Haldningar til strilemål i og rundt Bergen

  • Ragnhild Lie Anderson Universitetet i Bergen
Emneord (Nøkkelord): bevisste og underbevisste språkhaldningar, talemål, status, språk og makt, folkelingvistikk

Sammendrag

Strilemål er typisk nok ein dialekt som vert snakka av strilar, men er det knytt ulik status til det å vera stril og det å vera frå byen, og er dette i så fall eit uttrykk for ulike maktforhold mellom dialektane? I denne artikkelen vil det bli sett nærare på kva haldningar ungdomar i og rundt Bergen har til strilemålet. Datagrunnlaget byggjer på vurderingar av kva som vert oppfatta som eit talemål ein likar (bevisste språkhaldningar), kva talemål ein vurderer høgast ved eit fyrsteinntrykk (underbevisste språk­haldningar), og kva talemål ein trur andre vil oppfatta til å ha mest status (bevisste språkhaldningar), slik det kjem fram i ei språkhaldnings­gransking hjå ungdomsskuleelevar frå Bergen, Øygarden og Meland. Ein diskusjon rundt status og makt vert brukt som innfallsvinkel for å drøfta resultata som viser at strilemålet jamt over vert lågt rangert på bevisste og underbevisste språkhaldningsskalaer både i Bergen sentrum og i områda utanfor. Desse språkhaldningsresultata blir samanlikna med andre språkhaldningsgranskingar og diskuterte både i relasjon til eit makt­hierarki og ved hjelp av folkelingvistiske data frå eitt av områda.

Referanser

Anderson, R. 2010. Medvitne og umedvitne haldningar til bergensk, austlandsk og strilemål hjå ungdomar i Åsane. Danske talesprog, 10, 80–107.

Anderson, R.L. & Bugge, E. 2015. Dialect and other explanatory factors in subconscious verbal guise tests. Acta Linguistica Hafniensia, 47(2), 244–267. https://doi.org/10.1080/03740463.2015.1110959

Birkeland, M. 2008. ”Dei e teite og dei e mær stril enn oss” Ein komparativ analyse av talemål, haldningar og samfunnsforhold i nordhordlands-kommunane Meland og Radøy. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Bourdieu, P. 1995. Distinksjonen – En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Omsett av A. Prieur. Oslo: Pax Forlag.

Bugge, E. 2018. Attitudes to variation in spoken Faroese. Journal of Sociolinguistics, 22(3), 312–330. https://doi.org/10.1111/josl.12283

Det norske akademis ordbok (NAOB). Stril. Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Lasta ned 17. april 2020 frå: https://www.naob.no/ordbok/stril

Doublet, M.R.R. 2012. Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En internspråk-krig mellom bergensvarietetene. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Engelstad, F. 1999. Innledning. I F. Engelstad (red.), Max Weber Verdi og handling. Oslo: Pax Forlag, 7–21.

Fossheim, M. 2010. Språket på Midøya – en sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Garrett, P, Coupland, N. & Williams, A. 2003. Investigating Language Attitudes: Social Meanings of Dialect, Ethnicity and Performance. Cardiff: Wales Press.

Gregersen, F. & Quist, P. 2009. Introduction: A Norwegian Dane – a Danish Norwegian. I M. Maegaard, F. Gregersen, P. Quist & J. Normann Jørgensen (red.), Language Attitudes, Standardization and Language Change. Oslo: Novus, 1–20.

Hartvedt, G.H. & Skreien, N. 2009. Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Hassel, Ø. 2019. En sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet på Laksevåg i Bergen. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Hernes, R. 1999. Målbryting hjå ungdomar i Os. Målbryting, 2, 133–148. https://doi.org/10.7557/17.4719

Kerswill, P. 1994. Dialects Converging. Rural Speech in Urban Norway. Oxford: Clarendon Press.

Kleiven, J. 1975a. Dialektane i ein utvida kommunikasjonsmodell. I Å. Steinset & J. Kleiven (red.), Språk og identitet. Oslo: Samlaget, 105–119.

Kleiven, J. 1975b. Stereotypiar omkring dialektbruk – nokre døme frå Bergen. I Å. Steinset & J. Kleiven. (red.), Språk og identitet. Oslo: Samlaget, 120–128.

