Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) (2. utg.)

Sammendrag

Bakgrunn: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en behandlingsmetode for barn og ungdom (3-18 år) som har opplevd ett eller flere traumer, og som utvikler traumerelaterte vansker som følge av dette (Cohen, Mannarino & Deblinger, 2017). Formålet med behandlingen er å redusere posttraumatiske stress symptomer (PTSS), samt angst, depresjon, skamfølelse, eksternaliserende vansker og posttraumatisk sorg. TF-CBT er et manualisert behandlingstiltak som gis gjennom spesialisthelsetjenesten og andre instanser (f.eks. Statens Barnehus). Tilbudet gis individuelt og går over 10-15 timer (eller lengre ved behov). Foresatte inkluderes i behandlingen ved at de følger barnets behandling i parallelle forløp både med felles timer og timer for foresatte. Barnet og foresatte lærer ferdigheter som kan hjelpe dem å redusere stress, og å bearbeide og forholde seg til tankene, atferden og følelsene knyttet til traumehendelsene. En engelsk behandlingsmanual (Cohen, Mannarino & Deblinger, 2006; Cohen, Mannarino & Deblinger, 2017) foreligger. Denne er oversatt til norsk (Cohen, Mannarino & Deblinger, 2018). Rettighetshaver i Norge er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS; www.nkvts.no). Artikkelen er en revisjon av tidligere beskrivelse av samme tiltak i Ungsinn (Kornør, 2013), men videreutviklet ut fra nye prosedyrer og kriterier i Ungsinn fra 2016 (Martinussen m. fl., 2016). Formålet med denne artikkelen er å undersøke om TF-CBT er effektiv som behandlingsmetode i vanlig klinisk praksis i Norge.

Metode: Foreliggende kunnskapsoppsummering bygger på systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, SweMed, Kunnskapssenteret, NREPP, NICE, Blueprint og CEBC. I tillegg gjennomførte forfatterne av denne artikkelen andre relevante søk. Det ble også innhentet informasjon fra fagansvarlige for programmet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Resultater: Resultatene omfatter en oppsummering av tiltakets beskrivelse, foreliggende norske forskningsstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Tiltakets bakgrunn, innhold og metoder er beskrevet i Cohen, Mannarino og Deblinger (2017). Tiltaket har god teoretisk forankring. Det foreligger en rekke kvalitetsmessig gode internasjonale effektstudier og metaanalyser av det opprinnelige amerikanske tiltaket, hvor effekt av tiltaket er dokumentert. Det har vært gjennomført én randomisert kontrollert studie (RCT) av TF-CBT i Norge der ordinær behandling ble gitt som kontrollbetingelse (Jensen m. fl, 2014). Resultatene viste middels store effekter av TF-CBT på flere utfallsmål sammenlignet med vanlig behandling. Dette gjaldt både for PTSD-symptomer og sekundærutfallsmålene: daglig fungering, depressive symptomer og generelle psykiske helseproblemer. Ved behandlingslutt var det signifikant færre pasienter med PTSD diagnose i TF-CBT sammenlignet med vanlig behandling. Det var ingen forskjeller mellom TF-CBT og vanlig behandling i angstsymptomer ved behandlingsslutt. En oppfølgingsstudie av effekten av TF-CBT målt 18 måneder etter behandling (Jensen, Holt, Ormhaug, 2017) viser at symptomforbedringen hos de som fikk TF-CBT ble opprettholdt på oppfølgingstidspunktet. Ved 18 måneders oppfølging rapporterte de som fikk TF-CBT signifikant lavere nivå av generelle psykiske vansker enn kontrollgruppen, men man fant ikke signifikante forskjeller mellom de to behandlingsbetingelsene på andre utfallsmål. Videre hadde de som fikk TF-CBT raskere funksjonsforbedring (bedring i relasjoner med venner, familie, og funksjon i skole- og fritidsammenheng). De hadde også hatt færre behandlingstimer enn kontrollgruppen i ordinær behandling. Den norske studien vurderes som metodisk god og har resultater som tilsvarer funn fra utenlandske studier. Programmet er tilgjengelig gjennom rettighetshaver (NKVTS). Det er krav til opplæring og sertifisering, og en implementeringsplan for spesialisthelsetjenesten foreligger.

Konklusjon: TF-CBT er et tiltak med god teoretisk forankring. Tiltaket er godt beskrevet. Tiltaket har god effekt dokumentert gjennom en rekke internasjonale effektstudier, kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser, samt gjennom en norsk effektstudie av metodisk høy kvalitet (inklusive 18 måneders oppfølgingsdata). En rekke systematiske oversikter anbefaler tiltaket som en effektiv behandling for barn og ungdom som har opplevd en eller flere traumer og som utvikler traumerelaterte vansker som følger av dette. Det foreligger en implementeringsplan for tiltaket. Tiltaket har blitt implementert med grundig trening, veiledning og med et system for å sjekke terapeutenes etterlevelse og kompetanse (fidelity) i bruken av programmet.

Tiltaket brukt med unge i alderen 10-18 klassifiseres på evidensnivå 5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.

Det presiseres at kunnskapsgrunnlaget gjelder for barn i alderen 10-18 år da det ikke foreligger studier på TF-CBT i Norge med barn under 10 år. Kunnskapsgrunnlaget i en norsk kontekst er også svakere for gutter ut fra at det er et mindretall av gutter inkludert i studien.