Redigert av Amilcare Cassanello, Atle Skaftun, Cathrine Theodorsen, og Henning Howlid Wærp.

 

Nordlit 10 omhandler identitet og identifikasjon som har blitt sentrale forskningsfelt de siste årene. En årsak til dette er at oppfatninger om hva identitet er, har forandret seg. I førmoderne tid ble identitet definert etter ytre markører, som hudfarge eller klesdrakt, men senere er det utviklet teorier om mennesket som en mer helhetlig størrelse. Markørene skiftet til medfødte trekk og egenskaper, dvs. en kjerne av personlighet som man oppfattet som et menneskes statiske egenskap. Identitet ble således definert som en homogen enhet, det var med andre ord spørsmål om essensialisering av menneskets subjekt. Tanken bak det enhetlige subjektet var å holde ved like religiøse, økonomiske og vitenskapelige prosesser knyttet til modernitet. Denne oppfatningen av menneskets identitet som en enhetlig størrelse fikk kritikk allerede rundt forrige århundreskifte. Blant annet filosofer innen marxistisk tankeretning og psykoanalytiske tanketradisjoner problematiserte menneskets subjekt, og de knyttet tanken om identitet til samfunnsmessige, sosiale og psykologiske konstruksjoner. Senere på 1900-tallet har den postmoderne og postkoloniale forskningen ført til nye synspunkter rundt oppfatningen av identitet. I dag råder en oppfatning av identitet som noe foranderlig, flytende og motsetningsfylt. […] Jonathan Rutherford hevder at identitet uttrykker et punkt der vår fortid møter de sosiale, kulturelle og økonomiske relasjonene vi lever i. Den er altså i en konstant bevegelse. I tillegg blir verden påvirket av både kulturell og etnisk hybriditet, såkalt globalisering, samtidig som kulturene går mot kulturell universalitet. Denne tendensen kan forårsake en overlapping av lokale og nasjonale kulturer, men kan også bidra til større ønske om å utrykke diversitet. I dagene 29. november til 1. desember 2001 gikk seminaret «Å studere identitet—en tverrfaglig metodisk utfordring» av stabelen. Vi ønsker god lesning!

 

Publisert: 2001-09-04