Scenen som bevissthetsrom

Omkring August Strindbergs «Ett drömspel»

Abstract

At August Strindbergs drama Ett drömspel byr på utfordringer for sine lesere, tror jeg mange vil være enige i. Stykket er rikt på fortolkningsmuligheter, og er et viktig element i genrens formelle utviklingshistorie. Det er det sistnevnte, dramaets form, som skal stå i fokus her, nærmere bestemt forholdet mellom episk distanse og dramatisk nærhet. Utgangspunktet er Strindbergs egen fortale til dramaet, hvor han indikerer "drømmerens bevissthet" som enhetsskapende kraft i verket. Dette utsagnet er ofte sitert, men i liten grad tenkt konsekvent gjennom, vil jeg mene. Forfølger vi Strindbergs forklaring, er det mulig at vi både får et enklere grep om drømmespillets form, om episk distanse i dette dramaet, samt et fruktbart utgangspunkt for å diskutere grensefenomener i forholdet mellom fortellende og dramatiske genre mer generelt.