Risvåg (gnr.16/1, 176), ID7841, Hasvik k. Finnmark: Rapport fra utgravning i hus C (T15) 02. – 06. september 2019

Marianne Skandfer

doi:10.7557/7.8110

Forfattere

Marianne Skandfer UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0002-1849-4008

DOI:

https://doi.org/10.7557/7.8110

Emneord (Nøkkelord):

arkeologi, steinalder, tufter, boplass, datering, gjenbruk

Sammendrag

«Stone Age Demographics»-prosjektet undersøker demografiske mønstre, deres bakgrunn og implikasjoner i ulike skalaer. På boplasser fra steinalderen ligger tuftene i ulike høyder over havet, noe som antyder ulik alder. Tegn på gjenbruk har tidligere vært rapportert eller indikert i en rekke utgravninger av steinaldertufter i Skandinavia, men har svært sjelden vært en egen problemstilling. De tilhørende metodiske og kulturhistoriske implikasjonene har i svært liten grad vært adressert. Problemstillingen er sentral i forskningsprosjektet «Stone Age Demographics».

Lokaliteten Risvåg (ID 7841) ble opprinnelig registrert av Povl Simonsen i 1962. Flere tufter ble undersøkt i 1963. I 2016 ble 23 tufter påvist. En av de tidligere utgravde tuftene ble undersøkt høsten 2019. Målet var å avklare om og hvordan flere bruksfaser og mulig gjenbruk kan påvises arkeologisk.

Undersøkelsen i hus C (T15) la vekt på observasjon og dokumentasjon av stratigrafi. Selv med små felt til rådighet var det mulig å hente ut daterbart materiale fra flere kontekster, både i den tykke veggvollen og de tynne bosettingslaget i gulvarealet. Dateringene ble gjort på et lite antall utvalgte trekullprøver med dokumentert innbyrdes stratigrafiske plassering, slik at de utgjorde sekvenser i profilene. Dateringene av ti utvalgte prøver plasserte seg i flere separate tidsrom, som til sammen spenner over nesten to tusenår. Datering av prøver som er hentet ut i sekvenser fra sikre stratigrafiske kontekster viser seg som en god metode for å påvise både første etableringstidspunkt og gjenbruk.

For lokaliteten Risvåg som helhet kan det, på bakgrunn av resultatene fra 2019 og utgravningene i 1963, foreslås at alle husstrukturene ble anlagt nært samtidig strandlinje. Samtidig støtter undersøkelsen inntrykket av at det var vanlig med gjenbruk av eldre strukturer, gjennom flere tusen år. Høyde over havet kan dermed brukes til å datere når de ulike strukturene ble etablert, men gir ikke fullgodt svar på når, hvilke og hvor mange strukturer som var i bruk samtidig.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er foreløpig ikke tilgjengelig.

Forfatterbiografi

Marianne Skandfer, UiT Norges arktiske universitet

Professor i arkeologi, Norges Arktiske Universitetsmuseum, UMAK.

Referanser

Damm, Charlotte, Skandfer, Marianne, Jørgensen, Erlend Kirkeng, Sjøgren, Per Johan, Vollan, Kenneth Webb Berg, og Jordan, Peter (2019) Investigating long-term human ecodynamics in the European Arctic: Towards an integrated multi-scalar analysis of early and mid Holocene cultural, environmental and palaeodemographic sequences in Finnmark County, Northern Norway. Quaternary International vol. 549, s. 52 – 64. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.quaint.2019.02.032

Helberg, Bjørn Hebba (1993) Fisketeknologi som uttrykk for sosial tilhørighet. En studie av nordnorsk fiske i perioden 400 – 1700 e.Kr. Stensilserie B nr 38. Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Hood, Bryan C. og Helama, Samuli (2010) Karlebotnbakken reloaded: shifting the chronological significance of an iconic Late Stone Age site in Varangerfjord, North Norway. Fennoscandia archaeologica XXVII: 35-43.

Jørgensen, Erlend Kirkeng, Arntzen, Johan Eilertsen, Skandfer, Marianne, Llewellin, Madison, Isaksson, Sven, og Jordan, Peter (2023) Source-sink dynamics drove punctuated adoption of early pottery in Arctic Europe under diverging socioecological conditions. Quaternary Science Reviews Volume 299, 1 January 2023. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2022.107825

Møller, Jacob, og Holmeslett, Børre (1998) Sealevel Change versjon 3.51, 7. januar 1998. Strandlinjemodelleringsprogram.

Simonsen, P. (1962) Registrering i Sørøysund h. Upublisert feltrapport. Topografisk arkiv, Universitetsmuseet, UiT – Norges arktiske universitet.

Simonsen, P. (1963). Hasvåg og Risvåg, Hasvik s, Loppa pgd, Finnmark: Rapport 1963. Upublisert feltrapport. Topografisk arkiv, Universitetsmuseet, UiT – Norges arktiske universitet.

Skandfer, M. og Damm, C. (2019) Dokumentasjon av tuftefelt i Hasvik kommune, Sørøya 2016 under forskningsprosjektet «Stone Age Demographics». Feltrapport. Septentrio reports 5. https://doi.org/10.7557/sr.2019.5

Simonsen, Povl (1979) Veidemenn på Nordkalotten: Yngre steinalder og overgangen til metalltid. Hefte 3. Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Vollan, Kenneth Webb Berg (2022) Dwellings as population proxies? Identifying reuse of coastal Stone Age housepits in Arctic Norway by means of Bayesian modelling of radiocarbon dates. I: Olsen, Dag Erik Færø (red.) The Stone Age Conference in Bergen 2017. UBAS. University of Bergen Archaeological Series nr. 12, s. 13-30.