Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: SIBS Søskenprosjektet (1. utg)

Sammendrag

Bakgrunn: Denne artikkelen oppsummerer kunnskapen om effekten av søskenintervensjonen SIBS til barn med kroniske helsetilstander. Intervensjonen baserer seg på familiesystemisk teori med elementer fra resiliensteori, familiekommunikasjon, forståelse av sykdom og helsekunnskap samt kognitiv atferdsterapi. Intervensjonen er et manualbasert gruppetiltak der søsken og en forelder deltar over fem økter. Tre av de fem øktene er separate barne- og foreldregrupper. Det overordnede målet er å styrke kvaliteten på kommunikasjonen mellom foreldre og barn for slik å redusere risiko for utvikling av psykiske plager hos søsken som pårørende.  Tiltaket tilbys av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser som gir opplæring i tiltaket og utdanner gruppeledere. Det eies av Frambu og Universitetet i Oslo.

Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.

Resultater:En nordisk effektstudie av tiltaket SIBS ble identifisert og inkludert. Effektstudien som hadde et pre-posttest design uten kontrollgruppe, var gjennomført i Norge og inkluderte søsken-foreldre dyader. Tiltaket er godt beskrevet i manualer, og tiltaket har en god teoretisk begrunnelse. Effektstudien er samlet sett evaluert til å ha god forskningsmetodisk kvalitet, men noe svakere indre og ytre validitet grunnet mangel på kontrollgruppe, høyt frafall og kjennetegn ved familiene. Effektstørrelsene i studien var små til moderate. Tiltaket har samlet sett god implementeringsstrategi, men mangler spesifisering av hvordan etterlevelse av kjernekomponentene i tiltaket sikres og hvordan førstelinjen kan registrerer utbytte og vedlikehold av effekter hos deltakere.

Konklusjon: Det foreligger en nordisk studie som har evaluert effekten av tiltaket. Studien har relativt god forskningsmetodisk kvalitet, og effektstørrelser beregnet til små og moderat. Hovedfunnet var bedring i kvaliteten på foreldre-søsken kommunikasjon over tid.  Sekundære funn var bedring i søskens psykiske helsesymptomer og tilpasning til funksjonsnedsettelsen, samt økt kunnskap om funksjonsnedsettelsen. Det vurderes derfor at det er indikasjon på at tiltaket er virksomt, men flere effektstudier som inkluderer kontrollgruppe er nødvendig for å slå fast at tiltaket er virksomt for mange i målgruppen.

SIBS klassifiseres på evidensnivå 3 – som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.