Folkehelserapport: Den sjuende Tromsøundersøkelsen 2015-16

Sammendrag

Folkehelserapporten gir en oversikt over utvalgte helse- og risikofaktorer fordelt på kjønn, aldersgrupper og geografiske soner i Tromsø kommune med data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (2015-16), og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for kommunens planarbeid og tjenesteutvikling, sammen med blant annet kommunens Levekårsundersøkelser.

Det er viktig å legge vekt på at rapporten ikke gir grunnlag for å karakterisere enkelte geografiske områder som spesielt gode eller dårlige å bo i. Det er knyttet begrensninger til data, utvalg og analyser. Viktigst å trekke frem her er at data ikke kan gi et helt presist bilde av helsefaktorer hos enkeltdeltakere, at noen grupper ikke er godt nok representert i utvalget, og at analysene begrenser seg til å vise beskrivende resultater av enkeltfaktorer.

Blant alle som deltok i undersøkelsen oppgir 69 % at de har god eller meget god helse. Videre oppgir 4,9 % å ha diabetes, 3,7 % å ha KOLS og 13,3 % å ha eller ha hatt psykiske problemer som de har søkt hjelp for. Totalt oppgir 80 % at de har vært hos fastlege siste år og 13 % at de har vært på legevakten. Blant deltakerne har 68 % overvekt eller fedme, hvorav 24 % har fedme. Totalt 27 % oppgir moderat til høy fysisk aktivitetsnivå i fritid, og 6 % oppgir inntak av fem eller flere porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Totalt 8 % oppgir at de er avholdende fra alkohol mens 13 % oppgir at de månedlig eller oftere drikker mer enn 6 alkoholenheter ved en og samme anledning. Videre oppgir 14 % daglig røyking. Totalt 13 % oppgir ukentlig eller daglig bruk av smertestillende medikamenter. Totalt oppgir 11 % at de ikke har nok venner som kan gi hjelp ved behov og 14 % at de ikke har nok venner å snakke fortrolig med.

Resultatene viser forskjeller i helse- og risikofaktorer mellom sentrumsnære soner og distriktssoner. Den generelle tendensen er at en del distriktssoner har en høyere andel med fedme og daglig røykere, samt dårligere selvopplevd helse og lavere utdanningsnivå, hos deltakere under 67 år. Resultatene viser også forskjeller mellom de ulike sentrumsnære sonene. Enkelte sentrumsnære soner har en høyere andel med høyere fysisk aktivitetsnivå, bedre selvopplevd helse og høyere utdanning, samt en lavere andel med fedme og daglig røykere hos deltakere under 67 år. Enkelte sentrumsnære soner har en høyere andel med fedme, daglig røykere og dårligere selvopplevd helse, samt lavere fysisk aktivitetsnivå og utdanningsnivå, hos deltakere under 67 år. Den samme tendensen til forskjeller i helse- og risikofaktorer mellom sentrumsnære soner og distriktssoner ser vi også hos deltakere over eller lik 67 år for utdanning og fedme, men ikke for røyking.

Oppsummert kan vi slå fast at det er forskjeller i helse- og risikofaktorer i ulike geografiske soner i Tromsø kommune og at disse til dels overlapper med funn fra Levekårsundersøkelsene.