Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Glennes foreldreprogram: Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser (1. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/j8nst664Emneord (Nøkkelord):
Kunnskapsoppsummering, Autismespekterforstyrrelser, Foreldreveiledning, GruppetiltakSammendrag
Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effekten av Glennes foreldre-porgram til foreldre som har barn eller ungdom med autisme i skolealder. Foreldreveiledningsprogrammet baserer seg på veiledningsprogrammet "De utrolige årene" og anvendt atferdsanalyse, hvor det er gjort autismespesifikke tilpasninger i forståelsen av hva som kan utløse, forsterke og opprettholde atferdsproblemer i foreldre-barn samspillet. Tiltaket er et manualbasert gruppetiltak der foreldre deltar over tolv ukentlige økter. I tillegg tilbys også en repetisjonssamling. Det overordnede målet er å styrke positiv samhandling mellom foreldre og barn for å forebygge atferdsproblemer. Tiltaket er utviklet og eies av Glenne regionale senter for autisme ved Sykehuset i Vestfold som gir opplæring og veiledning av gruppeledere i tiltaket.
Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt om evidens i internasjonale kunnskapsdatabaser samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og andre norske studier om tiltaket.
Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Tiltaket er god beskrevet i manual og annet materiell, og har en god teoretisk begrunnelse. Det har samlet sett god implementeringskvalitet, men mangler spesifisering av hvordan etterlevelse av kjernekomponenter i tiltaket kan sikres. Litteratursøket identifiserte 13 artikler. Fire ble inkludert og kategorisert som andre norske evalueringer da de ikke var av den forskningsmetodiske kvaliteten for å vurderes som effektstudie.
Konklusjon: Siden det ikke foreligger en studie av høy nok metodisk kvalitet, kan vi ikke vurdere om tiltaket har effekt. God teoretisk forankring understøtter at det kan være virksomt, men det må undersøkes i en fremtidig effektstudie.
Glennes foreldreprogram klassifiseres på evidensnivå 2 - Teoretisk begrunnende tiltak.
Referanser
Abidin, R. R. (1995). Parenting Stress Index. Professional Manual. (3 ed.) Odessa, FL: Psychological Assessment Resources. Norsk versjon tilgjengelig gjennom Hogrefe Norge AS.
Aman, M. G., & Singh, N. N. (2017). Aberrant behavior checklist manual. Slosson Educational Publishers.
American Psychiatric Association (2022). Diagnostic and statistical manual of mental disorders. Fifth edition. Text revision. DSM-5-TR. Washington.
Bowlby, J. (1980). Attachment and loss: Sadness and depression. Hogarth Press.
Enea, V., & Rusu, D. M. (2020). Raising a Child with Autism Spectrum Disorder: A Systematic Review of the Literature Investigating Parenting Stress. Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities, 13(4), 283–321. https://doi.org/10.1080/19315864.2020.1822962
Eyberg, S. & Pincus, D. (1999). Eyberg ChildBehavior Inventory & Sutter-Eyberg Student Behavior Inventory-Revised: Professional Manual. Odessa, FL: Psychological Assessment Resources; Norsk versjon tilgjengelig gjennom Hogrefe Norge AS.
Lian, T. (2007). Sluttrapport. Foreldreveiledningsprosjekt. Sykehuset i Vestfold. Glenne regionale senter for autisme
Folkehelseinstituttet (2025). Temautgave av Folkehelserapporten 2025: Barn og unges psykiske helse. Lastet ned fra. https://www.fhi.no/he/fr/barn-og-unges-psykiske-helse/?term=
Glenne regionale senter for autisme (2022). Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser. Manual for gruppeledere. Sykehuset i Vestfold
Halvorsen, M.B., Kildahl, A.N., Kaiser, S., Axelsdottir, B., Aman, M. G., & Helverschou, S. B. (2025a) Applicability and Psychometric Properties of General Mental Health Assessment Tools in Autistic People: A Systematic Review. Journal of Autism and Developmental Disorders 55, 1713–1726. https://doi.org/10.1007/s10803-024-06324-3
Halvorsen, M.B., Heiervang, E. R., Mathiassen, B., Aman, M. G., Kaiser, S., & Heverschou, S. B. (2025b). Assessment of Anxiety and Behavior Disorders among Autistic Children and Youths with Intellectual and Developmental Disabilities, Research in Autism Spectrum Disorders, https://doi.org/10.1016/j.reia.2025.202550
Haugen, M. (2020). «Vi kom alene, men vi dro ikke alene». En kvalitativ undersøkelse om hvordan foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse opplever å delta i gruppebasert veiledning, VID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslo. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2676872/Haugen%20Merete.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Helverschou, S.B. (2022). Autisme: Kjennetegn, forekomst og historikk. I Helverschou S.B. (red). Autisme og mental helse (kapittel 1. s.15–30). Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-55225-8
Henriksen, V. (2015). Evaluering av foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF. https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/bitstream/handle/11250/276812/14-02800-3%20Masteroppgave%20Vegard%20Henriksen.pdf%20215743_1_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Hukkelberg, S. & Torsheim, T. (2020). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: De Utrolige Årene (DUÅ): Foreldreprogram for Førskolebarn (3–6 år) og Skolebarn (6–12 år) (2.utg.). Ungsinn, 2:4.
Lai, M.-C., Kassee, C., Besney, R., Bonata, S., Hull, L., Mandy, W., Szatmari, P …Ameis, S. H. (2019). Prevalence of co-occuring mental health diagnoses in the autism population: a systematic review and meta-analysis. Lancet Psychiatry, 6, 819–829.
Leaf, J.B., Cihon, J.H., Ferguson, J.L., Weinkauf, S.M. (2017). An Introduction to Applied Behavior Analysis. In: Matson, J. (eds) Handbook of Childhood Psychopathology and Developmental Disabilities Treatment. Autism and Child Psychopathology Series. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-319-71210-9_3
Lian, T. (2007). Sluttrapport Foreldreveiledningsprosjekt. Glenne, Regionalt senter for autisme. Psykiatiren i Vestfold HF.
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W.-T. (2019). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. https://ungsinn.no/wp-content/uploads/2019/07/Ungsinn_kriterier_screen_2019-V2.1.pdf
Norges offentlige utredninger (2020). Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom. Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2020:1. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-1/id2689221/?ch=1
Olsen, K. (2009). Erfaringer fra ett veiledningsprogram: for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser, Høgskolen i Bodø. https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/141693/Olsen_Kathrin.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Pan, P. Y., Bölte, S., Kaur, P., Jamil, S., & Jonsson, U. (2021). Neurological disorders in autism: A systematic review and meta-analysis. Autism, 25(3), 812–830. https://doi.org/10.1177/1362361320951370
Patterson, G. R., Reid, J. B., & Dishion, T. J. (1992). Antisocial boys (Vol. 4). Castalia Pub Co.
Sáez-Suanes, G. P., & Álvarez-Couto, M. (2022). Factors associated with quality of life in adults with autism spectrum disorder: A systematic review. Review Journal of Autism and Developmental Disorders, 9(3), 307–319. https://doi.org/10.1007/s40489-021-00254-x
Ytterligere filer
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Marianne Berg Halvorsen, Sabine Kaiser
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
Hvordan referere
