Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Psykologisk førstehjelp
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7625Emneord (Nøkkelord):
selvhjelpsmateriell, barn, ungdom, selvhjelpSammendrag
Dette er ikke den nyeste artikkelen om dette tiltaket. Oppdatert artikkel: https://doi.org/10.7557/25.7586
Innledning: Psykologisk førstehjelp er i hovedsak selvhjelpsmateriell som retter seg mot barn og unge i alderen 8-18 år. Skrinene kan brukes av barna/ungdommen alene eller med sammen en voksen. Fagfolk kan bruke skrinene sammen med barn eller ungdom for hjelp i samtaler om vanskelige tema, som veiledet selvhjelp eller som en del av en behandling. Førstehjelpskrinene er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig referansegruppe.
Beskrivelse av tiltaket: Programmet består av selvhjelpsmateriellet: Førstehjelpsskrinet. I tillegg finnes en veileder for fagpersoner i førstelinjetjenesten. I denne beskrives det hvordan hjelpere kan brukes materiellet i et tilbud om veiledet selvhjelp. Det finnes to skrin med alderstilpasset innhold. Ett for barn i alderen 8-12 år og ett for ungdom i alderen 13-18 år. Ved å bruke materiellet kan barnet eller ungdommen øve på å forholde seg til aktivt egne følelser og gi makt til de positive tankene. De trener på hvordan de kan påvirke opplevelsen av vanskelige situasjoner ved å sortere tanker og følelser.
Evaluering av tiltaket: Tiltaket er forholdsvis nytt og har vært tilgjengelig for et åpent marked fra februar 2010. Det foreligger ingen effektstudier på Psykologisk førstehjelp foreløpig. Det har vært gjennomført undersøkelse av hvordan hjelpere i førstelinjen bruker materiellet. Undersøkelsen har vært grunnlaget for utarbeidelsen av veilederen og et opplæringstilbud.
Ungsinns klassifisering: Tiltaket Psykologi førstehjelp er godt beskrevet og metodene som benyttes er forankret i allment akseptert teori. Fordi det ikke foreligger studier på tiltakets effekt, klassifiseres tiltaket som et sannsynlig virksomt tiltak på evidensnivå 2.
Referanser
Barrett, P. (2006). Friends. Arbeidsbok for barn (2. versjon). Oslo: RBUP Øst og Sør.
Beck, J. S. (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond.New York: Guilford.
By, O. & Egeland, S. J. (2009). Memo.Oslo: Kagge forlag.
Cuijpers, P. & Schuurmans, J. (2007). Self-hjelp interventions for anxiety disorders: an overview. Current Psychiatry Reports, 9, 284-290.
Frisina, P. G., Borod, J. C., & Lepore, S. J. (2004). A meta-analysis of the effects of written emotional disclosure on the health outcomes of clinical populations. Journal of Nervous Mental Disease, 193, 424 – 425.
Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S. Richards, D., Gilbody, S., & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, 1212-1228.
Hagland, B. S. M. (2013). Low-intensity CBT for internalizing youth mental-health problems. A multi-site randomized controlled trial. Prosjektbeskrivelse til Forskningsrådet.
Haugland B. S. M., Mauseth, T. & Raknes, S. (2013). Psykologisk førstehjelp i førstelinjetjenesten. Implementering og evaluering. Oslo/Bergen: RBUP Øst og Sør og RKBU Vest.
Hirai, M., & Clum, C. A. (2006). A meta-analytic study of self-hjelp interventions for anxiety problems. Behavior Therapy, 37, 99-111.
Kahneman, D., & Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. Psychological Review, 93, 136 – 153.
Lundby, G. (1998). Historier og terapi.Oslo: Tano Aschehoug.
Meads, C., & Nouwen, A. (2005).Does emotional disclosure have any effect? A systematic review of the literature with meta-analyses. International Journal of Technological Assessment of Health Care, 21,153-164.
Menchola, M., Arkowitz, H. S. & Burke, B. L. (2007). Efficacy of self-administered treatments for depression and anxiety. Professional Psychology: Research and Practice, 38, 421-429.
Neil, A. L. & Christensen, H. (2009). Efficacy and effectiveness of school-based prevention and early intervention programs for anxiety. Clinical Psychology Review, 29, 208-15. doi: 10.1016/j.cpr.2009.01.002
Raknes, S. (2010c. Psykologisk Førstehjelp – kognitiv terapi til alle barn og unge! Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 3, 27 – 31.
Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp for barn. Oslo: Gyldendal akademisk.
Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp for ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk.
Raknes, S. & Haugland, B.S.M (2013). Psykologisk førstehjelp. Veiledning for bruk i førstelinjen. Oslo: Gyldendal akademisk.
Raknes, S. Mauseth, T. & Haugland, B. S. M (2011). Psykologisk Førstehjelp – utvikling, spredning og evaluering av et psykologisk verktøy for barn og unge. Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 3, 22-32.
Tilden, T. & Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelpsskrin i par- og familieterapi. Fokus på familien, 38, 212-227.
UniResearch. (2013a). Frykt & røde og grønne tanker - Psykologisk førstehjelp. Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=e3xfCgelYKE.
UniResearchAS . (2013b). Like or not - Psykologisk førstehjelp. Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=eBvMmJLrFYw.
UniResearchAS . (2013c). Psykologisk førstehjelp – opplæringsfilm (film). Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=XTUyXgXlYF4.
UniResearchAS. (2013d). Å prøve og feile - Psykologisk førstehjelp. Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=KKGQ8rwlHS8.
Van Boeijen, C. A., van Balkom, A.J.L.M., van Oppen, P., Blankenstein, N., Cherpanath, A. & van Dyck, R. (2005). Efficacy of self-help manuals for anxiety disorders in primary care: a systematic review. Family Practice, 22, 2, 192-196
White M., & Epston, D. (1990). Narrative means to therapeutic ends.New York: Norton.
Wilson, E. A. H. & Wolf, M. S. (2008). Working memory and the design of health materials: A cognitive factors perspective. Patient Education and Counseling, 74, 318 – 322.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2013 Simon-Peter Neumer
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
