Simulering som læringsmetode kan bidra til økt sykepleiefaglig handlingskompetanse i rurale strøk
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.3721Emneord (Nøkkelord):
Simulering, avsidesliggende, sykepleie, lære ved å gjøre, Simulation, Rural and remote, nursing, learning by doingSammendrag
Simulation as a learning method can recreate reality. The method has three aspects to it, consisting of building a scenario, making the students familiar with it, and debriefing them after the scenario is played out. This learning method enables both students and healthcare professionals to train various acute patient situations, while staying in a safe environment and without harming the patient. Simulation can in a harmless way uncover knowledge shortcomings and uncertainty, which is not easily recognized because of the lack of training opportunity. This being because of the long timespan between each emergency occurring in reality. The article is based on experiences and reflections that we as teachers have acquired, through using simulation as a learning method for acute nursing students coming from different rural and remote municipalities in Finnmark. Working in remote areas requires adequate depth and breadth of knowledge, in relation to the local community’s needs for health care services.Statistikk
Laster statistikk…
Nedlastinger
Publisert
16.12.2015
Hvordan referere
Tharaldsteen, E., & Skoglund, I. (2015). Simulering som læringsmetode kan bidra til økt sykepleiefaglig handlingskompetanse i rurale strøk. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 11(2), 180–188. https://doi.org/10.7557/14.3721
Utgave
Seksjon
Utviklingsarbeider i helsefagene
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).