27. Haubakken
Kokegroper fra eldre jernalder
DOI:
https://doi.org/10.7557/59bym376Emneord (Nøkkelord):
eldre jernalder, kokegroper, rydningsrøyser, folkevandringstidSammendrag
Haubakken var en liten lokalitet ved Hårbergets vestlige fot, rundt 10 meter over havet. På lokaliteten ble to kokegroper undersøkt, den ene ble datert til rundt 600 f.Kr. og den andre til rundt 490 e.Kr. To mindre groper ble datert til rundt 300 e.Kr.
I tillegg ble det registrert en rekke mulige stolpehull, samt flere moderne rydningsrøyser. Lokaliteten bør sannsynligvis sees som den østlige avgrensningen av aktiviteten som fant sted i Hårvika under bronsealderen og jernalderen.
Referanser
Arnoldussen, S. & Steegstra, H. (2018) Looking Sharp. Dutch Bronze Age razors and tweezers in context, Paleohistoria, 59/60(2017/2018), 1-48.
https://doi.org/10.21827/5beaafc5f0505
Arntzen, J. E. & Sommerseth, I. (red.) (2010) Den første gården i Nord-Norge: jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy. Tromura, Kulturvitenskap, 2010:39. Tromsø: Tromsø museum - Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø.
Arntzen, J. E. (2013) The empirical basis for research on farming settlements in northern Norway 1200 BC - 0, i Mahler, D. L. (red.) The Border of Farming Shetland and Scandinavia - Neolithic and Bronze Age Farming. Nordlige Verdener. København: Nationalmuseet København, s. 182-195.
Arntzen, J. E. (2015) Sandvika in northern Norway: the northernmost "bronze age" settlement in Scandinavia, Fennoscandia Archaeologica, XXXII(2015), 3-34.
Barfield, L. & Hodder, M. (1987) Burnt mounds as saunas, and the prehistory of bathing, Antiquity, 61(233), 370-379.
https://doi.org/10.1017/S0003598X00072926
Bergman, I., Östlund, L., & Zackrisson, O. (2004) The use of plants as regular food in ancient subarctic economies: a case study based on Sami use of Scots pine inner bark, Arctic Anthropology, 41(1), 1-13.
https://doi.org/10.1353/arc.2011.0059
Cerbing, M. (2016) Utgrävningarna på Sandsøy och Grytøya, Harstad kommune, 2014. Arkeologiske rapporter 2016. Tromsø: Tromsø museum - Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet.
Cerbing, M. (2025) Utgrävningarna på Rødskjær 2023. Tromsø: Norges arktiske universitetsmuseum, UiT Norges arktiske universitet.
https://doi.org/10.7557/trm.8149
Grydeland, S. E. (red.) mfl. (2008) Fra steinalder til jernalder på Skålbunes: rv 17 - prosjektet på Tverlandet, Bodø kommune, Nordland. Tromura, Kulturvitenskap, 2008:37. Tromsø: Tromsø museum - Universitetesmuseet, Universitetet i Tromsø.
Gundersen, I. M. (2019) The Fimbulwinter theory and the 6th century crisis in the light of Norwegian archaeology: Towards a human-environmental approach, Primitive tider, (21), 101-120.
https://doi.org/10.5617/pt.7538
Gundersen, I. M., Rødsrud, C. L. & Post-Melbye, J. (2020) Kokegroper som massemateriale. Regional variasjon i en kulturhistorisk brytningstid, i Rødsrud, C. L & Mjærum, A. Ingen vei utenom: arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 187-199.
Gustafson, L. (2005) Om kokegrop - koksteinsgrop - kogegrube - jordugn - härdgrop - torkugn - skärvstensgrop, i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 7-8.
Gustafson, L. (2016) Møter på Veien - kultplass gjennom 1500 år: et maktsenter på Ringrike i eldre jernalder. Oslo: Cappelen Damm Forskning.
https://doi.org/10.23865/noasp.59
Heibreen, T. (2005) Kokegroper og beslektede teknologier - noen etnografiske eksempler, i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 9-21.
Hole, J. T. mfl. (2016) Hålogalandsvegen 2015 og 2016: arkeologiske registreringer i Kvæfjord, Harstad og Skånland kommune feltesesongen 2015 og 2016. Registreringsrapport kulturetaten. Tromsø: Troms fylkeskommune.
Jensen, C. E. & Arntzen, J. E. (2016) A late bronze age sheep farm north of the Arctic circle?, i Iversen, F. & Petersson, H. (red.) The agrarian life of the north 2000 BC - AD 1000: studies in rural settlement and farming in Norway. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 173-202.
