Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskurs for ungdom (DU) (3. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7433Emneord (Nøkkelord):
Kunnskapsoppsummering, Mestringskurs for ungdom, DepresjonSammendrag
Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effektene av Depresjonsmestring for ungdom (DU). Artikkelen er en revisjon av tidligere evalueringer av DU i Ungsinn (Wergeland, Skotheim & Kvello, 2016; Kvello, 2013), og omarbeidet i henhold til Ungsinn sine nye kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (Martinussen mfl., 2019). DU er et tiltak på 10 sesjoner rettet mot ungdom i alderen 14–20 år med lett til moderat grad av depresjon eller depresjonssymptomer. I siste versjon av tiltaket er navnet endret til DU – Mestringskurs for ungdom. Tiltaket er utviklet av Trygve Arne Børve, og implementeres i Norge gjennom studieforbundet AOF. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke om DU er virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge. Hovedmålene for DU er å forebygge utvikling av depresjon, redusere symptomer og å forebygge tilbakefall av depresjon. DU følger en fastsatt struktur som er beskrevet i en manual. Gjennom kurset skal deltakerne få en forståelse for sammenhengen mellom tankestil og nedstemthet, kunnskap og ferdigheter til å redusere risikoen for å utvikle depresjon, og utvikle strategier for å mestre nedstemthet.
Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, PsycInfo, NORART Cochrane, Oria, NORA og SweMed, rapporter fra Helsebiblioteket, NICE og Blueprint, samt informasjon gitt fra tiltakseier.
Resultater: I denne artikkelen presenteres resultatene fra litteratursøket, en vurdering av kvaliteten på tiltaket og forskningsmetodisk kvalitet på foreliggende effektstudier. I tillegg beskrives implementeringskvalitet, og en oppsummering av effektene fra studiene. DU vurderes som godt beskrevet gjennom en detaljert manual og flere andre dokumenter. Tiltaket har god teoretisk og empirisk forankring gjennom kognitiv atferdsterapi, og det foreligger to norske effektivitetsstudier (én pre–post-studie, og én randomisert kontrollert studie (RCT)) med oppfølgingsmålinger opp til tolv måneder etter avsluttet tiltak, samt én norsk kvalitativ evaluering. Studiene viser en effekt av tiltaket på nivået av depressive symptomer hos ungdom i løpet av intervensjonsperioden, og effektstørrelsen er liten til moderat. RCT-studien viser ingen gruppeforskjeller ved seks og tolv måneders oppfølging, Studiene ser ut til å inkludere ungdom med alvorlige depressive symptomer (BDI>30), noe som bidrar til usikkerhet rundt effekten av tiltaket for den tiltenkte målgruppen. For å sikre implementeringskvalitet er det utarbeidet en sertifiseringsordning, og i RCT studien evaluerte kursholderne selv i hvilken grad de leverte i henhold til modellbeskrivelsen (modell trofasthet).
Konklusjon: DU er et godt beskrevet tiltak, med sterk teoretisk forankring rettet mot en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. De to effektstudiene indikerer at tiltaket har en effekt på depressive symptomer hos ungdom, men det er fortsatt noe usikkert hvorvidt effektene kan tilskrives tiltaket. Tiltaket nærmer seg dokumentasjonsgrad 4, men gitt en del metodiske svakheter i de foreliggende studiene, klassifiseres DU på evidensnivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
Referanser
Avenevoli, S., Knight, E., Kessler, R. & Marikanges, R. (2008). Epidemiology of depression in children and adolescents. Handbook of Depression in Children and Adolescents. London: Guilford.
Beck, A. T. (1967). The diagnosis and management of depression. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press.
Beck, A. T. (2005). The current state of cognitive therapy: A 40-year retrospective. Archives of General Psychiatry, 62, 953–959. https://doi.org/10.1001/archpsyc.62.9.953
Beck, J. S. Beck, A. T. & Jolly, J. B (2005). Beck Youth Inventories-Second edition. San Antonio, USA: Psychological Corpora-tion
Beck, J. S., Beck, A. T., Jolly, J. B & Steer, R. A. (2012). Beck Youth Inventories-Second edition. Manual. Norsk versjon.
