Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: PALS – Positiv atferd, støttende læringsmiljø (2. utg.)

Sammendrag

Bakgrunn: Artikkelen er en revidert kunnskapsoppsummering om effekten av den skoleomfattende modellen «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling» (PALS) (Natvig & Eng, 2012), nå oppdatert i henhold til Ungsinns nye prosedyrer og kriterier. PALS er en skoleomfattende tiltaksmodell med mål om å utvikle en positiv skolekultur for å styrke elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter, samt å forebygge og redusere problematferd. Alle elever og ansatte i 1.-10. klasse er i målgruppen for modellen der alle involveres i og utenom undervisningssituasjonen på alle skolens områder. PALS er en norsk tilpasning av School-Wide Positive Behavioral Intervention and Support (SW-PBIS) som bl.a. er utviklet ved Universitetet i Oregon. Modellen er videreutviklet og tilpasset norske forhold av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) som også er ansvarlig for
administrering av opplæring og implementering av modellen i Norge.

Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Blueprints, Cambell, CEBC, CRIStin, Cochrane, Embase, Medline, NORA, Norart, NICE, NREPP, PsycINFO, Scopus og SweMed. I tillegg er søk i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens utført og informasjon fra tiltakseier innhentet. Ni artikler, derav fire norske effektartikler med utgangspunkt i to effektstudier, to internasjonale kunnskapsoppsummeringer og tre andre norske evalueringer ble inkludert med i denne kunnskapsoppsummeringen av PALS.

Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltaksmodellens beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. PALS-modellen er grundig teoretisk forankret og er godt beskrevet i detaljerte håndbøker, faglitteratur og i øvrig tilleggsmateriell knyttet til opplæring og implementering. Det foreligger to norske effektevalueringer. Første evaluering er en mindre studie utført som et kvasi-eksperimentelt kontrollgruppedesign med pre- og postmålinger. Positive effekter ble funnet i første studie, men studien har svak forskningsmetodiske kvalitet og det kan stilles spørsmål ved indre validitet og generaliserbarheten av funnene. Den andre evalueringen er en større effektstudie og omfatter flere artikler, hvor tre er inkludert i denne kunnskapsoppsummeringen. Denne studien har god forskningsmetodisk kvalitet og ble utført som et styrket kvasi-eksperimentelt design. I andre studie er både PALS fullversjon implementert over tre år og PALS komprimert versjon implementert over ett år evaluert. Her ble positive effekter på flere relevante utfallsmål funnet og som vurderes til å være av praktisk betydning. Flere effektartikler er under utarbeidelse, herunder om utfallsmål på endring i problematferd for elever i ulik risiko og på endring i sosiale ferdigheter. Modellen har gode systemer for å sikre god implementeringskvalitet, noe som gjør det sannsynlig å implementere modellen som forutsatt i praksis. 

Konklusjon: Både de norske og internasjonale studiene finner at PALS fører til reduksjon i forekomsten av generell og moderat problematferd og i noe grad alvorlig problematferd i skolemiljøet. De norske studiene fant også at ansatte i skolen i større grad tok i bruk positivt støttende reaksjonsmåter etter implementeringen PALS. I tillegg viste moderatoranalyser at høy implementeringskvalitet var assosiert med større intervensjonseffekter i de norske studiene. Dersom senere artikler rapporterer om at tiltaket også fører til positive endringer i elevenes sosiale ferdigheter, vil dette styrke evidensen til tiltaket ytterligere. Modellen imøtekommer kravene for sterk dokumentasjon på effekt for flere av målsetningene ved tiltaket og tiltaket klassifiseres på evidensnivå 5 – tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.