Enkelt og greit?
Hvordan undervisningskompetanse vurderes ved tilsetting i vitenskapelige stillinger
DOI:
https://doi.org/10.7557/7.5338Emneord (Nøkkelord):
vurdering av pedagogisk kompetanse, undervisning, høyere utdanning, stillingsvurdering, tilsetting, vitenskapelige stillingerSammendrag
I denne rapporten sees det nærmere på hvordan undervisningskompetanse (pedagogisk kompetanse/utdanningsfaglig kompetanse) forstås, vurderes og verdsettes i forbindelse med tilsetting i førsteamanuensis- og professorstillinger ved UiT for perioden høst 2016 til vår 2018. Dette gjøres med utgangspunkt i to tilfeldig utvalgte fakultet, her benevnt som fakultet A og fakultet B. Erfaringene fra UiTs fakultet er sammenlignet med tilsvarende erfaringer fra NTNU.
Hovedkonklusjonen er at vurderingen av søkernes undervisningskompetanse følger i tradisjonelle spor og at det på dette feltet synes å ha skjedd få endringer de siste 20 årene. Vurderingene fremstår mer som korte omtaler enn reelle og begrunnede vurderinger og de vies liten plass. De sakkyndige fokuserer så å si utelukkende på omfanget av søkernes undervisning og veiledning. Også søkerne legger hovedvekten på dette.
Søkernes undervisningskompetanse tillegges liten vekt ved rangering og endelig tilsetting. Den marginale betydningen er i overenstemmelse med UiTs vage formulering om at det «skal tas hensyn til pedagogiske kvalifikasjoner» (sidestilt med mange andre ikke-vitenskapelige kvalifikasjoner). Derimot er det stor avstand mellom Kunnskapsdepartementets og universitetsledelsens ambisjoner om satsing på undervisning og det som fremkommer gjennom tilsettingsprosessen.
Erfaringene ved UiT er sammenlignet med tilsvarende erfaringer fra to fakultet (fakultet C og fakultet D) ved NTNU. Dette universitetet fremstår i sine dokumenter som noe tydeligere enn UiT når det gjelder rutiner og prosesser for vurdering av undervisningskompetansen. I motsetning til UiT har NTNU et mer bevisst forhold til hva som skal vurderes ved prøveforelesninger og intervju enn UiT.
Avslutningsvis lanseres en del forslag til hvordan vurdering av undervisningskompetanse, i lys av den nye reviderte forskriften om krav og prosedyrer for ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger, kan og bør forbedres.
Nedlastinger
Statistikk
Referanser
Allern, M. & Ekenberg, S. (2011). Egenevaluering av ordningen med pedagogiske mapper. Vedlegg til universitetsstyresak S34/11. UiT
Badersten, B. (2014). Att bedöma och belöna pedagogisk skicklighet- erfarenheter från Samhällsvetenskapliga fakulteten vid Lunds universitet. Högre utbildning, 2,2014,147-160
Bauer, H. (2012). Dogmatism in science and medicine; How dominant theories monopolize research and stifle the search for truth. CHOICE; Current Reviews for Academic Libraries, 49, 9, 1583
Berk, R.A. (2005). Survey of 12 strategies to Measure Teaching Effectiveness. International Journal of Teaching and Learning in Higher Education, 17, 1, 48-62
Bruff, D. (2007). Valuing and Evaluating Teaching in the Mathematics Faculty Hiring Process. I Notices of the AMS, 54, 10, 1308-1315
Brunsson, N. (2006). The Organization of Hypocrisy. Talk, Decisions and Actions in Organization. Liber;
Brunsson, N. (2009). Reform as Routine. Organizational Change and Stability in the Modern World. Oxford University Press.
Chalmers, D. (2011). Progress and challenges to the recognition and reward of the Scholarship of Teaching in higher education. Higher Education Research & Development, vol. 30,1 25-38. https://doi.org/10.1080/07294360.2011.536970
Danielsen, Å. (2019). Ledelse, organisering og styring av universitets-pedagogikk ved UiT i perioden 2008-2018. Erfaringer og utfordringer. Notat. Result/UB. UiT
Darling-Hammond, L. (2010). Evaluating Teacher Effectiveness. How Teacher Performance Assessment Can Measure and Improve Teaching. Center for American Progress.
