Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP makkerskap (1. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.6908Emneord (Nøkkelord):
Universalforebyggende, Læringsmiljø, Skolestart, Psykisk helse, Skoleprogram, Ungdomsskole, Videregående skoleSammendrag
Bakgrunn: VIP Makkerskap er et helsefremmende og universalforebyggende tiltak, som er utviklet for å sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til Vg1, og fra barne- til ungdomsskolen, for en bedre skolestart og for å fremme et godt læringsmiljø. VIP Makkerskap er utviklet og eiet av Vestre Viken HF/VIP psykisk helse i skolen, med finansiering fra Helsedirektoratet over tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen».
Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.
Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. VIP Makkerskap vurderes som godt beskrevet med et bredt faglig fundament, men det har en noe uklar teoretisk referanseramme. Tiltaket tilbyr noe implementeringsstøtte i form av informasjonsmøter og tilbud om 3-timers opplæring, men ingen prosedyrer for å sikre eller måle implementeringens kvalitet. Det er gjennomført en norsk effektstudie, presentert i to artikler, der kvasieksperimentelt design benyttes. Funnene indikerer en signifikant bedring for skoler med VIP Makkerskap på ett utfallsmål, sosialt klassemiljø, sammenlignet med kontrollskoler som ikke gjennomførte programmet. Effekten var liten, og fordi VIP Makkerskap ved noen skoler ble innført før baseline og avhengighet (nesting) i data ikke ble tatt hensyn til i analysene, er funnene noe usikre. Det ble også funnet korttidseffekter for lykke og depresjon-/angstsymptomer for elever uten eller med lav sosial angst ved baseline, men ingen effekter for elever med høy sosial angst, og det ble ikke funnet signifikante effekter etter 6 måneder. Når det gjelder ensomhet var det ingen kort- eller langtidseffekter.
Det er behov for flere effektstudier av høy kvalitet som kan gi mer valide effektestimater på relevante utfallsmål både på videregående skole og i ungdomsskolen. I tillegg bør det teoretiske rasjonale for tiltaket bli tydeligere og mer spisset, og begrunnes ut fra primærlitteratur og implementeringsstrategien bør videreutvikles.
Konklusjon: VIP Makkerskap klassifiseres på evidensnivå 3 – tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
Referanser
Asher, S. R., & Wheeler, V. A. (1985). Childrens loneliness: a comparison of rejected and neglected peer status. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 53(4), 500–505. https://doi.org/10.2307/1593680
Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2767874
Bru, E., Idsøe, E. C., & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Cohen, J., & Steinberg, R. J. (1992). A power primer. Psychological Bulletin, 112(1), 155–159. https://doi.org/10.1037/0033-2909.112.1.155.
Connor, K. M., Davidson, J. R., Churchill, L. E., Sherwood, A., Foa, E., & Weisler, R. H. (2000). Psychometric properties of the Social Phobia INventory (SPIN). New self-rating scale. British Journal of Psychiatry, 176, 379–386. https://doi.org/10.1192/bjp.176.4.379
Connor, K. M., Kobak, K. A., Churchill, L. E., Katzelnick, D., & Davidson, J. R. (2001). Mini-SPIN: A brief screening assessment for generalized social anxiety disorder. Depression and Anxiety, 14(2), 137–140. https://doi.org/10.1002/da.1055
Derogatis, L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E. H., & Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): A self-report symptom inventory. Behavioral Science, 19(1), 1–15. https://doi.org/10.1002/bs.3830190102.
