Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg)

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/25.7120

Emneord (Nøkkelord):

Skolerelaterte vansker, Universalforebyggende, Kunnskapsoppsummering, Skoleprogram

Sammendrag

Bakgrunn: MOT Robust ungdom 12–16 er et universelt forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot ungdom i alderen 12–16 år. Målet er å utvikle varmere å tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle. Tiltaket består av tolv klassebesøk over alle årene i ungdomsskolen der ulike tema behandles og gjennomgås etter en fast plan. I tillegg forekommer det andre miljøskapende aktiviteter i løpet av skoleåret. Tiltaket eies av stiftelsen MOT Norge, en idealistisk organisasjon som ble etablert i 1997 av norske toppidrettsutøvere.

Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.

Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. MOT-programmet Robust ungdom 12–16 vurderes som godt beskrevet og det er fundert på allment aksepterte teorier. Det er ikke identifisert noen nordiske effektstudier. I denne kunnskapsoppsummeringen beskrives fire norske studier, men disse er ikke av den vitenskapelige kvalitet som er nødvendig for å kunne si noe sikkert om effekten av tiltaket.

Konklusjon: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.

Referanser

Bandura, A. (1971). Social Learning Theory. New York: General Learning Corporation

Bandura, A. (1977a). Self-efficacy: toward a unifying theory of behavioral change. Psychol Rev, 84(2), 191–215. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/847061. https://doi.org/10.1037//0033-295x.84.2.191

Bandura, A. (1977b). Social Learning Theory. Oxford, England: Prentice-Hall

Bandura, A. (1986). Social foundationsof thought and action: A social cognitive theory. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall.

Bandura, A., Barbaranelli, C., Caprara, G. V., & Pastorelli, C. (1996). Multifaceted impact of self-efficacy beliefs on academic functioning. Child Dev, 67(3), 1206–1222. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8706518. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.1996.tb01791.x

Befring, E., & Moen, B.-E. (2017). Ungdom, læring og forebygging (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Befring, E., & Moen, B. E. (2010). Positive holdninger: Ressurser for et verdig liv. Organisasjonen MOT under lupen. Trondheim: MOT

Brofenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: Experiments in nature and design. Cambridge, MA: Harvard University Press

Brofenbrenner, U. (2005). Making human beings human: Bioecological perspectives on human development. Thousand Oaks, CA: Sage Publications

Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W.-T. (2019). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. 2. utgave (V2.1). Tromsø: UiT Norges Arktiske Universitet

Moen, B. E. (2011). Utvikling ved nye MOT-skoler – Fra 2009 til 2011. Hentet fra http://ftp.mot.no/public/motno/resultater/UtviklingSkoler2009_2011.pdf

Moen, B. E. (2012). Holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel. MOT-skoler vs skoler på landsbasis. Rapport nr 2. Hentet fra http://ftp.mot.no/public/motno/resultater/MOTsBetydning2012-r2.pdf

Moen, B. E. (2016). Opplevelsen av MOT. Svar fra elever, lærere og rektorer ved MOT-skoler 2015. Trondheim: MOT.

MOT. (udatert). MOTs teoretiske grunnlag. Trondheim: MOT

Pajares, C. (2002). Overview of social cognitive theory and of self-efficacy. Hentet fra http://www.uky.edu/~eushe2/Pajares/eff.html

Peterson, C., & Park, N. (2004). Classification and measurement of character strenghts: Implications for practice. In P. A. Linley & S. Joseph (Red.), Positive psychology in practice (s. 433–446). Hoboken, NJ: John Wiley & Sons

PROBA Samfunnsanalyse. (2010). Evaluering av MOT i ungdomsskolen. Rapport 2010 – 05. Hentet fra http://ftp.mot.no/public/evaluering/ProbaEvalueringMOT_2010.pdf

PROBA Samfunnsanalyse. (2011). Evaluering av MOT i ungdomsskolen. Rapport nr 5. Hentet fra https://proba.no/wp-content/uploads/rapport-2011-05-evaluering-av-mot-i-ungdomsskolen-sluttrapport.pdf

Rate, C. R., Clarke, J. A., Lindsay, D. R., & Sternberg, R. J. (2007). Implicit theories of courage. The Journal of Positive Psychology, 2(2), 80-98. https://doi.org/10.1080/17439760701228755

Rosenberg, M. (1965): Society and the Adolescent Self-Image. Princeton, N.J: Princeton University Press

Scheier, M. F. & Carver, C. S. (1985). Optimism, Coping, and Health: Assessment and Implications of Generalized Outcome Expectancies. Health Psychology, 4, 219–247. https://doi.org/10.1037//0278-6133.4.3.219

Solberg, M. E., & Olweus, D. (2003). Prevalence estimation of school bullying with the Olweus Bully/Victim Questionnaire. Aggressive Behavior: Official Journal of the International Society for Research on Aggression, 29(3), 239–268. https://doi.org/10.1002/ab.10047

Stajkovic, A., & Luthans, F. (1998). Self-Efficacy And Work-Related Performance: A Meta-Analysis. Psychological Bulletin, 124(2), 240–261. https://doi.org/10.1037/0033-2909.124.2.240

Barn som leker

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2021-10-21

Hvordan referere

Rye, M., Kaiser, S., & Martinussen, M. (2021). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 13(2). https://doi.org/10.7557/25.7120

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler