Hygienepraksis og hygieneoppfatninger i kommunale helseinstitusjoner

Sammendrag

Den kommunale pleiesektoren har i dag særlig utfordringer i forbindelse med utbredelsen av resistente bakterier som er et stort problem på verdensbasis- men som ennå er under kontroll i Norge. Frykten er at Meticillinresistente gule stafylokokker skal bli uhåndterlig, også i vårt land. Dette er en utfordring for både pasienter og personalet: Frykten for utbredelse av resistente bakterier gjør at det er grunn til å belyse kommunehelsetjenesten. I undersøkelsen hadde vi denne problemstillingen: Hvilken hygienepraksis og hygieneoppfatning har personalet? Og hvilke tiltak må ev. iverksettes for å forbedre praksis?

Det ble sendt ut et spørreskjema til pleie-og omsorsgstjenesten i fem kommuner, svarprosenten var på 65,3% og utvalget var på 106. De viktigste funnene var at det eksisterte smittefrykt i tjenestene, de ansatte brukte i varierende grad smykker i arbeidet, og de ansatte får i liten grad tilbakemelding på arbeidet sitt, og det det er flere som ikke skriver avvik ved brudd på rutiner enn de som gjør dette. Personalet oppgir at de ønsker mer opplæring, og hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vil lære mer om MRSA mens sykepleiere gjerne vil lære mer om hvordan de lærer bort dette.

Rapporten anbefaler at tiltak for å forbedre praksis kan være: At retningslinjer og infeksjonskontrollprogram er forståelige for dem som skal bruke dem. At lederen kjenner til oppfatninger og praksis i avdelingen, og kan diskutere disse slik at vedtatte tiltak blir etterfulgt. At det etableres ordninger med tilbakemelding i arbeidet, og at det oppnevnes hygienekontakt og hygienegrupper i avdelingen, det må iverksettes HMS-tiltak ved smittsomme sykdommer. Alle må med i opplæringsprogram, især de med korte utdanninger, Små kommuner må samarbeide med andre instanser eller andre kommuner for å lage infeksjonskontrollprogram. Kommuneleger må delta.