Weight development and survival rate of reindeer calves treated against Oedemagena tarandi L and Cephenemyia trompe L

Abstract

Three trials with treatment of reindeer warbles are carried out. All treated groups were injected intramuscularly with Warbex (35%, American Cyanamid), dosage 10 mg active ingredient/10 kg live weight. In total 911 calves and 403 adult females were included in the experiments. All animals were individually marked with plastic eartags. The trials tried to give answers as to the effect of treatment on: a) weight development during winter, b) weight development to the normal age of slaughter (18 months) and c) loss rate during winter. One trial deals with the effect of weight loss during winter by different date of treatment. All studies are undertaken within sex. Generelly the trials show that treated animals lost more weight during winter than untreated. There was found significant higher weight loss for treated female calves (0.7 kg, p=0.005) in the period January 13. — April 28. in trial I and for male calves (0.8 kg, p=0.01) in the period February 14. — April 4. in trial II. There is a trend that treatment increases the slaughter weight. A significant higher increase in the slaughter weight (0.8 kg, p=0.05) of treated male calves was found in trial III. No effect was found by treatment in the loss of animals in winter. The calves lossed during winter had a significant lower live weight at the start of the trial compared to those which survived. In the period February 14. — April 4. there was a higher weight loss in the male calves which were treated on February 14. compared to those treated on November 27. (0.5 kg, p=0.01). Forsøk med behandling av reinkalver mot reinbremslarver (Oedemagena tarandi L og Cephenemyia trompe L).

Effekt på kalvens kondisjon målt ved levende vekt og overlevingsevne.

Abstract in Norwegian / Sammendrag: Det er utført tre forsøk med behandling av rein mot reinbremselarver (Oedemagena tarandi L.) og Cephenemyia trompe L.). I alle forsøk er brukt intramuskulær injeksjon av Warbex (Am. Cyanamid) 35% med dosering 30 mg aktivt stoff pr. 10 kg levende vekt. I alt inngår 911 kalver og 403 voksne simler i forsøkene. Forsøkene har søkt å gi svar på mulige effekter av nevnte behandling på a) vektutvikling om vinteren, b) vektutvikling frem til normalt slaktetidspunkt (18 mndr.),c) tap av dyr om vinteren. Videre er det søkt å gi svar på om behandlingstidspunktet (27/11 og 14/2) har betydning for vekttapet om vinteren, alle undersøkelser er gjort innen kjønn. Generelt viser forsøkene at behandlede dyr tar av mer i vekt om vinteren enn ubehandlede dyr. Det ble funnet signifikant større vekttap for behandlede simlekalver (0.7 kg, p=0.005) i tidsrommet 13/1—28/4 i forsøk I og for behandlede bukkekalver (0.8 kg, p=0.01) i tidsrommet 14/2—4/4 i forsøk II. Det er også en tendens til at behandlingen virker til å øke slaktevekten. Det ble således funnet signifikant høyere økning i slaktevekt (0.8 kg, p=0.05) for behandlede bukker i forsøk III. Det ble ikke påvist effekt av behandlingen på tap av dyr om vinteren. De kalvene som ble borte om vinteren hadde signifikant lavere vekt ved forsøkets start sammenlignet med de som overlevde. I perioden 14/2—4/4 ble det funnet større vekttap hos de bukkekalver som ble behandlet 14/2 sammenlignet med behandling 27/11 (0.5 kg, p=0.01).

Koikelu poronvasojen hoitamiseksi poropaarmantoukkia vastaan. Vaikutus vasojen kuntoon mittana elopaino ja henkiinjååmiskyky.

Abstract in Finnish / Yhteenveto: Suoritettiin kolme koetta porossa loisina esiintyvien kurmunja saulakantoukkien (Oedemagena tarandi L ja Cephenemyia trompe L) torjumiseksi. Kokeissa kåytetiin Warbex-35%:sta valmistetta ruiskeena lihakseen, annoksen suuruus oli 30 mg vaikuttavaa ainetta 10 elopainokiloa kohti. Kaikkiaan kokeissa kåsiteltiin 911 vasaa ja 403 vaadinta. Kokeissa selviteltiin kåsittelyn mahdollisia seurausvaikutuksia a) talven aikaiseen painonkehitykseen b) painonkehitykseen normaaliin teurastusajankohtaan saakka (18 kk) c) elainten talviaikaiseen katoon. Lisåksi pyrittiin vielå selvittåmåån onko kåsittelyajankohdalla (27.11. ja 14.2.) merkitystå porork talvella tapahtuvaan painonalenemiseen. Kokeet tehtiin samaa sukupuolta olevilla elåimillå. Yleisesti kokeet osoittavat, ettå kåsiteltyjen elainten paino våhenee talvella enemmån kuin kåsittelemåttomien elainten paino. Koe I osoitti, etta kåsiteltyjen naarasvasojen paino aleni merkittåvåsti (0.7 kg, p=0.005) 13.1.—28.4. vålisenå aikana, samoin kokeessa II kåsiteltyjen urovasojen (0.8 kg, p=0.01) 14.2—4.4. vålisenå aikana. Kåsittely nåyttåå myos kohottavan teuraspainoa. Kokeessa III havaittiin kåsitellyillå uroksilla merkittåvån korkea teuraspainon lisååntyminen (0.8 kg, p=0.05). Kasittelyn mahdollista vaikutusta porojen menehtymiseen talvella ei voitu osoittaa. Ne vasat, joita ei talvella tavattu, olivat jo kokeen alkaessa huomattavasti keveåmpiå kuin ne vasat, jotka såilyivåt yli talven. 14.2. kåsitellyt urovasat menettivat 14.2.—4.4. vålisenå aikana enemmån painoa kuin 27.11. kåsitellyt (0.5 kg, p=0.01).