Beck A.T., Steer R. A., & Brown G. K. (1996). Manual for the Beck Depression Inventory-II. San Antonio, TX: Psychological Corporation
Bevan, D., Wittkowski, A. & Wells, A. (2013). A Multiple-Baseline Study of the Effects Associated With Metacognitive Therapy in Postpartum Depression. Journal of Midwifery & Women’s Health, 58, 69–75
Bolier, L., Haverman, M., Westerhof, G. J., Riper, H., Smit, F., & Bohlmeijer, E. (2013). Positive psychology interven-tions: A meta-analysis of randomized controlled studies. BMC Public Health, 13, 1–20, https://doi.org/10.1186/1471-2458-13-119
Bru, L., Solholm, R. & Idsoe, T. (2013). Participants’ experiences of an early cognitive behavioral intervention for adolescents with symptoms of depression. Emotional and Behavioural Difficulties, advance online publica-tion, 18, 24–43. https://doi.org/10.1080/13632752.2012.675138
Børve, T. (2013a). Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Kursbok. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013b). Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Kursledermanual. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013c). Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Til familie/ foresatte. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013d). Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Til skole/ arbeidsplass. Rådet for Psykisk helse, Oslo.
Cowart, M. J. W. & Ollendick, T. H. (2010). Attentional biases in children: Implications for treatment. I J. A. Hadwin & A. P. Field (red.), Information processing biases and anxiety. A developmental perspective (s. 297–319). Malden, MA: Wiley-Blackwell.
Cuijpers, P., Munoz, R. F., Clarke, G. N., & Lewinsohn, P. M. (2009). Psychoeducational treatment and prevention of depression: The “Coping with Depression” course thirty years later. A meta-analysis. Clinical Psychology Re-view, 29, 449–458. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2009.04.005
De Graaf, L. E., Roelofs, J., & Huibers, M. J. (2009). Measuring dysfunctional attitudes in the general population: The Dysfunctional Attitude Scale (form A) Revised. Cognitive therapy and research, 33(4), 345–355.
Eckshtain, D., Kuppens, S., Ugueto, A., Ng, M. Y., Vaughn-Coaxum, R., Corteselli, K., & Weisz, J. R. (2020). Meta-analysis: 13-year follow-up of psychotherapy effects on youth depression. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 59(1), 45–63.
Ellis, A. & MacLaren, C. (2005). Rational Emotive Behavior Therapy: A Therapist’s Guide (2. utg.). Atascadero, CA: Impact.
Essau, C. A. and Chang W. C. (2009). ”Epidemiology, Comorbidity and Course of Adolescent Depression”. I C. A. Essay (red), Treatments for Adolescent Depression. Theory and practice (s. 3–25), London: Oxford University Press.
Frank, H. E., Titone, M. K., Kagan, E. R., Alloy, L. B., & Kendall, P. C. (2021). The role of comorbid depression in youth anxiety treatment outcomes. Child Psychiatry & Human Development, 52(6), 1024–1031.
Fisher, P. & Wells, A. (2001). Metakognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. ISBN/EAN: 9788205415447
Friedberg, R. D. & McClure, J. M. (2002). Clinical practice if cognitive therapy with children and adolescents. The nuts and bolts. New York: Guilford.
Garvik, M., Idsoe, T. & Bru, E. (2013). Effectiveness study of a CBT-based Adolescent Coping with Depression Course. Emotional and Behavioural Difficulties, https://doi.org/10.1080/13632752.2013.840959
Garvik, M., Idsoe, T., & Bru, E. (2016). Motivation and social relations in school following a CBT course for adolescents with depressive symptoms: An effectiveness study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(2), 219–239. https://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1017838
Georgiades, K., Lewinsohn, P. M., Monroe, S. M. & Seeley, J. R. (2006). Major depressive disorder in adolescence: the role of sub-threshold symptoms. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 45, 936–944. https://doi.org/10.1097/01.chi.0000223313.25536.47
Giørtz, N. F. (2014). Ungdom med depresjonssymptomer: Hvordan identifisere, forebygge og behandle i førstelinje-tjenesten? [Mastergradsoppgave], UiO.
Gonzalez-Tejera, G., Canino, G., Ramirez, R., Chavez, L., Shrout, P., Bird, H., … Bauermeister J. (2005). Examining minor and major depression in adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 46, 888–899. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2005.00370.x
Grova, B. (2007). Kognitive metoder i terapi med barn og ungdom. I H. Haavind & H. Øvreeide (Red.), Barn og unge i psykoterapi – terapeutiske framgangsmåter og forandring (s. 196–223). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Gullone, E., & Taffe, J. (2012). The Emotion Regulation Questionnaire for Children and Adolescents (ERQ-CA): a psychometric evaluation. Psychol Assess, 24(2), 409–417. https://doi.org/10.1037/a0025777
Hayden, E., Seeds, P. & Dozois, D. (2009). Risk and vulnerability in adolescent depression. I C. Essau (Red.), Treatments for Adolescent Depression (s. 27–56). New York: Oxford University Press.
Hankin, B. L. (2018). Future directions in vulnerability to depression among youth: Integrating risk factors and processes across multiple levels of analysis. Future Work in Clinical Child and Adolescent Psychology, 155–178.
