Digestion of energy and nutrients in Svalbard reindeer

Abstract

Feeding trials with 5 male Svalbard reindeer, Rangifer tarandus platyrhynchus Vrolik were conducted at the Man and the Biosphere (MAB) Research Station in Adventdalen, Svalbard. Five different diets were used, 1: commercial reindeer food, (RF-71), 2: a mixture of locally harvested grasses and sedges (mainly Dupontia pelligera and Eriphorum scheusczeri), 3: a pure moss (Pleurozium scheberi) diet, 4: a lichen diet using the dominant Svalbard species Cetraria delisei, and 5: a mixed diet of RF-71, moss (P. schreberi) and lichens (mainly Cladonia alpestris and Cladonia rangiferina). When fed the RF-71 diet the digestibility by Svalbard and Norwegian reindeer were similar with respect to dry matter (DM) 75 v 74%) and crude protein (CP) 74 v 70% as were the availabilities of P (72 v 76% )a and Ca (18 v 36%) in the diet. The mixture of grasses and sedges was highly digestible with respect to DM ((66,5%) but had low availabilities of Ca (12%), Mg (10%) and P (-11%). DM digestibility of the lichen C delisei was low (33%) however this lichen could constitute a good source of Ca. Moss palatability was very low (174-252 g or 9-13g/kg 0 75 intake daily). DM, CP and energy digestibilities, respectively 48, 53 and 49%, and the availabilities of P (66%) and Ca (20%) were indicative that they could add to the energy and protein intake while contributing significantly to nutrient balance of Svalbard reindeer when present in a mixed diet.

Fordøyelse av energi og næringsstoffer hos Svalbard-rein.

Abstract in Norwegian / Sammendrag: Ved MAB-stasjonen i Adventdalen på Svalbard ble det utført foringsforsøk med fem voksne bukker av Svalbardrein, Rangifer tarandus platyrhynchus Vrolik. Det ble nyttet fem forskjellige forty per, 1: pelletert reinfor, RF71, 2: en blanding av gras og siv høstet i Adventdalen (vesentlig Dupontia pelligera og Eriophorum scheuchzeri), 3: en ren mosediett (Pleurozium schreberi), 4: lav av den vanlige Svalbard -arten, Cetraria delisei, 5: en blandet diett av RF71, mose (P. schreberi) og lav (hovedsaklig Cladonia alpestris og Cladonia rangiferina). Ved foring med reinfor (RF71) ble det funnet samme tørrstoff fordøyelighet hos Svalbardrein som tidligere rapportert fra norsk rein (75 versus 74%). Tilsvarende tall for råprotein var 74 versus 70%, P 72 versus 76% og Ca 18 versus 36%. Blanding av gras og siv hadde en høy tørrstoff fordøy elighet på 66.5%, mens tilgjengeligheten av Ca (12%), Mg (10%) og P (-11%) var lav. Tørrstoff-fordøyeligheten var lav (33%) for C. delisei, men denne laven kan likevel være en god Ca-kilde. Smakeligheten av mose var lav (foropptak 174-252 g eller 9-13 g/kg0-75 per dag). Fordøy elighet av tørrstoff, råprotein og energi, respektive 48, 53 og 49% og tilgjengeligheten av P (66%) og Ca (20%) indikerer at moser kan være et signifikant tilskudd til mineralbalansen hos Svalbardrein som lever på en blandet diett.

Energian ja ravintoaineiden käyttö huippu vuortenpeur alla.

Abstract in Finnish / Yhteenveto: MAB:n asemalla Adventdalenissa Svalbardilola tehtiin ruokintakokeita viidellä huippuvuorten-peurauroksilla (Rangifer tarandus platyrhynchus Vrolik). Kokeessa käytettiin viitä eri ruokintaa, 1: pelle-toitu pororehu, RF 71, 2: heinäan ja saran seosta (pääasiassa Dupentia pelligera ja Eriophorum scheuchze-ri), 3: sammalta (Pleurozium schreberi), 4: Huippuvuorilla tavattavaa jäkälälajia, Cetraria delisei, 5: poro-rehua (RF 71), sammalta (P. schreberi) ja jäkälää (pääasiassa Cladonia alpestris ja Cladonia rangiferina). Ruokittaessa RF 71 - rehulla huippuvuortenpeuralla kuiva-aineen (DM) ja raaka proteenin (CP) sulavuudet olisivat samat kuin aikaisemmin norjalaisilla poroilla mitatut (74 ja 75%, 74 ja 70%). Fosforin ja kalsiu-min saannit olivat vastaavasti 72 ja 76% ja 18 ja 36%. Heinän ja saran seos oli hyvin sulavaa. Kuiva-aineen sulavuus oli 66,5%, mutta kalsiumin, magnesiumin ja fosforin saanit oli alhainen (12, 10 ja 11%) Jäkä-län (C delisei) kuiva-aineen sulavuus oli alhainen (33%), mutta se on hyvä kalsiumin lähde. Sammalen sulavuus oli erittäin alhainen (saanti päivittäin 174-252 g eli 9-13 g/kg0,75). Kuiva-aineen, raaka proteiinein ja energian sulavuudet (48, 53 ja 49%) ja fosforin (66%) ja kalsiumin (20%) saannit osoittavat kuitenkin, että sammal voi lisätä huippuvuortenpeuralla energian ja proteiinin saantia ja on siten merkittävä ravintota-sapainon kannalta.