Kristiansen, T. 2009. The macro-level social meanings of late-modern Danish accents. Acta Linguistica Hafniensia, 41(1), 167–192. https://doi.org/10.1080/03740460903364219

Kristiansen, T. 2014. Knowing the driving force in language change: Density or subjectivity? Journal of Sociolinguistics, 18(2), 233–241. https://doi.org/10.1111/josl.12073

Lambert, W.E., Hodgson, R.C., Gardner, R.C. & Fillenbaum, S. 1960. Evaluative reactions to spoken languages. Journal of Abnormal and Social Psychology, 60(1), 44–51. https://doi.org/10.1037/h0044430

Maegaard, M. 2001. Eg er da stolt af at eg er sønderjyde – altså sådan forholdsvis – Om sprogbrug og sprogholdninger hos sønderjyske unge. Danske Talesprog, 2, 77–166.

Maegaard, M. 2005. Language attitudes, norm and gender. A presentation of the method and results from a language attitude study. Acta Linguistica Hafniensia, 37(1), 55–80. https://doi.org/10.1080/03740463.2005.10416083

Neteland, R. 2014. Å snakke bokmål og å snakke nynorsk. I E. Brunstad, A.K.H. Gujord & E. Bugge (red.), Rom for språk. Oslo: Novus, 267–297.

Neteland, R. 2019. Dei snakkar no litt nynorsk. Språkprat. 26. april 2019. Lasta ned 3. juli 2019 frå https://sprakprat.no/2019/04/26/dei-snakkar-no-litt-nynorsk/

Niedzielski, N.A. & Preston, D.R. 2000. Folk Linguistics. Berlin: Mouton de Gruyter. https://doi.org/10.1515/9783110803389

Nornes, M.V. 2011. Bergensk i bergenhus – ei sosiolingvistisk oppfølgings-gransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Sandøy, H. & Lie Anderson, R. & Doublet, M.R.R. 2014. The Bergen dialect splits in two. I K.S. Braunmüller, S. Höder & K. Kühl (red.), Stability and Divergence in Language Contact. Amsterdam: Benjamins, 239–263. https://doi.org/10.1075/silv.16.11san

Schwartz, S.H. 2012. An Overview of the Schwartz Theory of Basic Values. Online Readings in Psychology and Culture, 2(1). http://dx.doi.org/10.9707/2307-0919.1116

Skram, A. 1912. Samlede værker: 2. Mindeudgave. Kristiania: Gyldendal.

Soukup, B. 2013a. The measurement of ʻlanguage attitudesʼ – a reappraisal form of constructionist perspective. I T. Kristiansen & S. Grondelaers (red.), Language (De)standardization in Late Modern Europe: Experimental Studies. Oslo: Novus, 251–266.

Soukup, B. 2013b. On matching speaker (dis)guises – revisiting a methodological tradition. I T. Kristiansen & S. Grondelaers (red.), Language (De)standardization in Late Modern Europe: Experimental Studies. Oslo: Novus, 267–285.

Statistisk sentralbyrå. 2019. Statistikkbanken befolkning. Henta frå: https://www.ssb.no/statbank/table/06913

Svenstrup, C.H. 2010. Why does Vestjysk sound boorish and Københavnsk cool? – A language attitudes study among adolescents in the town of Holsterbro in western Jutland (Masterʼs thesis). Copenhagen studies in Bilingualism, 57. København: Universitetet i København.

Svenstrup, C.H. 2013. Language attitudes in south-west Germany. I T. Kristiansen & S. Grondelaers (red.), Language (De)standardization in Late Modern Europe: Experimental Studies. Oslo: Novus, 55–70.

Venås, K. 1991. Mål og miljø. Innføring i sosiolingvistikk eller språksosiologi. Oslo: Novus.

Villanger, S. 2010. “Da hadde vært kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år” Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Weber, M. (1864–1920). 2000. (red., E. Fivlestad) Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Oslo: Gyldendal.

Aasmundseth, K. 2010. “I den store sammenhengen er me jo bergensararˮ Bevisste og underbevisste språkholdninger i Øygarden. Masteroppgåve. Universitetet i Bergen.

Publisert
2020-08-26
Seksjon
Artikler