Kapittel 8: Utdanning i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Innlandet

Aksel Hagen; Ulla Higdem; Jon Helge Lesjø; Håvard Teigen

doi:10.7557/7.7878

Forfattere

Aksel Hagen Høgskolen Innlandet
Ulla Higdem Høgskolen Innlandet
Jon Helge Lesjø Høgskolen Innlandet
Håvard Teigen Høgskolen i Lillehammer

DOI:

https://doi.org/10.7557/7.7878

Emneord (Nøkkelord):

Høgskolen i Innlandet, Samfunnsplanlegging, Tverrfagleg utdanning, Universitetshistorie, Lokalsamfunnsforsking, Regional utvikling

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Aksel Hagen, Høgskolen Innlandet

Aksel Hagen (1953), naturforvaltnings- og planleggingskandidat og dr.scient NMBU, tidligere førstemanuensis i samfunnsplanlegging Høgskolen i Innlandet – temaområdet samfunnsplanlegging i teori og praksis, tidligere politiker på alle tre forvaltningsnivåer.

Ulla Higdem, Høgskolen Innlandet

Ulla Higdem (1960), samfunnsplanlegger og dr.scient. Professor i samfunnsplanlegging ved Handelshøgskolen, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Innlandet. Forsker innenfor offentlig planlegging, innovasjon, lokal og regional utvikling.

Jon Helge Lesjø, Høgskolen Innlandet

Jon Helge Lesjø (1950), sosiolog, dr.philos. Professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap. Har forsket på offentlig politikk, kommunal utvikling, organisering og planlegging.

Håvard Teigen, Høgskolen i Lillehammer

Håvard Teigen (1949), økonom (NHH)/historikar og tidlegare rektor og professor i samfunnsplanlegging, Høgskulen i Lillehammer. Regional økonomi og politikk som viktigaste forskingsfelt. Artiklar, antologiar og bøker. Alt oppsummert i boka «Distriktspolitikkens historie i Norge».

Referanser

Andersen, T. (1991). Plassering av OL-anlegg - aktører og innflytelse. En analyse av arealplanprosessen i Lillehammer i 1989. Hovedoppgave i sam¬funns¬planlegging, Oppland distriktshøgskole.

Amdam, J. & Veggeland, N. (1981). Planlegging for samfunnsendring: innføring i teoriar om samfunnsplanlegging. Universitetsforlaget.

Amdam, J. & Veggeland, N. (1991). Teorier om samfunnsplanlegging: en teoretisk introduksjon for planlegging av samfunnsendring. Universitets¬forlaget.

Amdam, J. & Veggeland, N. (1998). Teorier om samfunnsplanlegging: kom¬munalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt. (2. utg.). Universitets-forlaget.

Amdam, J. & Veggeland, N. (2011). Teorier om samfunnsstyring og planlegging. Universitetsforlaget.

Bech Jørgensen, B, T Cronberg,T., Vestergård,V. Blomberg, I., Krantz,B. Sagregorio, I-L., Kaul, S, Sæterdal, A., Borelli l., Vespa, K (1987). Veier til det nye hverdagslivet. Om integrering av hverdagslivets oppgaver på et mellomnivå. Nordisk Ministerråd NORD 1987:61.

Brox, O. (1971). «Generativ planlegging» i PAG-Artikkelsamling nr. 2. Bergen: Populistiske Arbeidsgrupper.

Dølvik, T., Eikeland S., Lesjø, J.H., Selstad T. 1991. Kommune-Norges framtid. Scenarier 2012. Kommuneforlaget.

Feste. J. (1982). «Heidalsprosjektet» i Byggekunst årg. 64, nr. 5 s. 220-223.

Hagen, A., & Higdem, U. (2019). Calculate, Communicate and Innovate - do we need Innovate as a third position? I Journal of Planning Literature, I-13. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/0885412219851876.

Hansen, J. Chr. og Selstad, T. (1999) Regional omstilling - strukturbestemt eller styrbar? Universitetsforlaget. (ISBN 82-00-12846-6).

Higdem, U. (2001). Planlegging på fylkesnivå. I N. Aarsæther & A. Hagen (red.), planlegging.no! Innføring i samfunnsplanlegging. (s. 131 - 153). Kommuneforlaget.

Higdem, U. (2004). Samspillet mellom nivåer i fylkesplanleggingen. I R. Amdam & O. Bukve (Red.), Det regionalpolitiske regimeskiftet. Tilfellet Noreg. (pp. 147-161). Tapir.

Higdem, U. (2009). Governance og partnerskap i offentlig planlegging og forvaltning i Norge. I Kart og Plan 69(2), 113-125.

Higdem, U., Lesjø, J. H., Mønness, E., & Høyer, H. C. (2016). Større kommuner og fylker? Reflektert syn blant innbyggerne, og konklusjonen er nei. I Fagbladet Samfunn og Økonomi (1), 9-28.

