Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Edinburgh-metoden

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/25.7654

Emneord (Nøkkelord):

screeningverktøy, forebygge depresjon, forebygge, depresjon, mødre, små barn

Sammendrag

Dette er ikke den nyeste artikkelen om dette tiltaket. Oppdatert artikkel:  https://doi.org/10.7557/25.7602

 

Innledning: Edinburgh-metoden er systematisk bruk av screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og oppfølging av de med moderate plager gjennom støttesamtaler. Tiltaket har til hensikt å forebygge depresjon hos mødre, samt å redusere risikoen for negative konsekvenser av mors depresjon for barnet. Tiltaket implementeres i Norge av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).

Beskrivelse av tiltaket: Edinburgh-metoden tilbys gravide og nybakte foreldre. De kvinnene som viser milde til moderate symptomer på depresjon gjennom screeningen får tilbud om 1-4 støttesamtaler. Målsetningen med støttesamtalene er å lette kvinnenes depresjonssymptomer og redusere varigheten av fødselsdepresjoner for derigjennom å trygge kvinnen i hennes morsrolle, øke hennes sensitivitet og glede over barnet og hindre negative konsekvenser for barnet av mors depresjon.

Evaluering og erfaringer med tiltaket: Effekten av Edinburgh-metoden er evaluert i en norsk effektstudie. Forskningsspørsmålet var om støttesamtalene ville redusere depressive symptomer hos kvinnene. I alt 164 kvinner deltok i intervensjonsgruppen. Disse ble sammenlignet med 64 kvinner en nabokommune som fikk vanlig oppfølging. Innsatsen overfor intervensjonsgruppen varierte fra 1-7 støttesamtaler. Resultatene viste en signifikant forskjell mellom gruppene med en større reduksjon av depressive symptomer i intervensjonsgruppen enn i sammenlikningsgruppen. Ingen variabler knyttet til barnets utvikling eller samspill mellom mor og barnet ble undersøkt i disse studiene. Tilsvarende resultater finnes fra internasjonale studier på liknende intervensjoner.

Ungsinnpanelets klassifisering: Ungsinns klassifisering av tiltaket forutsetter at tiltaket implementeres og utføres slik det er dokumentert i den norske evalueringen av tiltaket. Klassifiseringene er videre gjort med utgangspunkt i funn knyttet til målsetningen om å redusere mødres depressive symptomer, ikke knyttet til målsetningen om å styrke mor-barn samspillet. EPDS klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak med dokumentasjonsgrad 3.

Referanser

Berle, J. Ø., Aarre,T. F., Mykletun, A., Dahl, A. A. & Holsten, F. (2003). Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh postnatal depression scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. Journal of Affective Disorders,76,151-156. doi: 10.1016/S0165-0327(02)00082-4

Braarud, H. C. (2010). Samspill mellom to måneder gamle spedbarn og omsorgsgiver. Er spedbarnet en aktiv samspillspartner? I V. Moe, K. Slinning, & M. B. Hansen, (red). Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 142-144). Oslo: Gyldendal akademisk.

Cooper, P. J, Murray, L., Wilson, A., & Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression: 1. Impact on maternal mood. British Journal of Psychiatry, 182, 412-419. doi: 10.1192/bjp.02.177

Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Schei, B., & Opjordsmoen, S. (2001). The Edinburgh postnatal depression scale: Validation in a Norwegian community sample. Nordic Journal of Psychiatry, 55, 113-117. Eberhard-Gran, M. & Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel (s. 9). Folkehelseinstituttet. ISBN: 978-82-8082-208-6.

Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Opjordsmoen, S. & Samuelsen, S.O. (2001). Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 4, 243–249. doi: 10.1111/j.1600-0447.2001.00187.x

Glavin, K., Smith, L., Sørum, R., & Ellefsen, B. (2010). Supportive counselling by public health nurses for women with postpartum depression. Journal of Advanced Nursing, 66, 1317-1327. Doi: 10.1111/j.1365-2648.2010.05263.x

Glavin, K., Smith, L., Sørum, R., & Ellefsen, B. (2010). Redesigned community postpartum care to prevent and treat postpartum depression in women – a one-year follow-up study. Journal of Clinical Nursing, 21-22, 3051–3062. doi: 10.1111/j.1365-2702.2010.03332.x

Holden, J. M., Sagovsky, R., & Cox, J. (1989). Counselling in a general practice setting: Controlled study of health visitor intervention in treatment of postnatal depression. British Medical Journal, 298, 223-226.

Holme, H., Slinning, K. & Hansen, M.B. (2010). OSS i Glåmdal (Oppdage-Støtte-Samarbeide). Sykepleien, 98, 52-55.

Holme, H., Slinning, K., Hansen, M. & Haug, A. (2010). Implementeringsarbeid på tvers av kommunegrenser, forvatningsnivå og faggrupper. I V. Moe, K. Slinning,& M. B. Hansen (red). Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 545-559). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lindberg, A. (2010). Tidlig intervensjon: terapeutisk arbeid med mor og barn. I V. Moe, K. Slinning, & M. B. Hansen, (red). Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 678-679). Oslo: Gyldendal akademisk.

Morell, C. J., Warner, R., Slade, P., Dixon, S., Walters, S., & Brugha, T. Psychological interventions for postnatal depression: cluster randomised trial and economic evaluation. The PoNDER trial. Health Technology Assessment 2009; 13(30). doi: 10.3310/hta13300

Murray, L., Cooper, P.J., Wilson, A. & Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression: 2. Impact on the mother-child relationship and child outcome. British Journal of Psychiatry, 182, 420-427. doi: 10.1192/bjp.02.178

Murray, L., & Cooper, P. (1996). The impact of postpartum depression on child development. International Review of Psychiatry, 8, 55-63. doi: 0954-0261/96/010055-09

Slinning, K., & Eberhard-Gran, M. (2010). Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I Moe, V., Slinning, K. og Hansen, M.B (red). Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s 331). Oslo: Gyldendal akademisk.

Van-Doesum, K. T. M, Hosman,-C. M. H., & Riksen-Walraven J. M.(2005). A Model-Based Intervention for depressed mothers and their infants. Infant Mental Health Journal, 26, 157-176. doi: 10.1002/imhj.20037

Van-Doesum, K. (2007). An early preventive intervention for depressed mothers and their infants, its efficacy and predictors of maternal sensitivity. Doctoral Dissertation. Radboud University Nijmegen.

Illustrasjonsfoto. Et nytfødt barn med øynene lukket.

Nedlastinger

Publisert

2012-03-20

Hvordan referere

Reedtz, C. (2012). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Edinburgh-metoden. Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 4(1). https://doi.org/10.7557/25.7654

Utgave

Seksjon

Panelvurderte artikler