Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: SIBS Søskenprosjektet (1. utg)

Forfattere

Marianne Berg Halvorsen Universitetssykehuset Nord-Norge https://orcid.org/0000-0002-5962-7612
Camilla Lauritzen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord, UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0003-4509-7881

DOI:

Emneord (Nøkkelord):

Forebyggende, Kunnskapsoppsummering, foreldre og søsken

Sammendrag

Bakgrunn: Denne artikkelen oppsummerer kunnskapen om effekten av søskenintervensjonen SIBS til barn med kroniske helsetilstander. Intervensjonen baserer seg på familiesystemisk teori med elementer fra resiliensteori, familiekommunikasjon, forståelse av sykdom og helsekunnskap samt kognitiv atferdsterapi. Intervensjonen er et manualbasert gruppetiltak der søsken og en forelder deltar over fem økter. Tre av de fem øktene er separate barne- og foreldregrupper. Det overordnede målet er å styrke kvaliteten på kommunikasjonen mellom foreldre og barn for slik å redusere risiko for utvikling av psykiske plager hos søsken som pårørende. Tiltaket tilbys av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser som gir opplæring i tiltaket og utdanner gruppeledere. Det eies av Frambu og Universitetet i Oslo.

Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.

Resultater:En nordisk effektstudie av tiltaket SIBS ble identifisert og inkludert. Effektstudien som hadde et pre-posttest design uten kontrollgruppe, var gjennomført i Norge og inkluderte søsken-foreldre dyader. Tiltaket er godt beskrevet i manualer, og tiltaket har en god teoretisk begrunnelse. Effektstudien er samlet sett evaluert til å ha god forskningsmetodisk kvalitet, men noe svakere indre og ytre validitet grunnet mangel på kontrollgruppe, høyt frafall og kjennetegn ved familiene. Effektstørrelsene i studien var små til moderate. Tiltaket har samlet sett god implementeringsstrategi, men mangler spesifisering av hvordan etterlevelse av kjernekomponentene i tiltaket sikres og hvordan førstelinjen kan registrerer utbytte og vedlikehold av effekter hos deltakere.

Konklusjon: Det foreligger en nordisk studie som har evaluert effekten av tiltaket. Studien har relativt god forskningsmetodisk kvalitet, og effektstørrelser beregnet til små og moderat. Hovedfunnet var bedring i kvaliteten på foreldre-søsken kommunikasjon over tid. Sekundære funn var bedring i søskens psykiske helsesymptomer og tilpasning til funksjonsnedsettelsen, samt økt kunnskap om funksjonsnedsettelsen. Det vurderes derfor at det er indikasjon på at tiltaket er virksomt, men flere effektstudier som inkluderer kontrollgruppe er nødvendig for å slå fast at tiltaket er virksomt for mange i målgruppen.

SIBS klassifiseres på evidensnivå 3 – som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.

Referanser

Aurdal, C. K. (2019). Deltakernes fornøydhet med SIBS, et kommunikasjonskurs for søsken og foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Cappelen, S. S. & Smenes, L. K. (2020). Det føles litt rart å si det, ikkje bare tenke det. Emosjonsfokusert kommunikasjon mellom foreldre og søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Masteroppgave. Universitetet i Oslo

Fjermestad, K., Pat, P., Dearozet, S., Vatne, T., Hafting, M., & Jegannathan, B. (2020a). Manual-based group intervention for siblings and parents of children with neurodevelopmental disorders in Cambodia. Journal of Developmental and Physical Disabilities, 33, 839-856. https://doi.org/10.1007/s10882-020-09777-3

Fjermestad, K. W., Silverman, W.K., & Vatne, T.M. (2020b). Group intervention for siblings and parents of children with chronic disorders (SIBS-RCT): study protocol for a randomized controlled trial. Trials 21(1): 1–12. https://doi.org/10.1186/s13063-020-04781-6

Halvorsen, M., Mathiassen, B., Myrbakk, E., Brøndbo, P. H., Sætrum, A., Steinsvik, O. O., & Martinussen, M. (2019). Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaediatric sample. Research in Developmental Disabilities, 85, 217–228. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2018.11.005

Hartling, L., Milne, A, Tjosvold, L., Wrightson, D., Gallivan, J., & Newton, A. S. (2009). A systematic review of interventions to support siblings of children with chronic illness or disability. Journal of Paediatrics and Child Health, 50, E26-E38. https://doi.org/10.1111/j.1440-1754.2010.01771

Haukeland, Y. B., Czajkowski, N.O., Fjermestad, K.W., Silverman, W.K., Mossige, S., & Vatne, T.M. (2020). Evaluation of "SIBS", An intervention for siblings and parents of children with chronic disorders. Journal of Child and Family Studies 29(8): 2201–2217. https://doi.org/10.1007/s10826-020-01737-x

Haukeland, Y. B., Fjermestad, K.W., Mossige, S., & Vatne, T.M. (2015). Emotional experiences among siblings of children with rare disorders. Journal of Pediatric Psychology, 40, 712–720 https://doi.org/10.1093/jpepsy/jsv022

Haukeland, Y. B., Fjermestad, K.W., Mossige, S., & Vatne, T.M. (2021). Parent-child communication about emotions during SIBS: a joint intervention for siblings and parents of children with chronic disorders. Nordic Psychology, 74, 1–17. https://doi.org/10.1080/19012276.2021.198685

Haukeland, Y.B., Rønning, A-H, K., Nes, R. B., & Vatne, T.M. (2022). De glemte barna – en kartleggingsstudie av tilbudet til og muligheter for pårørende søsken i norske kommuner. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 5, 374–387. https://doi.org/10.52734/82j9M28u

Kirchhofer, S.M., Orm, S., Haukeland, Y.B., Fredriksen, T., Wakefiled, C.E., & Fjermestad, K. W. (2022). A systematic review of social support for siblings of children with neurodevelopmetal disoders. Research in Developmental Disabilities, 126, https://doi.org/10.1016/j.ridd.2022.104234

Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W.-T. (2019). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. https://ungsinn.no/wp-content/uploads/2019/07/Ungsinn_kriterier_screen_2019-V2.1.pdf

Orm, S., Haukeland, Y., Vatne, T., Silverman, W. K., & Fjermestad, K. (2021). Prosocial behavior is a relative strength in siblings of children with physical disabilities or autism spectrum disorder. Journal of Developmental and Physical Disabilities, 34, 591–608. https://doi.org/10.1007/s10882-021-09816-7

Vatne, T.M., Haukeland, Y.B., Mossige, S., & Fjermestad, K.W. (2019). The development of a joint parent-child intervention for siblings if children with chronic disorders. Fokus på familien, 1, 20–35. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2019-01-03

Vatne, T.M., Fjermestad, K.W., Haukeland, Y.B., & Mossige, S. (2022). SIBS: Manual for gruppeledere, versjon 2022. FRAMBU komeptansesenter for sjeldne diagnose.

Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2016). Self-reported health and sickness benefits among parents of children with a disability. Scandianvian Journal of Disability Research, 18, 210–221 http://doi.org/10.1080/15017419.2015.1063544

Nedlastinger

PDF
HTML

Ytterligere filer

Søkehistorikk

Publisert

2023-07-17

Hvordan referere

Halvorsen, M. B., & Lauritzen, C. (2023). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: SIBS Søskenprosjektet (1. utg). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 15(2). https://doi.org/10.7557/25.6907