Kommunale næringsfond - framtida til virkemiddelet. Hva mener kommunene?

Abstract

Denne rapporten baserer seg på en undersøkelse gjort blant over 200 norske kommuner i 1999. Problemstillingene er knyttet til hvilken finansieringsform og hvilket forvaltningsnivå som er mest hensiktsmessig for kommunale næringsfond.

Vi finner at norske kommuner ønsker at kommunale næringsfondsmidler bør øremerkes. Vi argumenterer for øremerking eller lovstyring for å sikre bedriftene i distriktene stabile rammevilkår. Vi argumenterer også for mindre regelstyring for å sikre blant annet evnen til lokal tilpasning.

Et stort flertall ønsker at næringsfondsmidlene skal gå til kommunen som i dag og ikke utelukkende til et regionalt (interkommunalt) nivå. Samtidig ser mange kommuner behovet for interkommunalt samarbeid for næringsutvikling. Det ser vi når 1/3 av kommunene kan tenke en blandet løsning, der noen midler går til kommunen og andre til et regionalt organ. Vi finner sterke argumenter mot regionnivået; fordi det har en svak tradisjon og at eksisterende regelverk kan sikre at ekstemaliteter blir ivaretatt. Vi argumenterer derimot for å skille veilednings-og innvilgningsfunksjonen. Prosjektorganisering presenteres som en mulig løsning.

English summary

This report is based upon about 200 interviews addressed to Norwegian municipalities. The research questions are linked to find the best financial structure and level of administration for the Municipal Economic Development Funds.

The majority of the municipalities desires earmarked fonds. We argue that earmarked fonds or legislation is necessary to ensure stable conditions for enterprises. We also argue that fewer rules will make the necessary local adaptation.

A vast number of the municipalities desire the fonds to be transferred to the single municipality as done today. At the same time, many municipalities regard inter-municipal co-operation to be important. One third of the municipalities regard a split solution, were fonds are transferred to the single municipality and to an inter-municipal - regional actor as a favourable option. We argue against the introduction of a regional (inter-municipal) level due to lack of tradition. We recognise that today' s rules may have been designed also considering external effects. On the other hand we argue for dividing to fonctions; advisory services and to grant enterprise projects. Project organisation is seen as on possible solution.