Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.3715Emneord (Nøkkelord):
Cooperation, municipalities, hospitals, municipal emergency bed units, Samhandling, samarbeid, kommunehelsetjenesten, helseforetak, KAD, øyeblikkelig hjelp, døgnoppholdSammendrag
The Norwegian Coordination Reform of 2012 transferred responsibilities from the state-run specialist health service to the municipality-run primary healthcare service, simultaneously aiming to improve coordination and cooperation between the two levels. This article investigates how managers and doctors in the municipalities have experienced cooperation with the hospitals on the service level since the reform was implemented. The study focuses on municipal emergency bed units, which are to be introduced in all 428 Norwegian municipalities by 2016. Qualitative interviews with representatives from eight emergency units were conducted in order to identify routines for hospital-municipality cooperation on the service level. The study indicates that there is a majority of cooperation-passive municipality/hospital constellations and a minority of cooperation-active constellations. Furthermore, it is unclear who has the responsibility for initiating and maintaining cooperation. It is argued that both parties have to be active to establish effective cooperation structures on the service level.Statistikk
Laster statistikk…
Nedlastinger
Publisert
16.12.2015
Hvordan referere
Skinner, M. S. (2015). Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 11(2), 97–112. https://doi.org/10.7557/14.3715
Utgave
Seksjon
Fagfellevurderte artikler
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).