1. Saemien healsoedotkemejarnge – geerve 20-jaepien båeries noere

Ann Ragnhild Broderstad; Marita Melhus

doi:10.7557/7.6455

Authors

Ann Ragnhild Broderstad UiT Norgga árktalaš universitehta https://orcid.org/0000-0003-3843-6953
Marita Melhus UiT Norgga árktalaš universitehta https://orcid.org/0000-0002-8535-868X

DOI:

https://doi.org/10.7557/7.6455

Keywords:

Saemien healsoedotkemejarnge

Abstract

Saemien healsoedotkemejarnge (Senter for samisk helseforskning – SSHF) tseegkesovvi 2001 Sosijaale- jïh healsoedepartemeenteste mij stilli dotkemebaseereme daajroem buektedh healsoen jïh jieledetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Nöörjesne. 20 jaepieh jarngen barkijh leah ovrehte 160 vitenskapeles tjaalegh bæjhkoehtamme, jïh 17 dåakteregraadh leah dorjesovveme. Stoerre leavloe bïejesåvva daajroem årroejidie åehpiedehtedh, mij daate heevehtimmiebæjhkoehtimmie vuesehte. Dïhte stoerre healsoe- jïh jieledetsiehkiegoerehtimmie SAMINOR lea jarngen uvtemesth darjome jïh vihkielommes gaaltije maam daajrojne healsoen, jieledehammoen jïh jieledevuekiej bïjre utnebe saemien årroji luvnie. Lissine SSHF tjïrrehtamme jallh meatan orreme jieniebinie stoerre daatatjöönghkeme- jïh dotkemeprosjektine. Skïemtjelassh jieledehammoen gaavhtan (vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelassh jïh sohkerejaamedh-gæbja) jïh psykiske healsoe leah vihkeles dotkemesuerkieh jarngesne. Gaavnoe dan stoerre låhkoen bïjre vædtsoesvoeteste saemien årromedajvine jïjnjem ållermaehtemem åadtjoeji medijinie. Seammalaakan prosjekte «Rein som næringsmiddel» (Bovtse goh beapmoemehtie), mij orre daajroem buakteme beapmoesisvegen jïh byjresedaalhkesi bïjre bearkosne jïh sysngelinie bovtseste. Jalhts SSHF annje lea onne jarnge, mijjieh noerebaelien mijjen duakan bïejebe jïh geerve jieliedasse vaedtsebe stoerre syjhtedassigujmie. Hijven dialogh dovne seabradahkeaktöörigujmie, dotkemebyjresigujmie jïh ij goh unnemes årrojigujmie sijhtieh eevre vihkeles årrodh juktie lyhkesidh.

Downloads

Download data is not yet available.

Metrics

Metrics Loading ...

Author Biographies

Ann Ragnhild Broderstad, UiT Norgga árktalaš universitehta

Skait Erna Anne-Ravdna, gástaduvvam Ann Ragnhild Broderstad, la dåktår ja sujna la dåktårgráda epidemiologijjan. Ann Ragnhild la sismedisijna ja varraskihpudagáj sierratjiehppe. Sån barggá uddni fágalasj jådediddjen Sáme varresvuodadutkama guovdátjin, Varresvuodadiedalasj fakultiehtan, UiT Vuona arktalasj universitiehtan. Duodden barggá oajvvedåktårin Nuortta-Vuona universitiehttaskihppijvieson, Harstad. Ann Ragnhild la guovte stuorra álmmukguoradallamij dutkamjådediddje, Varresvuohta- ja iellemdilleguoradallam SAMINOR ja Fra bygd til by. Barggá moatte rijkajgasskasasj dutkij siegen Sverigis, Ådå Zealandas, Australias, Canadas, Ruonáednamis/Danmárkos ja USA:as ja la læhkám sebrulasj Arctic Human Health Research Group Arktalasj ráde vuolen ájggudagán 2008–2018. Ann Ragnhild la oassen Healthy Choices jådediddje juohkusis, NFR-ruhtaduvvam prosjækta masi gulluji moadda stuorra álmmukguoradallama, daj gaskan aj SAMINOR.

