Samiske barnehagers rolle i språkrevitaliseringa

Authors

DOI:

https://doi.org/10.7557/12.6387

Keywords:

Samiske barnehager, Samiskspråklige barnehager, Språkreir, Språkrevitalisering, Språkplanlegging, Sámi kindergarten, language planning, language nest, language revitalisation

Abstract

More than a thousand children attend Sámi kindergartens daily, while quite a number of Sámi children get Sámi language instruction in other kindergartens. This activity is one of the most important arenas for transmission and acquisition of Sámi languages.  A question raised in this article is how these kindergartens are used as research fields in the disciplines of language and sociology and early childhood pedagogy. Another question is what kind of language teaching models are used. The article shows that little research has been carried out on how Sámi kindergartens teach Sámi language. There is also little research done on the results from this education. A review of the Sámi kindergartens’ history shows that statistical material on Sámi kindergartens and Sámi language instruction in other kindergartens is available only from some geographical areas, and existing statistical information is only partly suitable for analysis. This makes it difficult to use existing material to monitor the vitality of Sámi languages. The article calls for more research on Sámi kindergartens and language teaching models used in them. A goal could be to create a basis for monitoring this crucial indicator of language vitality for Sámi languages: whether new generations of Sámi become Sámi-speakers or not. This should be followed up with more research on the language teaching models used in Sámi kindergartens

 

References

Baker, Colin. 2001. Foundation of Bilingual Education and Bilingualism. Tredje utgave. Multilingual Matters, Clevdon.

Braut, Kristine Tjåland. 2010. To Speak or Not to Speak. Because they tell me to speak Sámi at daycare. Indigenous language revitalization through preschool children learning a second language in a language nest. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/2965.

Eriksen, Anne Ingebjørg Svineng. 2019/2020. Lærer på samisk barnehageutdanning ved Samisk høgskole. Personlig kommunikasjon gjennom skoleåret 2019/2020.

Fishman, Joshua A. 1991. Reversing Language Shift. Theoretical and Empirical Foundation of Assistance to Thretened Languages. Multilingual Matters 76, Clevdon. https://doi.org/10.2307/330061.

Guttorm, Juha. 1986. Alle kouluikäisten saamelaisten kasvuolosuhteet ja niiden kehittämismahdollisuudet Utsjoen kunnassa. [Oppvekstvilkår for samiske barn under skolealder og deres utviklingsmuligheter i Utsjoki kommune.] Valtion painatuskeskus, Helsingfors.

Hinton, Leanne og Ken Hale. 2001. The Green Book of Language Revitalization in practice. Academic Press, New York. https://doi.org/10.1163/9789004261723.

Huss, Leena. 1999. Reversing Language Shift in the Far North. Linguistic Revitalization in Northern Scandinavia and Finland. Studia Uralica Upsaliensia 31, Uppsala.

Hyltenstam, Kenneth og Christopher Stroud. 1991. Språkbyte och språkbevarande. Om samiskan och andra minoritetsspråk. Studentlitteratur, Lund.

Hyltenstam, Kenneth, Christopher Stroud og Mikael Svonni.1999. Språkbyte, språkbevarande och revitalisering. Samiskans ställning i svenska Sápmi. I Sveriges sju inhemska språk – ett minoritetsspråksperspektiv, redigert av Kenneth Hyltenstam, s. 41–97. Studentlitteratur, Lund.

Ijäs, Johanna Johansen. 2011. Davvisámegiela finihtta vearbahámiid sojahanvuogádaga oččodeapmi vuollel golmmajahkásaš máná gielas. [Tilegnelse av nordsamiskspråklige finitte verbformers bøyningsmønstre i språket til et barn under tre år]. Ph.D. avhandling, Davvi Girji, Kárášjohka. Tilgjengelig på http://hdl.handle.net/11250/177041.

Jansson, Annika. 2005. Sami Language at Home and at School. A Fieldwork Perspective. Studia Uralica Upsaliensia 36, Uppsala.

Johansen, Åse Mette. 2009. “Velkommen te’ våres Norge.” En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Novus Forlag, Oslo.

Jushkov, Jevgenij. 2020. Sámi beaiveruoktu Ruoššas. [Samiske barnehager i Russland.] Et upublisert notat om samiske barnehager i Russland samt om lovverket som regulerer samiske barnehager i Russland. Datert 4. august 2020.

King, Kendall A. 2009. Language loss and revitalization: Ten things we know. I Kvener og skogfinner i fortid og nåtid, redigert av Anna-Riitta Lindgren, s. 9–23. Speculum Boreale, Tromsø.

Kleemann, Carola. 2015. Lek på to språk. En studie av kodeveksling og språkalternering i tospråklig rollelek på nordsamisk og norsk i en samisk barnehage. Ph.D. avhandling, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/8153.

