Ralph Erskine, (Skiing) Architect

  • Jérémie Michael McGowan The University of Edinburgh, Scotland
DOI: https://doi.org/10.7557/13.1313
Emneord (Nøkkelord): Ralph Erskine, Arctic architecture,

Sammendrag

In this paper I focus on Ralph Erskine's enduring image in architectural discourse as the Arctic Architect of Modernism. My interest lies with the relationship between portrayals of Erskine - both in textual accounts an  images - and the way his sub-Arctic projects, especially his unrealised utopian projects for an ‘Ideal Town' north of the Arctic Circle, have been canonised in architectural discourse as exemplars of an architecture that is truly regional in character and, moreover, ideally suited to the unique cultural - especially with regard to indigenous populations - and environmental habitats of Arctic and sub-Arctic environments.

Forfatterbiografi

Jérémie Michael McGowan, The University of Edinburgh, Scotland
Jérémie Michael McGowan is an AHRC Doctoral Award holder in
History of Art at The University of Edinburgh (Scotland, UK),
where he is completing work on a PhD thesis entitled Cowboys
and Indians: Architectures of Encounter, 1956-1976. Jérémie was previously a Fulbright Grantee (2001-2002) in Creative and Performing Arts / Design at the Giellagas Institute, University of Oulu (Finland). From August 2008 he will be Lecturer in Architectural History and Theory at The Scott Sutherland School of Architecture and Built Environment, Robert Gordon University, Aberdeen (Scotland, UK).
Publisert
2008-02-01
Hvordan referere
McGowanJérémie Michael. 2008. «Ralph Erskine, (Skiing) Architect». Nordlit 12 (1), 241-50. https://doi.org/10.7557/13.1313.
Utgave
Nr. 23 (2008): Arctic Discourses
Seksjon
Artikler
Opphavsrett 2008 Jérémie Michael McGowan Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

  1. Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
  2. Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
  3. Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).