Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Slektsfosterhjem

Sammendrag

Innledning: Slektsfosterhjem er en fosterhjemsplassering i regi av det kommunale barnevernet der barnet plasseres til oppfostring i egen slekt eller familie. Tiltaket skal brukes når det er til barnets beste. Slektsfosterhjem beskrives som et tiltak med mål om å fremme trygghet, forutsigbarhet og stabilitet i omgang med relasjoner og nettverk, og legge til rette for sunn atferdsutvikling og gi god psykisk velvære for barn som er flyttet fra hjemmet.

Beskrivelse av tiltaket: Slektsfosterhjem er et av barnevernets tiltak for bedring av omsorgssituasjonen eller oppvekstbetingelser for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme. Hovedmålet er at slektsfosterhjem skal gjøre det mulig for barn å få bo med personer de kjenner fra før og har tillit til. Dette skal redusere traumer som barn kan oppleve og på den andre siden bidra til hensiktsmessig atferdsutvikling, styrke barnets følelse av identitet og selvopplevelse gjennom kontakt med familiehistorien og egen kultur.

Evaluering av tiltaket: Slektsfosterhjem er evaluert i to studier i Norge (Holtan, 2002; 2004). Disse evalueringene består henholdsvis av en kvalitativ studie og en kvantitativ studie med kvasi-eksperimentell kontrollgruppedesign. Resultatene fra den siste studien viste at barna i slektsfosterhjem hadde en bedre psykisk helse og mindre atferdsforstyrrelser enn andre fosterbarn. Undersøkelsen viser ellers at slektsfosterhjem er noe mer stabilt enn ordinære fosterhjem. Internasjonal forskning peker i samme retning, og antyder også sterkere støtte for tiltakets evidens enn det foreløpig er dokumentert i Norge.

Ungsinns klassifisering: Slektsfosterhjem klassifiseres som er funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3 med dokumentasjonsgrad 3 (***).