Kleemann, Carola. 2021. Pedagogical Translanguaging to Create Sustainable Minority Language Practices in Kindergarten. Sustainability 13(7): 3613. https://doi.org/10.3390/su13073613.

Kuhmunen, Gudrun. 2019/2020. Lærer på samisk barnehageutdanning ved Samisk høgskole. Personlig kommunikasjon gjennom skoleåret 2019/2020.

Laihi, Tiina-Maaria. 2017. Skolt Sámi Language and Cultural Revitalization : A case study of a Skolt Sámi language nest. Pro gradu-oppgave, Helsingfors universitet, Helsingfors. Tilgjengelig på http://urn.fi/URN:NBN:fi:hulib-201706194962.

Laiti, Marikaisa. 2018. Saamelaisen varhaiskasvatuksen toteutus Suomessa. [Implementering av samisk førskoleopplæring i Finland.] Ph.D. avhandling, Universitetet i Lappland, Rovaniemi. Tilgjengelig på https://urn.fi/URN:ISBN:978-952-337-098-2.

Laiti, Marikaisa. 2019. History of Early Childhood Education in the Sámi Language in Finland. I Sámi Educational History in a Comparative International Perspective, redigert av Otso Kortekangas, Pigga Keskitalo, Jukka Nyyssönen, Andrej Kotljarchuk, Merja Paksuniemi og David Sjögren, s. 187–206. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-24112-4_11.

Nuorgam, Piia. 2019. Saamelaiskäräjien mahdollisuudet hallinnoida ja järjestää saamelaisten kulttuuri- ja kielipesätoimintaa. Esiselvityshanke. [Sametingets muligheter til å forvalte og organisere de samiske kultur- og språkreirsvirksomhetene. Forstudieprosjekt.] Sametinget i Finland, Enare.

Pasanen, Annika. 2010. Will language nests change the direction of language shifts? On the language nests of Inari Saamis and Karelians. I Planning a new standard language: Finnic minority languages meet the new millenium, redigert av Harri Sulkala og Helena Mantila. Finska litteratursälskapet, Helsingfors.

Pasanen, Annika 2015. Kuávsui já peeivičuovâ. 'Sarastus ja päivänvalo': Inarinsaamen kielen revitalisaatio [Kuávsui já peeivičuovâ. 'Daggry og dagslys': Revitalisering av det enaresamiske språket]. Ph.D. avhandling, Helsingfors universitet, Helsingfors. Tilgjengelig på https://docplayer.fi/35092451-Kuavsui-ja-peeivicuova-sarastus-ja-paivanvalo-inarinsaamen-kielen-revitalisaatio.html.

Pasanen, Annika. 2018. "This Work is Not for Pessimists'': Revitalization of Inari Sami Language". I Routledge Handbook of Language Revitalization, redigert av Leanne Hinton, Leena Huss og Gerald Roche, s. 364–372. Routledge, Abingdon. https://doi.org/10.4324/9781315561271-46.

Rasmussen, Torkel. 2005. Jávohuvvá ja ealáska: Davvisámegielagiid demografiija ja buolvvaidgaskasaš sirdáseapmi Norggas ja Suomas. [Stilner og livner til. Nordsamisk taleres demografi og intergenerasjonell språkoverføring i Norge og Finland.] Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø, Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/5064.

Rasmussen, Torkel. 2013a. “Go ealáska, de lea váttis dápmat” : Davvisámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid guorahallan guovtti gránnjágielddas Deanus ja Ohcejogas 2000-logu álggus. [“Når den livner til, er den vanskelig å temme” : En undersøkelse av den etnolingvistiske vitaliteten for nordsamisk i to nabokommuner Tana og Utsjoki på begynnelsen av 2000-tallet.] Ph.D. avhandling, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/5593.

Rasmussen, Torkel. 2013b. Sametingets støtteordninger til samiske språk. I Samiske tall forteller 6. Kommentert samisk statistikk, s, 49–72. Samisk høgskole, Kautokeino. Tilgjengelig på https://samilogutmuitalit.no/nb/2013/sametingets-midler-til-samiske-sprak.

Raudasjoki, Tea. 2016. “Kultuvra stivre min doaimmaid”. Sámi mánáidgárdeoahpaheddjiid vásáhusat sámemánáidgárddi bargobeaivvis. [Kulturen styrer våre aktiviteter. Samisk barnehagelæreres erfaringer fra hverdagen i samiske barnehager]. Bacheloroppgave, Samisk høgskole, Kautokeino.

Sametinget i Finland. 2020. Mánáidlohku Sápmelaš árrabajásgeassimis 2012–2020. [Barnetallet i samiske barnehager 2012–2020]. En oversikt oversendt fra Sametinget i Finlands administrasjon. Sametinget i Finland, Enare.

Sametinget i Finland. 2022. Sámiid kultur- ja giellabeassedoaibma Suomas [Samisk kultur og språkreiraktivitet i Finland]. Sametinget i Finland, Enare. Tilgjengelig på https://www.samediggi.fi/doaibma/samegiella/giellabeassi/samiid-kultur-ja-giellabeassedoaibma-suomas/?lang=dav.