Higdem, U., & Hagen, A. (2018). Regional planlegging - mellom stat og kommune. I N. Aarsæther, E. Falleth, T. Nyseth, & R. Kristiansen (red.), Plan og Samfunn. Cappelen Damm Akademisk.

Holck, K. E. (1999) Planlegging for forvaltning. Høgskolen i Lillehammer.

Hompland, A. og Lesjø, J.H. (2016). Konstante spenninger. KS i den norske modellen. Kommuneforlaget.

Nordgreen, R.; Glosvik, Øyvind; Teigen, Håvard. Landbruksforvaltinga: mellom stat og kommune. Vestlandsforskning 1996 (ISBN 82-7356-339-1) 181 s. (4-16).

Nordgreen, R. (1985) Regionar, regioninndeling og regionalisering. Arbeidsnotat nr 8/1995, Høgskolen i Lillehammer.

Nordgreen, R. (1999). Lokalt tiltaksarbeid: rammer, strategi, organisering og økonomisk verkemiddelbruk. HIL.

Nordgreen, R. og Flogenfeldt T. jr. (1993). Conditions for Development in Marginal Regions. Høgskolen i Lillehammer, 1993:90

Lesjø, J. H. (2003). OL-saken. En prosess-sosiologisk studie av planlegging, politikk og organisering. Høgskolen i Lillehammer, 2003 (Forskningsrapport 100/2003).

Lesjø, J.H (2000) Lillehammer 1994. Planning, figurations and the ‘green’ winter games. International rewiew for the Sociology of Sport 35 282:293

Pettersen, D. S. (1994). Beslutningsprosessen rundt ishall på Gjøvik. Avsluttende semesteroppgave i planlegging, Oppland distriktshøgskole.

Spangen, T (1994). Hamar - en OL-Vinner? Beslutningsprosesser og organisering av OL-prosessen på Hamar. Avsluttende semesteroppgave i planlegging. Oppland distriktshøgskole.

Selstad, T. Lokale konsekvenser av olympiske Leker. Økonomiske, sosiale og fysiske følger av OL på Lillehammer. Østlandsforskning (ØF-rapport 1/1984).

Selstad, T. og T. Skjeggedal (1994). Byforskjønnelse uten bærekraft. En vurdering av Lillehammer-OLs miljøeffekter. Østlandsforskning. (ØF-rapport 29/1994).

Selstad, T. (2003). Det nye fylket og regionaliseringen. Fagbokforlaget.

Selstad, T. (2004) Sterke regioner. Forslag til en ny regioninndeling i Norge. (KOU 2004:1), KS

Selstad, T. (2004). Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør - status og utviklingsmuligheter. I J. Amdam, H. Vike, & T. Selstad (red.), Regionalt utviklingsarbeid og utviklingsaktørar. (s. 7-38). Høgskulen i Volda.

Selstad, T., & Onsager, K. (2004). Regioner i utakt. Tapir akademiske forlag.

Spangen, T. (1994). Hamar - en OL-Vinner? Beslutningsprosesser og organisering av OL-prosessen på Hamar. Avsluttende semesteroppgave i planlegging. Oppland distriktshøgskole, 1994.

Teigen, H. (1984). Vil bygde-Norge overleve? Med storbukkar på bygde¬beite. Oslo: Pegasus.

Teigen, H. (2000). Planlegging av bygdenorge: eit 200-års perspektiv. [Planning the rural Norway: in a 200 years perspective]. I H. Teigen (red.), Bygdeutvikling: Historiske spor og framtidige vegvalg. Tapir

Teigen, H. (2001). Continuity and Change in the Rural Economy: Flexibility as a Tradition. I R. Byron & J. Hutson (red.), Community Development on the North Atlantic Margin (pp. 245-262). Ashgate.

Teigen, H. (2003). Effektar av den smale distriktspolitikken. [Rapport til Kommunal- og Distriktsdepartementet] (110/2003).

Teigen, H. (2004). Kollektiv entreprenørskap. Eit alternativ også for framtida? In P. Arbo & H. Gammelsæter Red..), Nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir.

Teigen, H. (2009). OL i ettertid: Eit døme på innovativ næringsutvikling? I H. Teigen, M. Mehmetoglu og T. Haraldsen (red.) Innovasjon, opplevelser og reiseliv, s. 229-47. Bergen: Fagbokforlaget.

Veggeland, N. (2000). Den nye regionalismen. Europeisk integrasjon og flernivåstyring. Fagbokforlaget.

Veggeland, N. (2004a). The Competitive Society - How Democratic and Effective? Høyskoleforlaget.

Veggeland, N. (2004b). Post-national governance and transboundary regionalisation. Spatial partnership formation as democratic exit, loyalty and voice options? I O. Kramsch & B. Hooper (red.), Cross-Border Governance in the European Union (pp. 157-170). Routledge.