Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Barnas Time
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7661Emneord (Nøkkelord):
familieorientert tiltak, barn, ungdom, foreldre med problemer, foreldre, foreldre med rusproblemerSammendrag
Innledning: Barnas Time er et familieorientert tiltak der primærmålgruppe er barn fra ca. 2 år til 18 år, som har foreldre med psykiske og/eller rusproblemer. Det overordnede målet er å redusere aktuelt stress og framtidig sykelighet hos en risikogruppe. Barnas Time er utviklet av Britt Helen Haukø og andre medarbeidere ved Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos.
Beskrivelse av tiltaket: Metoden er primært tenkt å gjennomføres i en helsetjeneste der forelderen er pasient (psykisk helsevern/rustjenester). Tiltaket består av 3-4 samtaler om barnets/barnas situasjon der målene er å informere, skape forståelse og mestring, kartlegge eventuelle behov, og motivere for ytterligere tiltak der det er behov for det. Innhold, omfang og gjennomføring tilpasses individuelt til pasientens problematikk, barnets livssituasjon, og spørsmål som opptar barnet og pasienten.
Evaluering og erfaringer med tiltaket: Det foreligger ingen effektstudier på barnas Time. Tiltakseier har gjennomført etterundersøkelse med intervju av barn og foreldre i åtte familier som har gjennomført tiltaket, og en kunnskapsundersøkelse blant polikliniske behandlere.
Tiltaket er utviklet i spesialisthelsetjenesten, og i all hovedsak utprøvd ved akutt og allmenpsykiatrisk sengepost. Barnas Time benyttes i psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag HF.
Ungsinnpanelets klassifisering: Tiltaket er systematisk beskrevet, rasjonale for tiltaket er basert på litteraturgjennomgang og allment akseptert teori, og det er gjort kvalitative evalueringer av tiltaket i Norge. Barnas Time klassifiseres som et sannsynlig virksomt tiltak på evidensnivå 2.
Referanser
Aamodt, L., & Aamodt, I. (2005). Tiltak for barn av psykisk syke. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Region Øst og Sør.
Antonovsky, A. (2005). Helsans mysterium. Stockholm: Natur och kultur.
Beardslee, W., Swatling, S., Hoke, L., Rothberg, P., van de Velde, P., Focht, L., & Podorefsky, D. (1998). From cognitive information to shared meaning: Healing principles in prevention intervention. Psychiatry, 61, 112–129.
Beardslee, W. R., Versage, E., & Gladstone, T. (1998). Children of affectively ill parents: A review of the past 10 years. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 37, 1134‐1141.
Borge, A. I. H. (red.) (2007). Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Focht-Birkerts, L., & Beardslee, W. (2000). A child’s experience of parental depression: Encouraging relational resilience in families with affective illness. Family Process, 39, 417–434.
Goodman, S., & Gotlib, I. (1999). Risk for psychopathology in the children of depressed mothers: A developmental model for understanding mechanisms of transmission. Psychological Review, 106, 458–490.
Haukø, B. (2010). ”Snakk med oss om barna” Psykisk syke foreldres opplevelser av egen foreldrefungering og barnas situasjon og tilbudet Barnas Time i voksenpsykiatrien. Namsos: Høgskolen i Nord Trøndelag.
Haukø, B., & Brattås, M.D. (2009). Sluttrapport Implementering av Barnas Time i Psykiatrisk klinikk Helse Nord-Trøndelag. Sykehuset Namsos.
Haukø, B. &, Stamnes, J. (2009a) Barnas Time. En temafokusert barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Haukø, B. & Stamnes, J. (2009b). Det hjelper å snakke med barna. Sykepleien, 97, 32-35. DOI: 10.4220/sykepleiens.2009.0084
Haukø, B., & Stamnes, J. (2009c). To what extent do therapists involve children in the treatment of mentally ill parent(s)? Upublisert manuskript.
Haukø, B. og Stamnes, J. (2009). Opplevd effekt av Barnas Time, Spesialpedagogikk, 6, 22-27.
Hall, A. (2004). Parental psychiatric disorder and the developing child. I M. Göpfert, J. Webster, & M. Seeman (red.), Parental psychiatric disorder. Distressed parents and their families (s. 22–49). Cambridge: University Press.
Jaffe, S., Caspi, A. , Moffitt, T. , Polo-Tomas, M. , & Taylor, A. (2007). Individual, family, and neighborhood factors distinguish resilient from non-resilient maltreated children: A cumulative stressor model. Child Abuse & Neglect, 31, 231–253.
Kinge, E. (2007). Barnesamtaler. Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lazarus, R., & Folkman, S. (1984). Stress appraisal, and coping. New York: Springer Publishing Company.
Rutter, M.(1993). Resilience: Some conceptual considerations. Journal of Adolescent Health, 14, 626–636.
Rutter, M., & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: Effects on children. Psychological Medicine, 14, 853–880.
Stamnes, J., & Haukø, B. (2009) Children’s Forum An Interview with Eight Children, Steinkjer: Nord-Trøndelag University College, Report no 60.
Stamnes, J., & Haukø, B. (2007a). Små hoder under stort press. Sykepleien, 95, 68-70.
Stamnes, J., & Haukø, B. (2007b). Opplevd stress av barn til psykisk syke – kan noe gjøres? Spesialpedagogikk, 6, 10-17.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2012 Tormod Rimehaug
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