Marita Melhus, UiT Norgga árktalaš universitehta

Marita Melhus la statistihkár ja barggá seniorinsjenierran Sáme varresvuodadutkama guovdátjin, UiT Vuona arktalasj universitiehtan. Sån vásstet SAMINOR ja Fra bygd til by dáhtábásaj åvdås ja viehket dutkijt statistihkalasj analijsaj ja programmierimijn. Marita la guojmmetjállen edna artihkkalijn ja rapårtåjn maj sisadno la Vuona biele sámij varresvuoda dille.

References

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, 1995. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-6/id139873/].

Utredning om etnisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Et forslag om opprettelse av en avdeling for samisk helseforskning. Tromsø: Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1999. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/674360/cache=1584540543000/Utredning_om_etnisk_medisin.pdf].

Lund E, Melhus M, Hansen KL, et al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – the SAMINOR Study. Int J Circumpolar Health 2007;66(2):113-28. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241

Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, et al. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health 2014;73:23147. https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147. https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147

Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scand J Public Health 2020;48(6):583-593. https://doi.org/10.1177/1403494819845574. https://doi.org/10.1177/1403494819845574

Melhus M, Eliassen BM, Broderstad AR. From rural to urban living – migration from Sami core areas to cities in Norway. Study design and sample characteristics. Int J Cirumpolar Health 2020;79:1794456. https://doi.org/10.1080/22423982.2020.1794456. https://doi.org/10.1080/22423982.2020.1794456

Eliassen BM, Melhus M, Kruse J, et al. Design and methods in a survey of living conditions in the Arctic – the SLiCA study. Int J Circumpolar Health 2012; 71:17229. https://doi.org/10.3402/IJCH.v71i0.17229. https://doi.org/10.3402/IJCH.v71i0.17229

Broderstad AR, Silviken A (redaktører). Korsen é det med helsa di? Gokte don leak rupmaha bearri?. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015 (ISBN 978-82-996789-1-9). [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/761437/cache=20222501121236/Popul%C3%A6rvitenskapelig_tidsskrift_Korsen_e_det_med_helsa_di_2015.pdf].

Silviken A (prosjektleder). «Sorg er tungt. Det er ikke bare å glemme». Rapport fra forskningsprosjektet «Etterlatte ved brå død i Nord-Norge». Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/420162/Silvikin%2BAnne%2Brapport%2B02%2B2015_v5.pdf].

Broderstad AR, Melhus M, Hansen S, et al. Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Skånland kommune. September–oktober 2012. 2. utgave. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2016. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/485658/Sk%C3%A5nland2_med_vedlegg.pdf].

Pettersen, T. Samene i Norge – 40 000 i 40 år?/Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000? I: “Samiske tall forteller 5. Kommentert samisk statistikk 2012”. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, 2012 (ISBN 978-82-7367-032-8). s. 18-21. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/samiske-tall-forteller-5/id745495/].

Siri SR, Broderstad AR. Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/417918/Rapport_BrukAvEtnisitetIForskningsdatabaserOgHelseregistre_NETT.pdf].

Eliassen BM. Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2016. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/550651/cache=1511942134000/Etiske+retningslinjer+for+helseforskning+p%C3%A5+urfolk.pdf].

Hansen KL. Likestillingsstatus blant samer, en kunnskapsstatus. Rapport på oppdrag for Likestillingsutvalget opprettet ved kgl. res. 12. Februar 2010. En av flere delrapporter som dannet grunnlag for de to utredningene NOU 2012:15 Politikk for likestilling og NOU 2011:18 Struktur for likestilling. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, 2012. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/skjeieutvalget/september_2012/kunnskapsstatus_liestillingsstatus_samer.pdf].

Melhus M, Broderstad AR. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2020. [Tilgjengelig fra: https://www.tffk.no/_f/p1/i2c5ac7f4-6b0d-485d-96d2-a68d9de030c2/rapport_troms_finnmark_sshf_redigert_april2020.pdf].