Kunstneriske dialoger i artistiske prosesser
DOI:
https://doi.org/10.7557/7.4850Emneord (Nøkkelord):
framføringspraksis, vokalteknikk, kulning, Karin Rehnqvist, Solsången, klangdannelse, vokaltimbre, kunstnerisk dialogSammendrag
Utforskning og utvidelse av fleksibilitet og begreper rundt klangdannelse hos en klassisk skolert sanger står sentralt i mitt forskningsprosjekt. Ved å utforske andre sangteknikker/tradisjoner er målet å utvide klangbegrepsapparatet og – ikke minst – langsomt utvide egen uttrykkspalett og eget klangrepertoar.
Artikkelen vil handle om verket Solsången (Karin Rehnqvist), som er skrevet for en sanger, to kvinnelige talestemmer og kammerorkester. Stykket bryter med det klassiske uttrykket, samtidig som det krever ekstreme ferdigheter og høy vokalteknisk kompetanse, siden det forener to verdener, den klassiske musikken og folkemusikken.
I og med at komponisten benytter seg av den tradisjonelle sangteknikken – kulning – blir utøveren av verket utfordret med hensyn til å finne ut av en ny stil, hvordan denne kombineres med den klassiske tradisjonen, og hvordan disse to ulike stilene kan berike uttrykket: både komposisjonens uttrykk og sitt eget kunstneriske uttrykk.
Prosjektets utforming preges av ekstreme ytterpunkter og utforskning av musikalske og vokaltekniske grenseland. I arbeidet jakter jeg på en større fleksibilitet, klanglig og med hensyn til lydbildeplassering, og en bevisst utforsking i kammermusikalske settinger. Et mål er å utfordre yttergrensene for hva man kan gjøre med stemmen, både uttrykksmessig, samspillmessig, romlig og vokalteknisk.
Som sanger er jeg opptatt av å smelte sammen klanger for å kunne skape interessante nye kammermusikalske uttrykk. Min opplevelse av Rehnqvists vokalverker er at de oppfordrer til en sammensmelting av instrumentaltimbre og sangstemmen, dermed gis stemmen en mer instrumental rolle. I ytterpunktene for hva stemmen kan makte ligger uttrykksmuligheter som gir en ekstra estetisk dimensjon til stemmen som instrument.
Ved å publisere denne live-artikkelen ønsker jeg å bidra til diskursen rundt den tradisjonelle rollen en klassisk sanger har hatt og i mange sammenhenger fortsatt har. Gjennom artikkelen vil jeg gi et innblikk i tilnærming til musikken, variasjoner innenfor stil, klangestetikk og plassering i lydbildet, og dessuten refleksjon rundt å bevege seg i grenseland. Ved å bidra til diskursen i vokalfeltet, forventer jeg at en slik artikkel vil være av interesse for både studenter og veiledere innenfor vokalmiljøet.
DELER: