Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: De Utrolige Årene Universalprogrammet (1. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7587Emneord (Nøkkelord):
forebygge atferdsvansker, Universalforebyggende, Kunnskapsoppsummering, sosial kompetanse, emosjonell kompetanse, barn, foreldreSammendrag
Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering av effektene på De Utrolige Årenes universalprogram Oppmerksomme og utviklingsstøttende foreldre (DUÅ Universal) i Norden. DUÅ Universal er et universalforebyggende program som gis til foreldre, for å forebygge atferdsvansker og styrke sosial og emosjonell kompetanse hos barn i alderen 2 til 6 år. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU Nord), er tiltaksleverandør i Norge og har det nasjonale ansvaret for å gi opplæring i programmet. DUÅ Universal er et av flere programmer i DUÅs programserie som er opprinnelig utviklet i USA (www.incredibleyears.com).
Metode: DUÅ Universal er vurdert og klassifisert i henhold til Ungsinn sine kriterier og prosedyrer for beskrivelse av tiltaket, samt en oppsummering av effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Det ble gjort litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Søket resulterte i tre artikler basert på en norsk effektstudie som ble inkludert. I tillegg er det innhentet informasjon om DUÅ Universal gjennom dokumentasjon fra tiltaksleverandør (deriblant manual, veiledere og annet materiell). Denne kunnskapsoppsummeringen er begrenset til det universalforebyggende tiltaket.
Resultater: DUÅ Universal er godt beskrevet i flere dokumenter blant annet gjennom en detaljert manual. Det foreligger en norsk studie som undersøker effekten av tiltaket på atferdsvansker blant barna, og foreldrepraksis og foreldrekompetanse. Studien hadde et randomisert kontrollert design med oppfølging ved oppstart, etter endt tiltak, og ved 1 og 4 år. Studien er av god forskningsmetodisk kvalitet. DUÅ Universal synes å gi en umiddelbar bedring i begynnende tegn på atferdsvansker ved endt tiltak, sammenlignet med kontrollgruppen. Det er ingen forskjell ved oppfølging på 1 og 4 år, men kan forstås slik at DUÅ Universal gir en raskere bedring for barna. Oppfølgingsstudien har dokumentert vedvarende effekt på positiv oppdragelsespraksis blant foreldrene over 4 årsperioden. Foreldrene i tiltaksgruppen rapporterte også gjennomgående om mindre bruk av røffe disiplineringsstrategier ved de enkelte måletidspunktene. I tillegg viste studien økt tilfredshet blant foreldre i foreldrerollen ved endt tiltak og 1 år, og mestringsfølelse ved endt tiltak og 4 år. Det er ikke undersøkt effekter på andre sentrale utfallsmål for programmet slik som barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. Tiltaket vurderes å ha tilfredsstillende systemer for å sikre implementeringskvalitet.
Konklusjon: Basert på Ungsinn sine kriterier klassifiseres DUÅ Universal på evidensnivå 4 – tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. Dette til tross for at det mangler langtidseffekter for det som er hovedmålsettingene med programmet for barna.
Referanser
Bandura, A. (1977). Social learning theory. New York, NY: General Learning Press.
Bingham, C. R., Stemmler, M., Petersen, A. C., & Graber, J. A. (1998). Imputing missing data values in repeated measurement within-subjects designs. Methods of Psychological Research, 3(2), 131–155.
Bowlby, J. (1969). Attachment and loss: Volume I. Attachment (2. utg.). New York, NY: Basic Books.
Bronfenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: Experiments by nature and design. Cambridge, MA: Harvard University Press.
Fossum, S., Handegård, B. H., & Drugli, M. B. (2017). The Incredible Years Teacher Classroom Management Programme in kindergartens: Effects of a universal preventive effort. Journal of Child and Family Studies, 26, 2215–2223.
Hukkelberg, S., Tømmerås, T., & Ogden, T. (2019). Parent training: Effects beyond conduct problems. Children and Youth Services Review, 100, 405–414.
Kleinke, K., Stemmler, M., Reinecke, J., & Lösel, F. (2011). Efficient ways to impute incomplete panel data. AStA Advances in Statistical Analysis, 95(4), 351–373.
Leijten, P., Gardner, F. E. M., Landau, S., Harris, V., Mann, J., Hutchings, J., Beecham, J., Bonin, E.-M., & Scott, S. (2018). Research review: Harnessing the power of individual participant data in a meta-analysis of the benefits and harms of the Incredible Years parenting program. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 59, 99–109.
Leijten, P., Dishion, T. J., Thomaes, S., Raaijmakers, M. A. J., & Matthys, W. (2015). Bringing parenting interventions back to the future: How randomized microtrials may benefit parenting intervention efficacy. Clinical Psychology: Science and Practice, 22(1), 47–57.
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W.-T. (2016). Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (2. utg.). Tromsø: Universitetet i Tromsø.
Maxwell, S. E., Kelley, K., & Rausch, J. R. (2008). Sample size planning for statistical power and accuracy in parameter estimation. Annual Review of Psychology, 59, 537–563.
Mørch, W.-T., Gammelsæter, S., & Brunborg, B. (2017). De Utrolige Årene, foreldreprogrammene: En evidensbasert programserie for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn. I H. Eng, S. K. Ertesvåg, I. Frønes, & J. Kjøbli (Red.), Den krevende foreldrerollen: Familiestøttende intervensjoner (s. 109–129). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Patterson, G. R. (1982). Coercive family process. I: A social learning approach, Volume 3. Eugene, OR: Castalia Publishing Company.
Reedtz, C. (2012). Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(12), 1174–1179.
Reedtz, C. (2016). Evaluating a shortened version of the Incredible Years (IY) basic programme in a non-clinical community sample. Lest 24. mai, 2018, på https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT02850510.
Reedtz, C., Bertelsen, B., Lurie, J., Handegård, B. H., Clifford, G., & Mørch, W. T. (2008). Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI): Norwegian norms to identify conduct problems in children. Scandinavian Journal of Psychology, 49(1), 31–38.
Reedtz, C., Handegard, B. H., & Mørch, W.-T. (2011). Promoting positive parenting practices in primary pare: Outcomes and mechanisms of change in a randomized controlled risk reduction trial. Scandinavian Journal of Psychology, 52(2), 131–137.
Reedtz, C., & Klest, S. K. (2016). Improved parenting maintained four years following a brief parent training intervention in a non-clinical sample. BMC Psychology, 4(1), 43.
Reyno, S. M., & McGrath, P. J. (2006). Predictors of parent training efficacy for child externalizing behavior problems - A meta-analytic review. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 47(1), 99–111.
Rose, G. (1981). Strategy of prevention: Lessons from cardiovascular disease. British Medical Journal, 282, 1847–1851.
Sterba, S. K. (2017). Partially nested designs in psychotherapy trials: A review of modeling developments. Psychotherapy Research, 27(4), 425–436.
Webster-Stratton, C. (2012a). Collaborating with parents to reduce children’s behavior problems: A book for therapists using the Incredible Years programs. Seattle, WA: Incredible Years Press.
Webster-Stratton, C. (2012b). Oppmerksomme og utviklingsstøttende foreldre: Et universalprogram. Seattle, Washington: The Incredible Years.
Webster-Stratton, C. (2013). Utrolige småbarn: En veileder til småbarnets oppdagelsesferd i livet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Webster-Stratton, C. (2015). De utrolige årene: En foreldreveileder. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Webster-Stratton, C., & Taylor, T. K. (1998). Adopting and implementing empirically supported interventions: A recipe for success. I A. Buchanan (Red.), Parens and children - What works? (s. 127–160). Aldershot: Ashgate Publishing.
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2019 Filip Drozd, Ketil Lenert Hansen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
