Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Skilsmissegrupper (2. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.6696Emneord (Nøkkelord):
Gruppebasert tiltak, Skilsmissegrupper, Familieforhold, Voksne for Barn, KunnskapsoppsummeringSammendrag
Bakgrunn: Skilsmissegrupper er et helsefremmende og forebyggende gruppebasert tiltak for barn og unge som tilbys gjennom skolen, primært via helsesykepleier. Målet med tiltaket er å gi barn som opplever samlivsbrudd i familien en arena for å møte andre barn som har lignende erfaringer, å kunne snakke med andre enn foreldrene om hvordan det oppleves, og å bli bedre i stand til å håndtere (den nye) hverdagen. Tiltaket ble utviklet tidlig på 2000-tallet av to helsesykepleiere, og drives i dag gjennom organisasjonen Voksne for Barn.
Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.
Resultater: Resultatene i denne kunnskapsoppsummeringen består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, og implementeringskvalitet. Skilsmissegrupper er godt beskrevet og bygger på et kjent teorigrunnlag. Videre bygger denne kunnskapsoppsummeringen på tre kvalitative studier som har undersøkt både ungdommenes og utøvernes opplevelse med gruppene, samt en evalueringsrapport, men det foreligger ingen nordiske effektstudier av tiltaket hvilket gjør det vanskelig å si noe om effekten av tiltaket.
Konklusjon: Skilsmissegrupper klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak
Referanser
Amato, P. R. (2000). The consequences of divorce for adults and children. Journal of Marriage and Family, 62(4), 1269–1287. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2000.01269.x
Antonovsky, A. (1979). Health, stress and coping: New perspectives on mental and physical well-being. Jossey-Brass.
Bærum kommune. (2009). PIS-prosjektet 2004-2008. Forebyggende tiltak rettet mot barn og unge som har opplevd samlivsbrudd. Samarbeidsprosjekt skole/helse. Oppsummering og evaluering. Bærum kommune.
de Shazer, S. (1988). Clues: Investigating solutions in brief therapy. WW Norton & Co.
Egge, H., & Glavin, K. (2014). Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien Forskning, 9(4), 332–339. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0173
Kelly, J. B., & Emery, R. E. (2003). Children’s adjustment following divorce: Risk and resilience perspectives. Family Relations: An Interdisciplinary Journal of Applied Family Studies, 52(4), 352–362. https://doi.org/10.1111/j.1741-3729.2003.00352.x
Langslet, G. J. (1999). LØFT. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Gyldendal akademisk.
Lofthus, G. A. (2015). En kvalitativ studie om betydningen av PIS-skilsmissegrupper for barn som lever i skilsmissefamilier [Masteroppgave, Høgskolen i Stord/Haugesund].
Lofthus, G. A., & Skorpen, F. (2016). To be in between: The meaning of PIS-divorce groups for children from divorced families. Nordic Journal of Nursing Research, 36(3), 161–167. https://doi.org/10.1177/2057158516638275
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S. P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2019). Ungsinn – Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak v2.1 (2. ed.). Universitetet i Tromsø.
Nilsen, S. A., Hysing, M., Breivik, K., Heradstveit, O., Vingen Sunde, E., Stormark, K. M., & Bøe, T. (2019). Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 48(7), 733–742. https://doi.org/10.1177/1403494819893903
Raknes, S., Hansen, L. S., Cederkvist, G. A., & Nordgaard, N. (2017). Psykologisk førstehjelp i skole og skolehelsetjeneste. In L. G. Kvarme (Red.), Sårebare skolebarn (pp. 170–211). Vigmostad & Bjørke AS.
Reedtz, C., & Eng, H. (2013, November 13). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: PIS – Program for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn. Ungsinn. https://ungsinn.no/post_tiltak/pis/
Rognerud, S. (2014). Samtalegrupper for skilsmissebarn: Gruppelederes erfaringer med gjennomføring og nytteverdi. En intervjustudie av helsesøstre [Masteroppgave, Universitetet i Oslo].
Statistisk sentralbyrå. (2021). Ekteskap og skilsmisser. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser
Størksen, I., Røysamb, E., Moum, T., & Tambs, K. (2005). Adolescents with a childhood experience of parental divorce: a longitudinal study of mental health and adjustment. Journal of Adolescence, 28(6), 725–739. https://doi.org/10.1016/j.adolescence.2005.01.001
Voksne for Barn. (2012a). Veileder for barneskolen. Samtaler for barn som har opplevd samlivsbrudd. Voksne for barn.
Voksne for Barn. (2012b). Veileder for ungdomsskolen. Samtalegrupper for barn som har opplevd samlivsbrudd. Voksne for barn.
Voksne for Barn. (2015a). Veileder for barnehagen. Samtaler med barn som har opplevd samlivsbrudd. Voksne for barn.
Voksne for Barn. (2015b). Veileder for videregående. Samtalegrupper for elever som har opplevd samlivsbrudd. Voksne for barn.
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Lene-Mari P. Rasmussen, Øivin Christiansen, Charlotte Reedtz
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