Devlin, M. & Samarawickrema, G. (2015). The criteria of effective teaching in a changing higher education context. Higher Education Research & Development, 29, 2,111-124. https://doi.org/10.1080/07294360903244398
Elken, M. & Wollscheid S. (2016). The relationship between research and education: typologies and indicators. NIFU. 2016:8
Elliot, J.W. (2011). Evaluation of multi-and inter-disciplinary research-The no-peer problem. Cryobiology, 62, 159-60. https://doi.org/10.1016/j.cryobiol.2011.01.016
Ese, J. (2019). Defending the university? Academics’ reactions to managerialism in Norwegian higher education. Karlstad University Studies 201:9
Fairweather, J. S. (2002). The ultimate faculty evaluation: Promotion and tenure decisions. New Directions for Institutional Research, 2002, 97-108. https://doi.org/10.1002/ir.50
Fairweather, J. S. (2005). Beyond the Rhetoric. Trends in the Relative value of Teaching and Research in Faculty Salaries. The Journal of Higher Education, 76, 4,401-422. https://doi.org/10.1353/jhe.2005.0027
Feller, I. (2006). Multiple actors, multiple settings, multiple criteria: Issues in assessing interdisciplinary research. Research Evaluation,15,1,5-15. https://doi.org/10.3152/147154406781776020
Forskerforum. (2013). Undervisning i høyere utdanning på stedet hvil. 13 februar 2013
Frølich, N. m.fl. (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. NIFU 2019:10
Gemzöe, L. (2010). Kollegial bedömning av vetenskaplig kvalitet- en forskningsöversikt. Vetenskapsrådets rapportserie 4:2010. Vetenskapsrådet. Stockholm
Graham, R. (2019). Improving University Reward for Teaching. A Roadmap for Change. 4TU. Centre for engineering education
Grepperud, G. og Toska, J.A. (2000). Mål, myter, marked – Kritiske perspektiv på livslang læring og høgre utdanning. SOFF-rapport 1/2000. Tromsø: SOFF.
Grönberg, Gunnarsdotter A. (2003). Meritvärdering ut jämdställhetsperspektiv; Språket i sakkunnigutlåtande. Göteborgs universitet
Gunvik-Grönbladh, I. & Giertz, B. (1998). Pedagogisk och vetenskaplig skicklighet i lika mån. En kartläggning av pedagogiska meriter vid tilsättning av lektorat. Rapport 11. Uppsala Universitet
Gunvik-Grönbladh, I. (2014). Att bli bemött och att bemöta. En studie om meritering i tilsätting av lektorat vid Uppsala universitet. Uppsala Studies in Education 136. Uppsala Universitet
Hallerdt, B. (1987). Pedagogiska meriters värde vid tilsättning av vissa lärartjänster. En förstudie. I UHÄ: Pedagogisk meritering: underlag för diskussion och åtgärder. Stockholm
Handal, G. (1996). Enda et stykke å gå. Uniped,19,2, 1-12
Hattie, J. (2015). The Applicability of Visible Learning to Higher Education. I Scholarship of Teaching and Learning in Psychology, 1, 1, 79-91 https://doi.org/10.1037/stl0000021
Hegerstrøm, T. (2016). «..ikke i mål, men på god vei». NOKUT. Rapport 2016:2. Oslo
Hemlin, S. (1991). Scientific Quality in the Eyes of the Scientist. A Questionnaire Study. Göteborg Psychological Reports no. 3. Göteborg Universitet
Hersoug, B. Var alt bedre før Hagtvedt? I Khrono, 17 desember 2018
