1200-1900. London: British museum press. ISBN 0-7141-0571-6
Holm-Olsen, Inger Marie. 1980. Gårdshaugs- stratigrafi: en diskusjon med utgangspunkt i Helgøyprosjektets undersøkelser. Publikasjoner fra Helgøyprosjektet. Nr. 4. NAVF, Universitetet i Tromsø.
Mikalsen, Rudi Johan Angell. 2008. Byggeskikken i middelalderens Nord-Norge: Fra bruk av torv, jord, og stein som byggematerialer til trehuset. Mastergrad, UiT.
Nicolaissen, O. (1906) Undersøgelser i Nordlands amt : 1904. Vol. 1904. Kristiania: [s.n.].
Niemi, Anja. 2022. Høgtofta. Prosjektplan. UiT – Noregs Arktiske Universitetsmuseum.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Alice Sunde Kvalheim

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.