Steinaldertufter med flere bruksfaser. Rapport fra utgravning i Taborshamn, Hasvik kommune, Finnmark, 6.–16. august 2018

Sammendrag

"Stone Age Demographics"-prosjektet undersøker demografiske mønster, deres bakgrunn og implikasjoner i ulike skalaer. På boplasser fra steinalderen ligger tuftene i ulike høyder over havet, noe som antyder ulik alder. Tegn på gjenbruk har tidligere vært rapportert eller indikert i en rekke utgravninger av steinaldertufter i Skandinavia, men har svært sjelden vært en egen problemstilling. De tilhørende metodiske og kulturhistoriske implikasjonene har i svært liten grad vært adressert. Gjenbruksproblematikken er sentral i forskningsprosjektet "Stone Age Demographics". 

Lokaliteten Taborshamn ble første gang registrert i forbindelse med feltarbeid i prosjektet i 2017 og 2018, og i etterkant lagt inn i Askeladden som ID 239398. Dessverre er informasjonen fra registreringene siden fjernet i Askeladden, og en tuftelokalitet med ID 27272 er lagt inn. Lokalitetsbeskrivelsen i databasen, som er basert bare på vurdering av  LIDAR-data, er p.t. mangelfull og avgrensningen feil/for liten. Lokaliteten omfatter et stort antall nedgravde tufter fra steinbrukende tid samt en del yngre strukturer. Tuftene ligger på strandvoller i ulike høyder rundt en skjermet bukt, og spenner derfor over et lengre tidsrom. Vi vurderte strukturene som lå akkurat i overgangssonen mellom rullestein og flyvesand som særlig egnet for en arkeologisk undersøkelse som tok sikte på å bidra til problemstillinger omkring alder på og gjenbruk av steinaldertufter. 

Undersøkelsen foregikk i tre tufter på ulike høyder over havet, med felles/overlappende veggvoller. I den ene tuften ble tilnærmet hele gulvarealet undersøkt. I de to andre ble inntil en kvadratmeter undersøkt i tilknytning til sjakter som forbant alle tuftene med hverandre. Det ble lagt vekt på å søke å dokumentere stratigrafiske relasjoner og endringer innenfor og mellom strukturene. Profilbenker var et viktig hjelpemiddel. I strukturen der gulvarealet ble gravd ut ble det blant annet dokumentert flere endringer av ildsteder. Totalt 168 trekullprøver ble tatt ut, både i plan og i sekvenser i profiler i alle strukturene. 54 er treartsbestemt og 26 datert. Dateringene har et tidsspenn på 5000 år, mellom 3600 f.Kr. og 1450 e.Kr. Ved hjelp av Bayesiansk modellering kan det foreslås flere separate faser eller episoder av bruk og gjenbruk i alle strukturene, både samtidige og ikke samtidige.