Sametinget i Norge. 2021. Oversikt over hvilke barnehager som har fått innvilget støtte i 2020. Sametinget i Norge, Karasjok. Tilgjengelig på: https://sametinget.no/_f/p1/ib4be59c9-1ad4-47d0-a09a-16478ca8f553/oversikt-hvilke-barnehager-som-har-fatt-innvilget-stotte-til-samisk-barnehage-og-samisk-avdeling-i-norske-barnehager-i-2020.pdf%20Lest%2011.12.%202021. Lest 11.12. 2021.

Sametinget i Norge. 2022. Regelverk samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling - søkerbaserte tilskudd 2022. Sametinget, Karasjok. Tilgjengelig på https://sametinget.no/stipend-og-tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/barnehage/tilskudd-til-samiske-barnehager-og-samisk-avdeling-i-norsk-barnehage.

Sametinget i Sverige. 2011. Samisk utbildningspolitik – en introduktion. En rapport fra Sametingets utbildningskommitté. Sametinget i Sverige, Kiruna. Tilgjengelig på chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/viewer.html?pdfurl=https%3A%2F%2Fwww.sametinget.se%2F31895&pdffilename=Rapport%20%20Samisk%20utbildningspolitik_110822.pdf.

Sametinget i Sverige. 2013. Lägesrapport: De samiska språken i Sverige 2013. Sametinget i Sverige, Kiruna. Tilgjengelig på http://www.sametinget.se/70485.

Sametinget i Sverige. 2021. Lägesrapport: De samiska språken i Sverige 2021. Sametinget i Sverige, Kiruna. Tilgjengelig på https://www.sametinget.se/lagesrapporter_sprak.

Samisk høgskole. 2022. Sámi mánáidgárdepedagogihkka ođđa áiggis. [Samisk barnehagepedagogikk i ei ny tid]. Samisk høgskole, Kautokeino. Tilgjengelig på https://samas.no/se/a/dutkan/proseavttat/sami-manaidgardepedagogihkka-odda-aiggis.

Sammallahti, Pekka. 1998. The Saami Languages. An Introduction. Davvi Girji, Karasjok.

SSB. 2021. Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring 2005–2020. Statistisk sentralbyrå, Oslo. Tilgjengelig på https://www.ssb.no/statbank/table/06777/.

Stockholms län/Sametinget i Sverige. 2013. Nationella minoriteter : Rapport om tillämpningen av lagen om nationella minoriteter och minoritetsspråk år 2013. Stochholms län og Sametinget i Sverige. Stockholm/Kiruna. Tilgjengelig på http://sametinget.se/71367?file_id=1.

Storjord, Marianne Helene. 2004. «Fra nødhjelp til folkehjelp.» Opprettelse og utbygging av samiske barnehager i Norge i 1969–99. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Storjord, Marianne Helene. 2006. Samiske barnehagers historie. I Samisk skolehistorie 3, redigert av Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen. Davvi Girji, Karasjok. Tilgjengelig på http://skuvla.info/skolehist/storjord-n.htm.

Storjord, Marianne Helene. 2008. Barnehagebarns liv i en samisk kontekst – En arena for kulturell meningsskaping. Ph.D. avhandling, Universitetet i Tromsø, Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/3571.

Todal, Jon. 2002. “... jos fal gáhttet gollegielat”. Vitalisering av samisk språk i Noreg på 1990-talet. Ph.D. avhandling, Universitetet i Tromsø, Tromsø. Tilgjengelig på https://hdl.handle.net/10037/12050.

Todal, Jon. 2007. Samisk språk i Svahken Sijte. Sørsamisk vitalisering gjennom barnehage og skule. Dieđut nr. 1/2007. Samisk høgskole, Kautokeino.

UNESCO. 2003. Language Vitality and Endangerment. UNESCO Ad hoc Group on Endangered Languages, Paris.

Vasilieva, Alla. 2020. Tidligere samisklærer i barnehagen Solnyško (Sola) i Luujäuʹrr/Lovozero. Intervjuet av Jevgenij Jushkov sommeren 2020. Se Jushkov 2020.

Äärälä-Vihriälä, Rauni. 2016. ”Dat ii leat dušše dat giella” – ”Se ei ole vain se kieli” : tapaustutkimus saamenkielisestä kielipesästä saamelaisessa varhaiskasvatuksessa. [«Dat ii leat dušše dat giella» - «Det er ikke bare det språket»: en casestudie av et samiske språkreir i samisk småbarnspedagogikk.] Ph.D. avhandling, Universitetet i Lappland, Rovaniemi. Tilgjengelig på https://urn.fi/URN:ISBN:978-952-484-929-6

Downloads

Published

2022-08-30