1. Saemien healsoedotkemejarnge – geerve 20-jaepien båeries noere

Ann Ragnhild Broderstad; Marita Melhus

doi:10.7557/7.6455

Forfattere

Ann Ragnhild Broderstad UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0003-3843-6953
Marita Melhus UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0002-8535-868X

DOI:

https://doi.org/10.7557/7.6455

Emneord (Nøkkelord):

Senter for samisk helseforskning

Sammendrag

Senter for samisk helseforskning (SSHF) ble opprettet i 2001 av Sosial- og helsedepartementet med oppdrag om å framskaffe forskningsbasert kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkninga i Norge. Gjennom 20 år har senterets ansatte publisert rundt 160 vitenskapelige artikler, og det er avlagt 17 doktorgrader. Det legges stor vekt på å gjøre kunnskapen tilgjengelig for befolkninga, noe denne jubileumspublikasjonen er et eksempel på. Den store helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR er senterets flaggskip og den viktigste kilden vi har til kunnskap om helse, livsstil og levekår i den samiske befolkninga. I tillegg har SSHF gjennomført eller vært delaktig i flere andre store datainnsamlinger og forskningsprosjekter. Livsstilssykdommer (hjerte- og karsykdom og diabetes) og psykisk helse er viktige forskningsområder ved senteret. Funnene om det store omfanget av vold i samiske bosettingsområder fikk stor mediedekning. Det samme gjelder prosjektet «Rein som næringsmiddel», som har bidratt til ny kunnskap om næringsinnhold og miljøgifter i kjøtt og innmat fra reinsdyr. Selv om SSHF fremdeles er et lite senter, legger vi nå tenåringsfasen bak oss og går ut i voksenlivet med store ambisjoner. Gode dialoger med både samfunnsaktører, forskningsmiljøer og ikke minst befolkninga vil være essensielt for å lykkes.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Ann Ragnhild Broderstad, UiT Norges arktiske universitet

Skait Erna Anne-Ravdna, døpt Ann Ragnhild Broderstad, er utdannet lege og har doktorgrad innenfor epidemiologi. Ann Ragnhild er spesialist i indremedisin og blodsykdommer. Hun jobber i dag som faglig leder ved Senter for samisk helseforskning, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. I tillegg jobber hun som overlege ved Universitetssykehuset Nord Norge, Harstad. Ann Ragnhild er forskningsleder for to store befolkningsundersøkelser, Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR og Fra bygd til by. Hun jobber i nært samarbeid med flere internasjonale forskere i Sverige, New Zealand, Australia, Canada, Grønland/ Danmark og USA og har vært medlem i Arctic Human Health Research Group under Arktisk råd i perioden 2008–2018. Ann Ragnhild er en del av ledergruppen i Healthy Choices, et NFRfinansiert prosjekt som inkluderer mange store befolkningsstudier, inkludert SAMINOR.

Marita Melhus, UiT Norges arktiske universitet

Marita Melhus er utdannet statistiker og ansatt som senioringeniør ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet. Hun er databaseansvarlig for SAMINOR og Fra bygd til by og bistår forskere med statistiske analyser og programmering. Marita er medforfatter på en rekke artikler og rapporter som omhandler helsesituasjonen til samene i Norge.

Referanser

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, 1995. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-6/id139873/].

Utredning om etnisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Et forslag om opprettelse av en avdeling for samisk helseforskning. Tromsø: Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1999. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/674360/cache=1584540543000/Utredning_om_etnisk_medisin.pdf].

Lund E, Melhus M, Hansen KL, et al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – the SAMINOR Study. Int J Circumpolar Health 2007;66(2):113-28. https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241. DOI: https://doi.org/10.3402/ijch.v66i2.18241

Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, et al. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health 2014;73:23147. https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147. DOI: https://doi.org/10.3402/ijch.v73.23147

Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scand J Public Health 2020;48(6):583-593. https://doi.org/10.1177/1403494819845574. DOI: https://doi.org/10.1177/1403494819845574

Melhus M, Eliassen BM, Broderstad AR. From rural to urban living – migration from Sami core areas to cities in Norway. Study design and sample characteristics. Int J Cirumpolar Health 2020;79:1794456. https://doi.org/10.1080/22423982.2020.1794456. DOI: https://doi.org/10.1080/22423982.2020.1794456

Eliassen BM, Melhus M, Kruse J, et al. Design and methods in a survey of living conditions in the Arctic – the SLiCA study. Int J Circumpolar Health 2012; 71:17229. https://doi.org/10.3402/IJCH.v71i0.17229. DOI: https://doi.org/10.3402/IJCH.v71i0.17229

Broderstad AR, Silviken A (redaktører). Korsen é det med helsa di? Gokte don leak rupmaha bearri?. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015 (ISBN 978-82-996789-1-9). [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/761437/cache=20222501121236/Popul%C3%A6rvitenskapelig_tidsskrift_Korsen_e_det_med_helsa_di_2015.pdf].

Silviken A (prosjektleder). «Sorg er tungt. Det er ikke bare å glemme». Rapport fra forskningsprosjektet «Etterlatte ved brå død i Nord-Norge». Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/420162/Silvikin%2BAnne%2Brapport%2B02%2B2015_v5.pdf].

Broderstad AR, Melhus M, Hansen S, et al. Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Skånland kommune. September–oktober 2012. 2. utgave. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2016. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/485658/Sk%C3%A5nland2_med_vedlegg.pdf].

Pettersen, T. Samene i Norge – 40 000 i 40 år?/Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000? I: “Samiske tall forteller 5. Kommentert samisk statistikk 2012”. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, 2012 (ISBN 978-82-7367-032-8). s. 18-21. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/samiske-tall-forteller-5/id745495/].

Siri SR, Broderstad AR. Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2015. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/417918/Rapport_BrukAvEtnisitetIForskningsdatabaserOgHelseregistre_NETT.pdf].

Eliassen BM. Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2016. [Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/550651/cache=1511942134000/Etiske+retningslinjer+for+helseforskning+p%C3%A5+urfolk.pdf].

Hansen KL. Likestillingsstatus blant samer, en kunnskapsstatus. Rapport på oppdrag for Likestillingsutvalget opprettet ved kgl. res. 12. Februar 2010. En av flere delrapporter som dannet grunnlag for de to utredningene NOU 2012:15 Politikk for likestilling og NOU 2011:18 Struktur for likestilling. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, 2012. [Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/skjeieutvalget/september_2012/kunnskapsstatus_liestillingsstatus_samer.pdf].

Melhus M, Broderstad AR. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2020. [Tilgjengelig fra: https://www.tffk.no/_f/p1/i2c5ac7f4-6b0d-485d-96d2-a68d9de030c2/rapport_troms_finnmark_sshf_redigert_april2020.pdf].