I arbeidspakken «Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor» har forskerne ut fra ulike perspektiver undersøkt hvordan ansatte på NAV-kontor opplever og vurderer sitt handlingsrom for å komme fram til formålstjenlige løsninger i sitt brukerrettede arbeid. For å belyse ulike områder og implikasjoner for handlingsrom forskerne utarbeidet til sammen sju vitenskapelige arbeider. To vitenskapelige artikler er publisert i et norsk tidsskrift (Tidsskrift for velferdsforskning), mens et større komparativt arbeid er publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift (European Journal of Comparative Law and Governance). Fire arbeider vil inngå i en antologi i regi av forskningsprosjektet Arbeidsinkludering, læring og innovasjon i NAV (ALIN)[1].

De vitenskapelige arbeidene framviser ulike innfallsvinkler for å undersøke NAV-ansattes erfaringer og vurderinger av ulike forhold som påvirker deres profesjonelle handlingsrom i ulike deler av deres arbeid. Kort oppsummert har vårt samlede forskningsarbeid synliggjort at NAV-ansattes handlingsrom påvirkes i mange ledd av deres brukerrettede arbeid, herunder vurdering av brukeres bistandsbehov, aktivisering av unge arbeidsledige, begrunnelser av enkeltvedtak, samarbeid med andre aktører, og i møtet med utsatte grupper som ungdom og flyktninger. Videre er det synliggjort hvordan NAV-ansattes handlingsrom for skjønnsutøvelse har ulike forutsetninger og implikasjoner. Ulike forhold påvirker dette handlingsrommet, herunder hvilke velferdspolitiske føringer som gjelder, hvordan lovgivningens ordlyd og utforming fremstår, og hvilke prosedyrer, instrukser og kulturer som råder innenfor NAV som instans. Forskningsarbeidene fremviser hvordan NAVs innsats innenfor arbeidsinkludering påvirkes av og fordrer ulike kunnskaper, ferdigheter og egenskaper hos de ansatte, og handlingsrom for den enkelte til å ta i bruk sin kompetanse. Videre fremviser forskningsarbeidene hvordan borgernes rettssikkerhet

 

[1] Antologien Arbeidsinkludering og læring i NAV - med forskningsarbeider fra alle fem arbeidspakkene i UniversitetsNAV- samarbeidets forskningsprosjekt ALIN).

Archaeological survey report from fieldwork in the Hasvik area 2017. Mapping and measuring of Stone Age settlement sites with house-pits.

Balancing gender distribution in professor positions at the UiT
from 2020 onwards

Siden lenge før krigsutbruddet i 1939 har det versert påstander i skandinavisk offentlighet om russiske ekspansjonsplaner i nord. Det underliggende motivet skulle være etableringen av nye «isfrie havner» for på den måten å styrke Russlands stilling som verdensmakt. Det har hittil ikke fremkommet kilder som belegg for disse påstandene. Forskningsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945» ved UiT Norges arktiske universitet er spesielt opptatt av Nordkalottens betydning under andre verdenskrig. Sovjetunionens rolle i nord under Ribbentrop-Molotov-pakten 1939–1941, samt krigen på Litsa-fronten fram til høsten 1944 er blant de temaene forskerne på prosjektet arbeider med.

Den foreliggende utgivelsen av Nordflåtens operasjonsplaner, hentet fra Det statlige russiske marinearkiv, er den første som gir et relativt tydelig innblikk i sovjetisk sjøstrategisk tenkning og planlegging i nordvest i tiden umiddelbart før utbruddet av Vinterkrigen. Vi håper den vil representere et slags fastpunkt i vurderingen av sovjetisk krigspolitikk i regionen. Professor Rolf H. Hobson ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole tok initiativet til utgivelsen, basert på hans omfattende arkivstudier i Russland under arbeid med Norden i paktperioden 1939–1941.

Utgivelsen er et norsk-russisk samarbeidsprosjekt. Norsk deltaker i prosjektet har vært professor Sven G. Holtsmark, Institutt for forsvarsstudier, Forsvaret høgskole. Han har siden 1990-årene arbeidet med russisk sikkerhetspolitisk historie basert på særlig sovjetiske arkiver. På russisk side har dr. Pavel Petrov, leder for forskningsavdelingen ved Peterhof statlige museum og naturreservat, deltatt. Blant hans spesialfelt er Nordflåtens historie.

The landscape of civil justice has changed rapidly in very short time. The Coronavirus (Covid-19) pandemic has an impact on civil cases on a global scale that could be characterised as unprecedented. Numerous countries across the globe are facing the question how to enable courts to cope with civil cases in these strange times. Do courts proceed as usual? If not, which cases are dealt with, and how? And perhaps: will the current situation teach us something for the post-pandemic period (which we are all hoping for)?

As part of the Research Council of Norway research project no. 261760 Stone Age Demographics: multi-scale exploration of population variations and dynamics, field surveys were undertaken at Årøya, Alta municipality, Finnmark county, in week 32, 2017. 

The aim of the survey was to collect data on Stone Age settlement for the research project.

This report originated in an assignment from the Language Council of Norway to map gender variation in Bokmål and Nynorsk.

One of several archaeological reports on fieldwork conducted as part of the “Stone Age Demographics” research project ((2016) 2017–2021).

I denne folkehelseapporten presenteres nivå av helse- og risikofaktorer for sykdom i ulike levekårssoner i Tromsø kommune. Data er hentet fra den syvende Tromsøundersøkelsen 2015-16, en befolkningsundersøkelse med data fra spørreskjema, kliniske målinger og biologiske prøver fra deltakere bosatt i Tromsø kommune.

One of several archaeological reports on fieldwork conducted as part of the “Stone Age Demographics” research project ((2016) 2017–2021).

Videoartikkelen er en del av Berit Elisabeth Norbakken Solsets doktorgradsprosjekt «Kunstnerisk Utviklingsarbeid». Arbeidet gir et innblikk i tilnærming til musikk, variasjoner innenfor stil, klangestetikk og plassering i lydbildet gjennom utforskning rundt fleksibilitet i kammermusikalske settinger.

Rapporten presenterer funnene fra en utvidet brukerundersøkelse blant lærere og skoleledere i grunnskole og videregående opplæring som har gjennomført det skolebaserte og nettstøttede kompetanseutviklingsprogrammet SkoleVFL. 

Antall tysk personell fra april 1940 til mai 1945.

Forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd

Post-doktorstipendprosjekt finansiert av Norges forskningsråd

This report originated in an assignment from the Language Council of Norway.

A revised and extended version of this report is available here.