Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Psykologisk førstehjelp (2. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7586Emneord (Nøkkelord):
psykologisk førstehjelp, selvhjelpsmateriell, hindre psykologiske vansker, forebyggende, førstehjelpsskrinet, håndtere følelser, håndtere situasjoner, KunnskapsoppsummeringSammendrag
Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering av effektene for tiltaket Psykologisk førstehjelp. Artikkelen er en revisjon av en tidligere beskrivelse av det samme tiltaket i Ungsinn (Neumer & Eng, 2013), men videreutviklet i henhold til Ungsinn sine nye prosedyrer og kriterier (Martinussen m. fl., 2019). Psykologisk førstehjelp (PF) er i hovedsak et selvhjelpsmateriell som retter seg mot barn og unge i alderen 8-18 år. Hovedmålet med PF er å forebygge psykiske vansker gjennom å bruke førstehjelpsskrinet for å håndtere vanskelige følelser og situasjoner.
Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. I tillegg har vi innhentet informasjon fra tiltakseier i Norge.
Resultater: Resultatene er basert på en vurdering av tiltakets beskrivelse, relevante studier og informasjon knyttet til implementeringskvalitet. Tiltaket PF er enkelt, men godt fremstilt gjennom heftene som følger med i førstehjelpsskrinene og bygger på en solid teoretisk forankring knyttet til kognitiv atferdsterapi. Veilederen gir en god innføring i de viktigste elementene for gjennomføring av tiltaket i førstelinjetjenesten. Litteratursøket viste at det ikke foreligger noen effektstudier knyttet til PF slik tiltaket er beskrevet og vurdert i denne kunnskapsoppsummeringen. Implementeringskvaliteten er ikke tilfredsstillende i henhold til de kriteriene som vurderes i Ungsinn, særlig med tanke på manglende kvalitetssikring og monitorering/etterlevelse av gjennomføringen. Det er grunnlag til å tro at tiltaket utøves forskjellig avhengig av hvem som leverer det.
Konklusjon: Tiltaket fremstår som enkelt å ta i bruk, og med sine konkrete hjelpemidler (figurer og hjelpehånd) ser det ut til å appellere til de ulike tjenestene som jobber med barn og unge. For å kunne hevde at tiltaket er virksomt, er det nødvendig med effektstudier av god metodisk kvalitet, samt et økt fokus på implementeringskvalitet.
Psykologisk førstehjelp klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.
Referanser
Barrett, P. (2006). Friends for life! Arbeidsbok for barn (2. versjon). Oslo: RBUP Øst og Sør.
Beck, J. S. (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. New York, NY, US: Guilford Press.
Beck, J. S. (2011). Cognitive behavior therapy: Basics and beyond, 2nd ed. New York, NY, US: Guilford Press.
Berge, T., & Repål, A. (2012). Veiledet selvhjelp ved depresjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49, 49-58.
By, O., & Egeland, S. J. (2009). Memo. Oslo: Kagge forlag.
Costello, E., Mustillo, S., Erkanli, A., Keeler, G., & Angold, A. (2003). Prevalence and development of psychiatric disorders in childhood and adolescence. Archives of General Psychiatry, 60, 837-844. doi:10.1001/archpsyc.60.8.837
Cuijpers, P., & Schuurmans, J. (2007). Self-help interventions for anxiety disorders: an overview. Current Psychiatry Reports, 9, 284-290.
Eng, H. & Ulvund, S. E. (2016). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket Grønne tanker – glade barn. Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.
Frisina, P. G., Borod, J. C., & Lepore, S. J. (2004). A meta-analysis of the effects of written emotional disclosure on the health outcomes of clinical populations. Journal of Nervous and Mental Disease, 192, 629-634.
Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S., Richards, D., Gilbody, S., & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, 1217-1228. doi:10.1017/s0033291707000062
Haugland, B. S.-M., Mauseth, T., & Raknes, S. (2011). Psykologisk førstehjelp – utvikling, spredning og evaluering av et psykologisk verktøy for barn og unge. Retrieved from http://solfridraknes.no/filer/PF_rapport_ferdig_1.pdf:
Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M.-B., . . . Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46, 438-447. doi:10.1097/chi.0b013e31803062bf
Holth, I. K., & Madsen, O. J. (2013). Canned Therapy – A case study of the self-help toolkit Psykologisk førstehjelp as a normative discourse Matrix, 30.
Kahneman, D., & Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. Psychological Review, 93, 136-153. doi:10.1037/0033-295X.93.2.136
Lundby, G. (1998). Historier og terapi. Oslo: Tano Aschehoug.
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2019). Kriterier for prosedyrer og vurdering og klassifisering av tiltak (2. utgave, v. 2.1). Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.
Meads, C., & Nouwen, A. (2005). Does emotional disclosure have any effects? A systematic review of the literature with meta-analyses. International Journal of Technology Assessment Health Care, 21, 153-164.
Mykletun, A., Knudsen, A. K., & Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Retrieved from Oslo; Nydalen:
Neil, A. L., & Christensen, H. (2009). Efficacy and effectiveness of school-based prevention and early intervention programs for anxiety. Clinical Psychology Review, 29, 208-215. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2009.01.002
Neumer, S.-P., & Eng, H. (2013). Beskrivelse og vurdering av tiltaket Psykologisk førstehjelp. In M. Martinussen. (Ed.), Ungsinn, tiltak nr. 13.
Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp for barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp for ungdom. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Raknes, S., Dyregrov, K., Pallesen, S., Hoffart, A., Stormyren, S., & Haugland, B. S.-M. (2017). A pilot study of a low-threshold, low-intensity cognitive behavioral intervention for traumatized adolescents. Scandinavian Psychologist, 4.
Raknes, S., & Haugland, B. S.-M. (2013). Veileder for førstelinjen. Psykologisk førstehjelp. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Skogen, J. C., Smith, O. R. F., Aarø, L. E., Siqveland, J., & Øverland, S. (2018). Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. [Mental health among children and adolescents. Health-promoting and preventive public health interventions. A summary of evidence about effects.]. Retrieved from Folkehelseinstituttet, 2018:
UniResearchAS. (2013a). Frykt & røde og grønne tanker – Psykologisk førstehjelp.
UniResearchAS. (2013b). Like or not – Psykologisk førstehjelp.
UniResearchAS. (2013c). Psykologisk førstehjelp – opplæringsfilm (film).
UniResearchAS. (2013d). Å prøve og feile – Psykologisk førstehjelp.
van Boeijen, C. A., van Balkom, A. J., van Oppen, P., Blankenstein, N., Cherpanath, A., & van Dyck, R. (2005). Efficacy of self-help manuals for anxiety disorders in primary care: a systematic review. Family Practice, 22, 192-196. doi:10.1093/fampra/cmh708
White, M., & Epston, D. (1990). Narrative means to therapeutic ends. New York: Norton.
Wilson, E. A. H., & Wolf, M. S. (2009). Working memory and the design of health materials: A cognitive factors perspective. Patient Education and Counseling, 74, 318-322. doi:https://doi.org/10.1016/j.pec.2008.11.005
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2020 Lene-Mari Potulski Rasmussen, Simon-Peter Neumer
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
