Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Slektsfosterhjem

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/25.7724

Emneord (Nøkkelord):

fremme trygghet, trygghet, forutsigbarhet, fosterhjemsplass, kommunalt barnevern, redusere traumer, barneverne, barnevern tiltak, omsorgssituasjon, oppvekst

Sammendrag

Innledning: Slektsfosterhjem er en fosterhjemsplassering i regi av det kommunale barnevernet der barnet plasseres til oppfostring i egen slekt eller familie. Tiltaket skal brukes når det er til barnets beste. Slektsfosterhjem beskrives som et tiltak med mål om å fremme trygghet, forutsigbarhet og stabilitet i omgang med relasjoner og nettverk, og legge til rette for sunn atferdsutvikling og gi god psykisk velvære for barn som er flyttet fra hjemmet.

Beskrivelse av tiltaket: Slektsfosterhjem er et av barnevernets tiltak for bedring av omsorgssituasjonen eller oppvekstbetingelser for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme. Hovedmålet er at slektsfosterhjem skal gjøre det mulig for barn å få bo med personer de kjenner fra før og har tillit til. Dette skal redusere traumer som barn kan oppleve og på den andre siden bidra til hensiktsmessig atferdsutvikling, styrke barnets følelse av identitet og selvopplevelse gjennom kontakt med familiehistorien og egen kultur.

Evaluering av tiltaket: Slektsfosterhjem er evaluert i to studier i Norge (Holtan, 2002; 2004). Disse evalueringene består henholdsvis av en kvalitativ studie og en kvantitativ studie med kvasi-eksperimentell kontrollgruppedesign. Resultatene fra den siste studien viste at barna i slektsfosterhjem hadde en bedre psykisk helse og mindre atferdsforstyrrelser enn andre fosterbarn. Undersøkelsen viser ellers at slektsfosterhjem er noe mer stabilt enn ordinære fosterhjem. Internasjonal forskning peker i samme retning, og antyder også sterkere støtte for tiltakets evidens enn det foreløpig er dokumentert i Norge.

Ungsinns klassifisering: Slektsfosterhjem klassifiseres som er funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3 med dokumentasjonsgrad 3 (***).

Referanser

Barne- og likestillingsdepartementet (2003) Forskrift om fosterhjem 18.12.03 nr. 1659. Oslo

Barne- og likestillingsdepartementet (1992) Lov om barneverntjenester av 17. juni 1992. Oslo

Barne- og likestillingsdepartementet (2006). Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem. Oslo

Barne- og likestillingsdepartementet (2006). Tilsynsfører i fosterhjem – en veileder. Oslo

Belanger, S. A. (2002). The advisability of kinship foster placements: A comparison of adaptive behaviors and psychopathology of children in traditional and kinship foster Care.New York: FordhamUniversity.

Bennett, P. A. (2001). Understanding foster parents' perceptions of the behavior of foster children. Dissertation-Abstracts-International:-Section-B:-The-Sciences-and-Engineering, Vol. Buffalo: State University of New York at Buffalo.

Chamberlain, P., Price, J. M., Reid, J. B., Landsverk, J., Fisher, P. A., & Stoolmiller, M. (2006). Who disrupts from placement in foster and kinship care? Child Abuse & Neglect, 30, 409-424.

Connell, C. M., Katz, K. H., Saunders, L., & Tebes, J. K. (2006). Leaving foster care - the influence of child and case characteristics on foster care exit rates. Children and Youth Services Review, 28, 780-798.

Connell, C. M., Vanderploeg, J. J., Flaspohler, P., Katz, K. H., Saunders, L., & Tebes, J. K. (2006). Changes in placement among children in foster care: A longitudinal study of child and case influences. Social Service Review, 80, 398-418.

Gleeson, J. (1999). Kinship care as a child welfare service. What do we really know? In J. Gleeson & C. Hairston (Eds.), Kinship care: Improving practice through research. ( Washington, DC: CWLA Press.

Havik, T., Jakobsen, R., & Moldestad, B. (2007) Stolt av PRIDE-grunnopplæring. Skriftserie 2. Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet.

Holtan, A., Rønning, J. A., Handegard, B. H., & Sourander, A. (2005). A comparison of mental health problems in kinship and nonkinship foster care. European Child & Adolescent Psychiatry, 14, 200-207.

Holtan, A. (2002). Barndom i fosterhjem i egen slekt. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø.

Surbeck, B. B. C. (2000). The social environment's impact on the functioning of children in kinship and nonkinship care. Rutgers - The StateUniversity of New Jersey.

Wilson, D. B., & Chipungu, S. S. (1996). Introduction to the kinship care special issue. Child welfare, 75, 387-395.

Winokur, M., Holtan, A., & Valentine, D. (2009). Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment (Review). Retrieved June 22, 2009, from http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD006546/pdf_fs.html [On-line

Zima, B. T., Bussing, R., Freeman, S., Belin, T. R., Forness, S. R., & Yang, X. (2000). Behavior problems, academic skill delays and school failure among school-aged children in foster care: their relationship to placement characteristics. Journal of Child and Family Studies, 9, 87-103

Zuravin, S. J., Benedict, M., & Somerfield, M. (1993). Child maltreatment in family foster care. American Journal of Orthopsychiatry, 63, 589-596.

Zuravin, S., Benedict, M., & Stallings, R. (1999). The adult functioning of former kinship and nonkinship foster care children. In R.Hegar & Scannapieco (Eds.), Kinship foster care: Policy, practice, and research. New York: Oxford University press.

Illustrasjonsfoto. En ung jente som holder rundt en dukke i en barnevogn.

Nedlastinger

Publisert

2009-11-05

Hvordan referere

Saus, M. (2009). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Slektsfosterhjem. Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, 1(1). https://doi.org/10.7557/25.7724

Utgave

Seksjon

Panelvurderte artikler