Husebekk, A., Jakobsen, W. & Ruud. K. Inntakskvalitet er viktig i rekruttering av vitenskapelig personale. Khrono, 10.april 2018. https://khrono.no/uit-undervisning-forskning/inntakskvalitet- er-viktig-i-rekruttering-av-vitenskapelig-personale/218458
Huutoniemi, K. (2012). Communicating and compromising on disciplinary expertise in the peer review of research proposals. Social Studies of Science,42,6, 897-921 https://doi.org/10.1177/0306312712458478
Høgberg, B.: Åpningstale til forelesning i statsrett 9. mars 2018, Dagbladet,12 mars 2018
Johnson, T.D., Ryan, K.E. (2000). A Comprehensive Approach to the Evaluation of College Teaching. I Ryan .K. (ed): Evaluating Teaching in Higher Education: A Vision for the Future, New Directions for Teaching and Learning, 83 https://doi.org/10.1002/tl.8309
Knutsen, T. L & og Hagtvet, B. Studerer ikke studentene lenger? I Aftenposten, 23. mars 2018
KD.2018. «Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 12. september 2018 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 6-3 sjette ledd. https://lovdata.no/static/lovtidend/ltavd1/2018/sf-20180912-1322.pdf
Slottemo: Søkere trenger bedre beskyttelse mot feil ansettelser. Khrono, november 2018
Kyvik, S., Olsen, T.B., Hovdhaugen, E. (2003). Opprykk til professor Kompetanse eller konkurranse? Rapport 4/2003: NIFU
König, C. J., Trommen, L.A.S., Wittwer, A-M. & Kleinmann, M. (2017). Are observer ratings of applicants’ personality also faked? Yes, but less than self-reports. International Journal of Selection and Assessment, 25:183–192. https://doi.org/10.1111/ijsa.12171
Lai, L. (2018). Referanser er overvurdert.BI Business Review.14 mars 2018
Lamont, M. (2009). How professors think; inside the curios world of academic judgement. Cambridge MA. Harvard University Press. https://doi.org/10.4159/9780674054158
Laksov, K.L. (2018). Att bedöma pedagogisk skicklighet- är det verkligen så svårt? – en studie av skillnader i bedömningar mellom vetenskapligt och pedagogiskt sakkunninga. Högre utbildning, vol.8, nr.2, 55-68 https://doi.org/10.23865/hu.v8.996
Levander, S. (2017). Den pedagogiska skickligheten och akademins väktare: Kollegial bedömning vid rekrytering av universitetslärare. Acta Universitatis Upsaliensis Uppsala. https://doi.org/10.23865/hu.v8.1239
Levander, S. & Riis, U. (2016). Assessing educational expertise in academic faculty promotion. Vedlegg til ph.d. -avhandlingen: Den pedagogiska skickligheten och akademins vaktare. Uppsala Universitet
Levander, S, Forsberg, E. & Elmgren, M. (2017). A blind spot in the black box: The meaning- making of educational proficiency in academic hiring. Vedlegg til ph.d.-avhandlingen: Den pedagogiska skickligheten och akademins väktare. Uppsala Universitet. https://doi.org/10.23865/hu.v8.1239
Levander, S. (2017). Assessment of Educational Proficiency in Academic Hiring: Construction through summarizing. Vedlegg til ph.d.-avhandlingen: Den pedagogiska skickligheten och akademins väktare. Uppsala Universitet. https://doi.org/10.23865/hu.v8.1239
Lid, S. E. (2014). Hva kreves av pedagogisk basiskompetanse for undervisning i sektoren. NOKUT.
Lindberg, L. (2001). Pedagogisk meritering - någonting har hendt, men vad …. Paper presentert på SULFs Universitetslärarstämma, oktober 2001.