Hollon, S.D. & Kendall P.C. (1980). Cognitive self-statements in depression: development of an automatic thoughts questionnaire. Cogn Ther Res. 4(4), 383–395.
Ibarra-Rovillard, M. S. & Kupier, N. A. (2011). Social support and social negativity findings in depression: Perceived responsiveness to basic psychological needs. Clinical Psychology Review, 31, 342–352. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2011.01.005
Idsoe, T., & Keles, S. (2016). Study protocol for a randomized controlled trial of a group cognitive-behavioral course for depressed adolescents. BMC Psychiatry, 16(1). http://dx.doi.org/10.1186/s12888-016-0954-y
Idsøe, T., Keles, S., Bringedal, G., Børve, T., & Ogden, T. (2018). Utenfor rekkevidde. In Tidsskrift for Norsk psykologforening (trykt utg.) (Vol. 55, Issue 12).
Idsoe, T., Keles, S., Olseth, A., & Ogden, T. (2019). Cognitive behavioral treatment for depressed adolescents: Results from a cluster randomized controlled trial of a group course. BMC Psychiatry 19(1), http://dx.doi.org/10.1186/s12888-019-2134-3
International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10, World Health Organization, 1992).
Joormann, J. & Gotlib, I. H. (2007). Selective attention to emotional faces following recovery from depression. Journal of Abnormal Psychology, 116, 80–85. https://doi.org/10.1037/0021-843X.116.1.80
Keles, S., Bringedal, G., & Idsoe, T. (2021). Assessing fidelity to and satisfaction with the "adolescent coping with depression course" (acdc) intervention in a randomized controlled trial. Journal of Rational-Emotive & Cognitive-Behavior Therapy. https://dx.doi.org/10.1007/s10942-021-00427-x
Keles, S., & Idsoe, T. (2021). Six- and Twelve-Month Follow-up Results of a Cluster Randomized Controlled Trial of a CBT-Based Group Course. Prevention science : the official journal of the Society for Prevention Research, 22(4), 409–418. http://dx.doi.org/10.1007/s11121-020-01160-0
Killip, S., Mahfoud, Z., & Pearce, K. (2004). What is an intracluster correlation coefficient? Crucial concepts for primary care researchers. The Annals of Family Medicine, 2(3), 204–208.
Kornør, H, & Johansen, S. (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Youth Inventories-Second Edition (BYI-II). PsykTestBarn, 2016, 1:1.
Kujawa, A., & Burkhouse, K. L. (2017). Vulnerability to depression in youth: Advances from affective neuroscience. Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging, 2(1), 28–37.
Kvello, Ø. (2013). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Depresjonsmestring for ungdom (DU).
Ungsinn. Hentet fra www.ungsinn.no/wp-content/uploads/DU-til-nett 20.05.pdf
Larsson, C. (2020). Ungdom og psykisk helse; en kvalitativ studie av et lavterskel tilbud om psykisk helsetjeneste for ungdom. Høgskolen i Innlandet,
Long, E. E., Young, J. F., & Hankin, B. L. (2018). Temporal dynamics and longitudinal co-occurrence of depression and different anxiety syndromes in youth: Evidence for reciprocal patterns in a 3-year prospective study. Journal of affective disorders, 234, 20–27.
Lewinsohn, P. M, Antonuccio, D. O & Steinmetz, J. L, 1984. The Coping with Depression Course. A Psychoeducational Inter-vention for Unipolar Depression. Eugene, OR: Castalia Publishing Company
Lewinsohn, P. M, Clarke, G. N, Hops, H, & Andrews J. A. (1990). Cognitive behavioral Treatment for Depressed Ado-lescents”, Behavior Therapy 21: 385–401.
March, J., Silva, S., Petrycki, S., Curry, J., Wells, K., Fairbank, J. … Severe, J. (2004). Fluoxetine, cognitive-behavioral therapy, and their combination for adolescents with depression: Treatment for adolescents with depres-sion study (TADS) randomized controlled trial. Journal of American Medical Association, 292, 807–820. https://doi.org/10.1001/jama.292.7.807
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S. P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2019). Ungsinn – Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak v2.1 (2. utg). Tromsø: Universitetet i Tromsø. ISBN: 978-82-93031-43-7
Menezes, M., Robinson, L., Sanchez, M. J., & Cook, B. (2018). Depression in youth with autism spectrum disorders: A systematic review of studies published between 2012 and 2016. Review Journal of Autism and Developmental Disorders, 5(4), 370–389.
Netemeyer, R.G., Williamson, D.A., Burton S., Biswas D., Jindal S., Landreth S., Mills G., Primeaux, S. (2002). Psychometric properties of shortened versions of the automatic thoughts questionnaire. Educ Psychol Meas. 62(1), 111–129.