Krokmyrdal, T-K. (2020) Vareutveksling gjennom 1100 år? Arkeologisk undersøkelse av mulig vareutveksling i jernalder og middelalder på Sandtorg, Harstad kommune. Masteroppgave. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.
https://doi.org/10.5617/pt.9254
Löthman, L. (1973) 1970-72 års fornminnesinventering i Överkalix, Överkalix Hembygdsgillets årsbok, XVII(1973), 13-28.
Martens, J. (2005) Kogegruber i syd og nord - samme sag? Består kogegrubefelter bare af kogegruber?, i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 37-56.
Melsæther, S. G. (red.) (2016) Hålogalandsvegen 2015 og 2016: rapport fra arkeologiske undersøkelser - kulturminner i Nordland. Nordland fylkeskommune.
Munch, G. S., Johansen, O. S. & Roesdahl, E. (red.) (2003) Borg i Lofoten. A chieftain's farm in North Norway. Trondheim: Tapir.
Narmo, L. E. (2005) Kokegroper og tidlig metalltid i nord, i Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (red.) De gåtefulle kokegroper: kokegropseminaret 31. november 2001. Varia, 58. Oslo: Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo, s. 191-206.
Narmo, L. E. (1996) "Kokekameratene på Leikvin": kult og kokegroper, Viking, 59, 79-100.
Niemi, A. R. mfl. (2019) Statlig reguleringsplan for E10/RV85 Hålogalandsvegen OPS-Strekning Tjeldsund - Gullesfjordbotn - Langvassbukt: arkeologisk undersøkelse av lokaliteter fra steinalder, jernalder, middelalder og nyere tid. Prosjektplan. Tromsø: Tromsø museum - Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet.
Niklasson, M., Zackrisson, O. & Östlund, L. (1994) A dendroecological reconstruction of use by Saami of Scots pine (Pinus sylvestris L.) inner bark over the last 350 years at Sädvajaure, N. Sweden, Vegetation History and Archeobotany, 3, 183-190.
https://doi.org/10.1007/BF00202025
Olsen, B. J. (1997) Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.
Riksantikvaren (2018) Velkommen til Askeladden [Internett]. Tilgjengelig fra: askeladden (Lastet ned: 21. mars 2021).
Rødsrud, C. L. mfl. (2020) Kokegropslokaliteter og ovner i Løten, i Rødsrud, C. L & Mjærum, A. (red.) Ingen vei utenom: arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 157-174.
Sjögren, P. & Arntzen, J. E. (2013) Agricultural practices in Arctic Norway during the first millennium B.C., Vegetation History and Archaeobotany, 22(1), 1-15.
https://doi.org/10.1007/s00334-012-0346-2
Sjögren, P. mfl. (2015) Dividalen - uberørt natur eller eldgammelt kulturlandskap?, i Austrheim, G. et al. (red.) Fjellets kulturlandskap: arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Trondheim: Museumsforlaget, s. 117-158.
Spång, L. G. (1997) Fångstsamhälle i handelssystem: åsele lappmark neolitikum - bronsålder. Umeå: Arkeologiska institutionen, Umeå universitet.
Storli, I. (2006) Hålogaland før rikssamlingen: politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr. Oslo: Novus forlag.
Treherne, P. (1995) The warrior's beauty: the masculine body and self-identity in bronze age Europe, Journal of European Archaeology, 3(1), 105-144.
https://doi.org/10.1179/096576695800688269
van der Plicht, J. (2004) Radiocarbon, the calibration curve and Scythian chronology, i Scott, E. M., Alekseev, A. Yu. & Zaitseva, G. I. (red.) Impact of the environment on human migration in Eurasia. NATO science series. Series IV, Earth and environmental sciences, 47. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, s. 45-61.
https://doi.org/10.1007/1-4020-2656-0_5
Wickler, S. (2019) Early boats in Scandinavia: new evidence from early iron age bog finds in Arctic Norway, Journal of Maritime Archaeology, 14(1), 183-204.
https://doi.org/10.1007/s11457-019-09232-1
Ødegaard, M. (2019) Assembling in times of transitions - the case of cooking-pit sites, i Brady, N. & Theune, C. (red.) Settlement change across Medieval Europe: old paradigms and new vistas. Ruralia, XII. Leiden: Sidestone Press, s. 185-194.
Östlund, L. mfl. (2009) Bark-peeling, food stress and tree spirits - the use of pine inner bark for food in Scandinavia and North America, Journal of Ethnobiology, 29(1), 94-112.
https://doi.org/10.2993/0278-0771-29.1.94
Åhrberg, E. S. (2002) Kokgropar - matlagning eller bastu? Diskussion kring en arkeologisk undersökning. Halland, Veddige socken, Barkhult 2:1, RAÄ 64. UV Väst Rapport, 2002:17. Stockholm: Riksantikvarieämbetet.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Mikael Cerbing
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Hvordan referere
Funding data