Lindberg, L. (2005). Sakkunniga, professortilsättningar och professurer i pedagogik 1910- 1998. Växsjö Universitet
Meizlish, D. & Kaplan, M. (2008). Valuing and Evaluating Teaching in Academic Hiring: A Multidisciplinary, Cross-Institutional Study. The Journal of Higher Education,79,5,489-512 https://doi.org/10.1080/00221546.2008.11772114
Meld. St. nr. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet
Meld. St. nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke – Om høgre utdanning. Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet
Mørland, T. I skyggen av fremragende forskning. Forskningspolitikk. 13, mai 2013
NOKUT (2011). NOKUTs kvalitetsbarometer 2011. NOKUTS utredninger og analyser
NOKUT (2012). Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning. En oppfølgende kvalitativ undersøkelse omkring resultatene i NOKUTs kvalitetsbarometer 2011. NOKUTs utredninger og analyser. Oslo
NOKUT 2011. NOKUTs kvalitetsbarometer 2011. NOKUTS utredninger og analyser. Oslo
Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk. (2012). Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. UHR
O’Meara, K. (2002). Uncovering the Values in Faculty Evaluation of Service as Scholarship. The Review of Higher Education, 26, 1, 57-80 https://doi.org/10.1353/rhe.2002.0028
Parker, J. (2008). Comparing Research and Teaching in University Promotion in Canada. Higher Education Quarterly, 62, 3,237-251 https://doi.org/10.1111/j.1468-2273.2008.00393.x
Riis, U., Lindberg, L. (1996). Värdering av kvinnors respektive mäns meriter vid tjänsttilsättningar inom universitet och högskolor. Ds 1996:14
Riis, U., Hartmann, T. & Levander, S. (2012). Darr på ribban? En uppföljning av 1999 års befordringsreform vid Uppsala universitet. Uppsala Studies in Education no 127. Uppsala Universitet
Rivera. L. Hiring as Cultural Matching: The Case of Elite Professional Service Firms. I
American Sociological Review, 77 (9), 999-1022
Royal Academy of Engineering. (2016). Does teaching advance your academic career? London
Royal Academy of Engineering. (2018). The Career Framework for University Teaching: background and overview. London
Samhällsvetenskapliga fakultetsnämden: Samhällsvetenskapliga fakultetens kompletterande riktlinjer till universitetets anställningsordning, 7.mars 2013. Uppsala Universitet https://regler.uu.se/digitalAssets/644/c_644748-l_3-k_samfakao-riktlinjerrevgiltigtfran2018-04- 01.pdf
Senge, P. (1990). The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization. Doubleday
Smeby, J.C. (1995). Kvalitetsforbedringstiltak ved universiteter og høgskoler. Notat. Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning. Oslo
Stake, R. (1987). The Evaluation of Teaching on Campus. Upublisert manus. University of Illinois
Stensaker, B. (2000). Høyere utdanning i endring: Dokumentasjon og drøfting av kvalitetsutviklingstiltak ved seks norske universiteter og høgskoler 1989-1999.NIFU-rapport nr. 6
Studiekvalitetsutvalget. (1990). Studiekvalitet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo
Tigelaar, D., Dolmans, H.J.M., Wolfhagen, H.A.P. & van der Vleuten, C.P.M. (2005). Quality issue in judging portfolios: implications for organizing teaching portfolio assessment procedures, s. 605. I Studies in Higher Education, vol. 30, no 5, pp 595-610. https://doi.org/10.1080/03075070500249302
UCL (2018). UCL Academic Careers Framework. https://www.ucl.ac.uk/human- resources/sites/human-resources/files/ucl-130418.pdf
UiO: Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner ved tilsetting / opprykk i faste vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Oslo https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/ veilsokeremedlbedommelse.html#toc15
Universitetet i Tromsø. (1995). Bedre læring for nye tider. Universitetet i Tromsøs utdanningsprofil i Norgesnettet. Tromsø UIT/NTNU (2016): Innsats for kvalitet. UiT/NTNU
UiT Norges arktiske universitet: Drivkraft i nord. Strategi for UiT mot 2022. https://uit.no/om/ art?p_document_id=355830&dim=179033
UiT (2011). Referat fra universitetsstyremøte 12.10.11, sak S34/11
University of Oregon; Teaching Engagement Program https://tep.uoregon.edu/teaching- evaluation
University of Southern California: Teaching Eval Shake-Up https://www.insidehighered.com/ news/2018/05/22/most-institutions-say-they-value-teaching-how-they-assess-it-tells-different- story
Vedung, E. (2002). Utvärderingsmodeller. Socialvetenskaplig tidsskrift, 2-3,118-143
Walker, L.N. (2013). The Long Shadow of Peer Review on the Preparation of Artist Educators, s.207 i Arts Education Policy Review, 114, 4, 205-2014 https://doi.org/10.1080/10632913.2013.826058
Winston, G.K. (1994). The decline in undergraduate teaching. Moral failure or market pressure? Change, 26, 8-15
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
