Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Jentesnakk

Forfattere

  • Marit Hafting Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

DOI:

https://doi.org/10.7557/25.7718

Emneord (Nøkkelord):

universalforebyggende, helsefremmende, helsefremmende tiltak, rusforebyggende, venninnerelasjon

Sammendrag

Innledning: Jentesnakkmetoden blir omtalt som et universalforebyggende og helsefremmende tiltak der rusforebygging blir fremhevet som et overordnet mål. Eksplisitte delmål er å øke jenters forutsetninger for å skape og ta vare på gode venninnerelasjoner og å ta egne valg. Tiltaket tilbys til jenter i alderen 12-18 år. Jentesnakk er beskrevet i håndboka ”Mer jentesnakk – Hvordan og hvorfor jobbe med jenter i gruppe?”. Borgestadklinikken tilbyr opplæring i metoden.

Beskrivelse av tiltaket: Intervensjonen består av 8-10 ukentlige gruppesamlinger for grupper med 6-8 jenter. Samlingene ledes av to gruppeledere og kan arrangeres av tjenester som helsestasjons- og skolehelsetjeneste, skole, barnevern etc. Gruppesamlingene har et overordnet tema for hver gang, og har en struktur som sikrer en fast ramme. Aktuelle tema er vennskap, selvtillit, kropp, mobbing, seksualitet og rus. Øvelser og aktiviteter tilpasset temaene er bærende elementer i samlingene.

Evaluering av tiltaket: Det er ikke utført effektstudier på Jentesnakk. Den første versjonen av Jentesnakk ble evaluert ved hjelp av deltakende observasjon kombinert med intervju og spørreskjema. Hovedkonklusjonen fra denne evalueringen var at både jentene selv og gruppelederne opplevde at kommunikasjonen mellom jentene i gruppene ble bedre, de utviklet vennskap og reflekterte over hva vennskap kan være. Jentene viste også at de hadde større tro på seg selv, viste glede over å uttrykke egne meninger og stå opp for dem. Evaluerer utviklet lister over forbedringstiltak som er innarbeidet i den nye versjonen av Håndboka.

Ungsinnpanelets klassifisering: Metoden klassifiseres som et potensielt virksomt tiltak på evidensnivå 1.

Referanser

Bryni A et al (2007). Rusmidler i Norge 2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Byrèus, K. B. (2001). Grus og Glitter 2 – för tjeigrupper. Stockholm: KSAN Kvinneorganisationernas Samarbeidsråd i Alkohol och Narkotikafrågor www.ksan.se.

Byrèus-Hagen. (1998), Stormens öga – om självstendighet og beroende. Stockholm: KSAN Kvinneorganisationernas Samarbeidsråd i Alkohol og Narkotikafrågor www.ksan.se

Duckert, H, Lossius, K., Ravndal, E., & Sandvik, B. (2008). Kvinner og alkohol. Oslo: Universitetsforlaget.

Frønes, I. (2006). De likeverdige: om sosialisering og de jevnaldrenes betydning. Oslo: Gyldendal akademisk.

Henriksen, A. E., Sørensen, S., Thommessen, H. (2009). Mer Jentesnakk! Hvorfor og hvordan jobbe med jenter i gruppe? Skien: Kompetansesenter rus – region sør

Henriksen, A. E., & Thommessen, H. (2006). Jentesnakk – en håndbok i hvordan jobbe med jenter i gruppe. Skien: Kompetansesenter rus – region sør

Krogh, H. (2009). ”Jeg fikk si akkurat det jeg ville rett fra hjertet og det var best.” En evaluering av jentesnakkmetoden. Skien: Kompetansesenter rus – region sør

Lossius, K. (2010). ”Ja, visst er det forskjell på jenter og gutter” – om kjønn, rus og forebygging. lastet ned 9.mars 2010 fra http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_1036/hParent_1/hDKey_1

Taksdal, A. (1995) Kvinnerettet rusbehandling. Rapport fra prosjektet ”Evaluering av kvinnerettede tiltak i rusmiddelsektoren” Oslo: Rusmiddeldirektoratet/ Sosial og helsedepartementet

Törnblom, M. (2007). Selvfølelse nå. Oslo: Pantagruel.

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Oslo: Tapir.

Illustrasjonsfoto. Fire jenter som smiler og ser i kameraet.

Nedlastinger

Publisert

2010-04-13

Hvordan referere

Hafting, M. (2010). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Jentesnakk. Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 2(1). https://doi.org/10.7557/25.7718

Utgave

Seksjon

Panelvurderte artikler