Natur, fortelling og sykdomserfaringer - betydning for opplevelse av livsmot
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.4865Emneord (Nøkkelord):
narrative, susceptibility to impressions, courage to live, nature, fortelling, inntrykksømhet, livsmot, naturSammendrag
The significance of nature, narratives and illness experiences for our courage to live
This essay is based on a description of the live-giving space of nature. The sense of local belonging, the power of narrative and the listener’s susceptibility to impressions are live-giving phenomena in a situation where disease threatens. Disease often disrupts the life one wants to live. Narrating is related to one’s identity and can help maintain continuity in a life threatened by disease. A new narrative may arise, creating nuanced understanding and recognition of who one is in a changing world. One may thus narrate one’s way back into life, rebuild one’s identity and rediscover the courage to live. Providing space to tell about the presence of nature can help the ill person towards a renewed experience of being in good places. Time is not bound by illness and may provide relief. Here, the relationship to the narrator is of crucial importance and an impressionable listener is an important sounding board for the one who narrates
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
