Markens Grøde (1917) i et bokhistorisk perspektiv

  • Ståle Dingstad Universitetet i Oslo
Emneord (Nøkkelord): bokhistorie, Larvik, jordbruk, Nobelpris, Nobels litteraturpris i 1920, antisemittisme, Markens Grøde

Sammendrag

Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen.

Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen.

Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz.

Forfatterbiografi

Ståle Dingstad, Universitetet i Oslo

Ståle Dingstad er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Siste bokutgivelser: Litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo (sammen med Aasta M. Bjørkøy);

Oslo: Dreyer 2017 Den smilende Ibsen. Henrik Ibsens forfatterskap – stykkevis og delt. Oslo: Senter for Ibsen-studier 2013

Referanser

Andenæs Johs. 1979. Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen. Oslo: Tanum-Norli.

Anonym 1940. «Bonde, vær på vakt», Fritt Folk nr. 122, 10. august.

Anonym 1942. «25 år siden ‘Markens Grøde’ kom ut. Knut Hamsuns berømte hovedverk er på norsk trykt i 122,000 eksemplarer», Aftenposten nr. 557, 1. desember.

Arendt, Hannah / Martin Heidegger 2013. Briefe 1925 bis 1975 und andere Zeugnisse. Aus den Nachlässen herausgegeben von Ursula Ludz. Frankfurt am Main: Klostermann RotheReihe

Boasson, Frode Lerum 2015. Men Livet lever. Hamsuns vitalisme fra Pan til Ringen sluttet. Avhandling for graden philosopphia doctor. NTNU. https://doi.org/10.18261/issn.1504-288X-2016-01-14

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand og Dingstad, Ståle. 2017. Litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo. Oslo: Dreyer.

Christophersen, Egil. 1989. Vestfold i krig. Utgitt av bokkomiteen Vestfold i krig.

Darnton, Robert 1982. «What Is the History of Books?», s. 65–83 Daedalus, Vol. III, nr. 3.

Darnton, Robert 2007. «’What Is the History of Books?’ Revisited», s. 495–508 i Modern Intellectual History, Vol. 4, nr. 3. https://doi.org/10.1017/S1479244307001370

Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket og Einhart Lorenz 2009. Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: Cappelen Damm.

Folketellingen i Norge 1. desember 1920. Andet hefte. Trossamfund. Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co.

Goebbels, Josef 1944. Avgjørelsens år. Dagboksblader 1. januar 1932 til 1. mai 1933. Oversatt av E. Hiorth. Oslo: Viking forlag.

Hambro, Carl Joachim 1917. [Knut Hamsuns Markens Grøde] Morgenbladet 21. desember.

Hamsun, Marie 1953. Regnbuen. Oslo: Aschehoug.

Hamsun, Knut 1917. Markens Grøde I og II. Kristiania og København: Gyldendalske Boghandel.

Hamsun, Knut 1994–2001. Knut Hamsuns brev, bind 1–6 og supplementsbind. Utgitt av Harald S. Næss. Oslo: Gyldendal.

Hamsun, Knut 2009. Taler på torvet II. Samlede verker, bind 27. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Hamsun, Tore 1940. Mein Vater. Leipzig: Paul List Verlag.

Heyerdahl sr., Thor 1916. «Barbereren». Vestfoldarkivet: A-2118 - Pa 965 - Larvik handelsstands forening.

[Krohn-Holm, Jan W.] 1982. «Knut Hamsun på Nanset» i Heidarheim. Årsskrift for Hedrum historielag 1982 og 83. Larvik: Hedrum historielag, s. 30–32.

Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie 1963. Larviks Historie. 3. bind. 1885–1940. Larvik: Larvik kommune.

Lund-Ivsersen, Carl Lauritz 2016. Ordets tjener og sviker. Forfatteren, kritikeren og nazisten Finn Halvorsen. Kristiansand: Portal forlag.

Nilsen, Thomas 2015. Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945. Liv forlag / Forlagshuset i Vestfold.

Nesby, Linda 2008. En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet. Ph.d.-avhandling, Univ. i Tromsø.

Rottem, Øystein 1999. «Har vi ham nå? Refleksjoner i forkant av en eventuell ny Hamsun-biografi» i Even Arntzen m.fl. Hamsun i Tromsø II. Rapport fra den 2. internasjonale Hamsun-konferanse. Hamarøy: Hamsun-Selskapet.

Rottem, Øystein 2002. «Markens Grøde. ‘Agrarisk opbyggelsesbog’ eller syndefallsberetning» i Knut Hamsun og fantasiens triumf. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 125–168.

Sachnowitz, Herman 1976. Det angår også deg. Fortalt til Arnold Jacoby. Oslo: J.W. Cappelens forlag.

Sands, Philippe 2016. East West Street: On the Origins of Genocide and Crimes against Humanity. London: Weidenfeld & Nicolson.

Stendahl, Bjørn og Johs Bergh 1991. Sigarett Stomp. Jazz i Norge 1940–1950. Oslo: Norsk Jazzarkiv.

Østby, Arvid 1972. Knut Hamsun. En bibliografi. Oslo: Gyldendal.

Publisert
2020-11-11
Hvordan referere
Dingstad, Ståle. 2020. «<i>Markens Grøde</I> (1917) I Et Bokhistorisk Perspektiv». Nordlit, nr. 47 (november):51–64. https://doi.org/10.7557/13.5352.
Seksjon
Artikler