Durlak, J. A., Weissberg, R. P., Dymnicki, A. B., Taylor, R. D., & Schellinger, K. B. (2011). The impact of enhancing students’ social and emotional learning: A meta‐analysis of school‐based universal interventions. Child development, 82(1), 405–432. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2010.01564.x
Fandrem, H., Tvedt, M. S., Virtanen, T. E., & Bru, L. E. (2021). Intentions to quit upper secondary education among first generation immigrants and native Norwegians: the role of loneliness and peer victimization. Social Psychology of Education. 1–21. https://doi.org/10.1007/s11218-021-09614-1
Frostad, P., Pijl, S. J., & Mjaavatn, P. E. (2015). Losing all interest in school: Social participation as a predictor of the intention to leave upper secondary school early. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(1), 110–122. https://doi.org/10.1080/00313831.2014.904420
Garcia-Lopez, L., & Moore, H. T. A. (2015). Validation anddiagnostic efficiency of the mini-SPIN in Spanish--speaking adolescents. PLoS ONE, 10(8), 1–11. https://doi.org/1371/journal.pone.0135862
Gjerustad, C., Smedsrud, J., & Federici, R. A. (2019). Systematisk arbeid med psykisk helse: Spredning, bruk og implementering av eksterne skoleprogram. NIFU. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/psykisk-helse-i-skolen/NIFUrapport2019-25.pdf/_/attachment/inline/d771d753-6569-44dc-9a4c-3a300a68ce82:3e38c9d6ffb5d9cd2af1bb4d94913dd9d40fee4c/NIFUrapport2019-25.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen - overordnet del av læreplanverket. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da93e/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W.-T. (2019). Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak. https://ungsinn.no/wp-content/uploads/2019/07/Ungsinn_kriterier_screen_2019-V2.1.pdf
Morin, A. H. (2020). Teacher support and the social classroom environment as predictors of student loneliness. Social Psychology of Education, 23(6), 1687–1707. https://doi.org/10.1007/s11218-020-09600-z
Morin, A. H, (2021a). The VIP Partnership Programme in Norwegian Schools: An Assessment of Intervention Effects. Scandinavian Journal of Educational Research, 65(7), 1238–1251. https://doi.org/10.1080/00313831.2020.1791247
Morin, A. H. (2021b). Influence of the Psychosocial School Environment on Adolescents’ Mental Health, Wellbeing, and Loneliness: Impact of a Psychosocial School Programme and Other Factors. NTNU. Hentet fra https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2830392?show=full
Morin, A. H. (2022). Promoting positive social classroom environments to enhance students’ mental health? Effectiveness of a school-based programme in Norway. International Journal of Educational Research, 113, 101966. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0883035522000441
Netwerk (u.å.). Følgeforskning af Netwerk. Hentet 04.09.21 fra https://projektnetwerk.dk/foelgeforskning-af-netwerk/
NOU 2015: 2. (2015). Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Olsen, M. I., & Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen – teori og tiltak. Oslo: Fagbokforlaget.
Rimehaug, T., Singstad, M. T., Ekornes, S., Westbye, O. S., & Andersen, A. C. (2021). Ungdom blir syke av å havne i sosiale tomrom. Hentet fra https://www.ntnu.no/blogger/helse/nb/ungdom-blir-syke-av-a-havne-i-sosiale-tomrom/
Schafer, J. L., & Graham, J. W. (2002). Missing data: Our view of the state of the art. Psychological Methods, 7, 147–177. https://doi.org/10.1037/1082-989X.7.2.147
Skaalvik, E. M., & Federici, R. A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole, 3, 11–15.
Skoleprogrammet VIP & Rosenvilde videregående skole (2015). Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor: Evalueringsrapport VIP-makkerskap. Retrieved from https://vestreviken.no/seksjon/skoleprogrammet-vip/PublishingImages/Sider/VIP-makkerskap/Evalueringsrapport%20VIP-makkerskap%20Endelig%20utgave%2017.3.15.pdf
Skoleprogrammet VIP (2016). En plass for alle: Evalueringsrapport VIP-makkerskap. Hentet fra https://vestreviken.no/seksjon/skoleprogrammet-vip/PublishingImages/Sider/VIP-makkerskap/En%20plass%20for%20alle,%20%20evalueringsrapport%20VIP-makkerskap%20(2016).pdf
Skoleprogrammet VIP (2019). Alle blir kjent med alle: evalueringsrapport VIP-makerskap. Hentet fra https://vestreviken.no/seksjon/skoleprogrammet-vip/PublishingImages/Sider/VIP-makkerskap/Alle%20blir%20kjent%20med%20alle%20(2019).pdf
Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Tvedt, M. S., Bru, L. E., Idsøe, T., & Niemiec, C. (2021). Intentions to quit, emotional support from teachers, and loneliness among peers: Developmental trajectories and longitudinal associations in upper secondary school. Educational Psychology, 41(8), 967–984. https://doi.org/10.1080/01443410.2021.1948505
Utdanningsdirektoratet. (2011). Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Hentet fra http://ssn.nfk.no/_f/p34/i91c49d52-5705-4baf-a5e8-ad5cc11eaf2c/arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf
Valås, H. (1999). Students with learning disabilities and lowachieving students: peer acceptance, loneliness, self-esteem, and depression. Social Psychology of Education, 3(3), 173–192. https://doi.org/10.1023/a:1009626828789
Webster-Stratton, C. (2005). Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Wenger, E. (2004). Praksisfælleskaber. København: Hans Reitzel.
Wiltink, J., Kliem, S., Michal, M., Subic-Wrana, C., Reiner, I., Beutel, M. E., . . . Zwerenz, R. (2017). Mini - social phobia inventory (mini-SPIN): psychometric properties and population based norms of the German version. BMC Psychiatry, 17(1), 377. https://doi.org/10.1186/s12888-017-1545-2
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Trude Havik, Marte Rye
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
