Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Barneperspektivsamtalen
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7720Keywords:
lavterskel, helseframmende tiltak, barn, foreldre med psykisk sykdom, foreldre med rusmiddelmisbruk, foreldres psykiske vansker, familie, styrke barn, samtaleAbstract
Innledning: Barneperspektivsamtalen er et lavterskel helsefremmende tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelmisbruk. Det overordnede målet med tiltaket er å redusere risikoen for problemutvikling hos barna. Tiltaket, som opprinnelig er utviklet i Nederland, implementeres i Norge av Voksne for Barn.
Beskrivelse av tiltaket: Barneperspektivsamtalen kan tilbys familien gjennom spesialisthelsetjenesten eller kommunale tjenester. Tiltaket består av inntil 3 samtaler om barna i familien, foreldrenes bekymringer og hvordan foreldrenes psykiske vansker kan få konsekvenser for barna. Målet med tiltaket å styrke foreldrekompetansen ved å gjøre foreldrene bevisst barnas perspektiv, styrke barnas evne til å mestre situasjonen, å oppdage eventuelle problemer for barna tidlig og å gi råd om ytterligere hjelp og støtte.
Evaluering og erfaringer med tiltaket: Det foreligger ingen effektstudier av Barneperspektivsamtalen.
Ungsinnpanelets klassifisering: Barneperspektivsamtalen er godt beskrevet og har en klar teoretisk forankring. Tiltaket klassifiseres som et sannsynlig virksomt tiltak på evidensnivå 2.
References
Beardslee, W. R. (1989). The Role and self-understanding in resilient individuals. The Development of a Perspective. American Journal of Orthopsychiatry, 59, 266-78.
Beardslee, W. R. (1990). The development of a clinician-based preventive intervention for families with affective disorders. Journal of Preventive Psychiatry and Allied Disciplines, 4, 39-61.
Beardslee, W. R., Gladstone, T. R. G., Wright, E. J., & Cooper, A. B. (2003). A family-based approach to the prevention of depressive symptoms in children at risk: evidence of parental and child change. Pediatrics, 112, 119-131.
Beardslee, W. R. & Podorefsky, D. (1998). Resilient adolescents whose parents have serious and other psychiatric disorders: Importance of self-understanding and relationships. American Journal of Psychiatry, 145, 63-69.
Beardslee, W. R., Wright, E. J., Salt, P., Drezner, K., Gladstone, T. R. G., Versage, E. M., & Rothberg, P. C. (1997). Examination of children’s responses to two preventive intervention strategies over time. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36, 2, 196-204.
Haukø, B. H. & Stamnes, J. H. (2009). Barnas time – En temafokusert barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og/eller rusproblemer.Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Saxena, S., Jané-Llopis, E., & Hosman, C. (2006). Prevention of mental and behavioral disorders: implications for policy and practice. World Psychiatry 5, 5-14.
Svendsen, A. (2004). Forebyggende arbeid med barn av foreldre med psykisk sykdom og rusproblemer – en evaluering av BAPP-programmet. Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Arbeidsrapport nr. 16. ISSN 0809-5167.
Rutter, M., & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: effects on children. Psychological Medicine, 14, 853- 880.
Von Doesum, K. (2009). An Early preventive intervention for depressed mothers and their infants, its efficacy and predictors of maternal sensitivity. Radboud University Nijmegen, Nederland; doctoral dissertation.
Van Doesum, K. & Hosman, C. (2009). Prevention of emotional problems and psychiatric risks in children of mentally ill parents in the Netherlands: science-based comprehensive approach. Submitted.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2009 Charlotte Reedtz
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.