Olsen, K. R. (2012). Depresjon hos ungdom: Årsaker, konsekvenser og forebyggende tiltak, med vekt på PP- tjenestens rolle [Mastergradsoppgave], Oslo: UiO.
O’Neil, K. A., Conner, B. T. & Kendall, P. C. (2011). Internalizing disorders and substance use disorders in youth: Comorbidity, risk, temporal order, and implications for intervention. Clinical Psychology Review, 31, 104–112. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2010.08.002
Phillips, W. J., Hine, D. W. & Thorsteinsson, E. B. (2010). Implicit cognition and depression: A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 30, 691–709. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2010.05.002
Platt, B., Waters, A. M., Schulte-Koerne, G., Engelmann, L., & Salemink, E. (2017). A review of cognitive biases in youth depression: attention, interpretation and memory. Cognition and Emotion, 31(3), 462–483.
Radloff, L. S. (1977). The CES-D scale: A self-report depression scale for research in the general population. Applied psychological measurement, 1(3), 385–401.
Richards, D. (2011). Prevalence and clinical course of depression: A review. Clinical Psychology Review, 31, 1117–1125. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2011.07.004
Rudolph, K., Hammen, C. & Daley, S. (2006). ”Mood Disorders”. I D. A. Wolfe & E. M. Mash (red). Behavioral and Emo-tional Disorders in Adolescents. Nature, Assessment, and Treatment (s. 300– 343). New York: Guilford press
Seligman, M. E. P. (2004). Lykkens Psykologi: Ny Psykologi Sætter Fokus På Dine Fortrin (Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Youth Potential for Lasting Fulfillment). København: Aschehoug
Seligman, M. E. P., & Csikszentmihalyi, M. (2000). Positive psychology: An introduction. American Psychologist, 55(1), 5–14. https://doi.org/10.1037/0003-066x.56.1.89
Stice, E. Shaw, H. Bohon, C. Marti, C N. & Rohde, P. (2009). A Meta-analytic review of depression prevention pro-grams for children and adolescents: Factors that predict magnitude of intervention effects. Journal of Con-sulting and Clinical Psychology, Vol. 77, No. 3, 486–503
Sund, A. M., Larsson, B. S. & Wichstrøm, L. (2011). Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in central Norway. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 5, 28–41.
Sund, A. M., Bjelland, I., Holgersen, H., Israel, P. & Plessen, K. J. (2012). Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 30–39.
Teachman, B. A., Joormann, J., Steinman, S. A. & Gotlib, I. H. (2012). Automaticity in anxiety disorders and major depressive disorder. Clinical Psychology Review, 32, 575–603. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2012.06.004
Tompson, M. C., Boger, K. D., & Asarnow, J. R. (2012). Enhancing the developmental appropriateness of treatment for depression in youth: integrating the family in treatment. Child and Adolescent Psychiatric Clinics, 21(2), 345-384.
Treynor, W., Gonzalez, R., & Nolen-Hoeksema, S. (2003). Rumination reconsidered: A psychometric analysis. Cognitive therapy and research, 27(3), 247–259.
Trew, J. L. (2011). Exploring the roles of approach and avoidance in depression: An integrative model. Clinical Psy-chology Review, 31, 1156–1168. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2011.07.007
Tyrer, P. & Silk, K. R. (2011). Effective treatments in psychiatry. New York: Cambridge University Press.
Verduyn, C. (2010). Cognitive-behavioural therapy for depression in children and adolescents. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, 34–39.
Weisz, J. R., McCarty, C. A. & Valeri, S. M. (2006). Effects of psychotherapy for depression in children and adolescents: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 132, 132–149
Wells, A. (2003). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford.
Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford Publishing.
Wells, A., Fisher, P., Myers, S., Wheatley, J., Patel, T. & Brewin, C. R. (2009). Metacognitive therapy in recurrent and persistent depression: a multiple-baseline study of a new treatment. Cognitive Therapy and Research, 33, 291–300.
Wells, A., Fisher, P., Myers, S., Wheatley, J., Patel, T. & Brewin, C. R. (2012). Metacognitive therapy in treatment-resistant depression: A platform trial. Behaviour Research and Therapy, 50, 367–373
Yiend, J. (2010). The effects of emotion on attention: A review of attentional processing of emotional information. Cognition and Emotion, 24, 3–47. https://doi.org/10.1080/02699930903205698
Aarum, T. R. (2019). Ungdom og depresjon: Lærarar si oppleving av tilpassing av opplæringa for elevar med depressive symptom – ein kvalitativ studie.
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Siv Skotheim, Gro Janne Wergeland, Øyvind Kvello
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
