Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: The Bergen 4-Day Treatment (B4DT) (1. utg)

Sammendrag

Bakgrunn: Formålet med denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket B4DT for tvangslidelse/OCD rettet mot barn og unge i alderen 11–18 år.

Tiltaket er rettet mot barn med en diagnostisert tvangslidelse og formålet med behandlingen er en lettelse i symptomer på denne lidelsen og bedre fungering i dagliglivet. Det teoretiske grunnlaget for tiltaket er kognitiv atferdsterapi og spesielt eksponeringsterapi med responsprevensjon, hvor ungdommen skal utsette seg for stimuli eller situasjoner som fremkaller frykt og samtidig unnlate å utføre tvangshandlingene. Tilbudet gis over 4 dager og karakteriseres som en konsentrert behandling. B4DT tilbys i spesialisthelsetjenesten. Barn og foreldre får tiltaket i gruppe hvor det er en terapeut for hver pasient. Helse Bergen HF og Klinikk for 4-dagers behandling ved Haukeland sykehus er ansvarlig for tiltaket i Norge.

Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk søk fra databasene Embase, Medline og PsykInfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, SweMed, Cambell, NREPP, NICE, Blueprint og CEBC samt materiell fra tiltakseier. Søket ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale kunnskapsoppsummeringer samt annen relevant informasjon om tiltaket. To nordiske artikler ble identifisert i den aktuelle aldersgruppen og disse ble inkludert i kunnskapsoppsummeringen.

Resultater: Resultatene innbefatter en oppsummering av tiltakets beskrivelse, inkluderte forskningsstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. B4DT bygger på teori som er godt beskrevet i litteratur om OCD. Målgrupper og målsetting er godt beskrevet, men det foreligger ikke en manual som beskriver gjennomføring av tiltaket. Etablerte måleinstrumenter er benyttet og tiltaket er gjennomført i vanlig klinisk praksis. De inkluderte studiene undersøker effekt i et prepost-design uten kontrollgruppe, og det er ikke rapportert bruk av sjekkliste eller video-analyser for å kvalitetssikre behandlingens innhold. Det er beskrevet omfattende opplæring og kvalifikasjonskrav, og veiledning for å opprettholde kvalitet hvis resultat faller under forventet standard. Resultatene er positive med store effektstørrelser for tvangssymptomer for ungdom i alderen 11–18 år, men små utvalg gjør at den presise størrelsen på effektene ikke kan fastslås.

Konklusjon: B4DT for tvangslidelse hos barn og unge i alderen 11–18 år klassifiseres på evidensnivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.

Dette begrunnes i solid teoretisk forankring samt positiv behandlingseffekt indikert i to ukontrollerte behandlingsstudier for ungdom i alderes 13–18 år. Det er behov for å få gjennomført randomiserte kontrollerte studier hvor B4DT sammenlignes med annen aktiv behandling. Videre er det behov for hvordan behandlingen virker på yngre barn (under 13 år).