Masteroppgaver som viktige bidrag til kunnskapsbasert helsefremmende arbeid?

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5535

Emneord (Nøkkelord):

Helsefremmende arbeid, publisering av masteroppgaver, bidrag til kunnskapsbasen i helsefremmende arbeid, Health promotion, publications of master's thesis, contribution to knowledge-based health promotion

Sammendrag

I denne kvalitative studien undersøkes hvordan masteroppgavene kan bidra til kunnskapsbasen i helsefremmende arbeid. Studien er basert på en gjennomgang av masteroppgaver i helsefremmende arbeid fra perioden 2008 – 2018 ved ett universitet i Norge, samt et fokusgruppeintervju med den akademiske faggruppen tilknyttet dette masterstudiet. Data er analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Analysen viser at masteroppgavene speiler emnet som beskrevet i internasjonale konsensusdokumenter om undervisning og forskning i helsefremmende arbeid, og svarer på forskningsbehov relatert til helsefremmende praksis. For at masteroppgavene skal kunne bidra til fagets forskningsbase, kreves fagfellevurderte publikasjoner. Slike publikasjoner forutsetter innsats fra både studenten og veilederen, noe som kan være en utfordring for begge parter på grunn av mangel på ressurser. Det er behov for organisatorisk tilrettelegging for å skape en kultur for publisering av masteroppgaver i vitenskapelige tidsskrifter.

Abstract

Master’s theses as important contributions to knowledge-based health promotion?

This qualitative study examines how master's theses can contribute to the knowledge base of health promotion.  The study is based on a review of master's theses published from 2008 – 2018 in one university in Norway, and a focus group interview with university academics working at the current health promotion program. Data were analyzed using content analysis. The analysis shows that the master's theses mirror the subject matter as described in international consensus documents on teaching and research on health promotion. In addition, they provide new knowledge about local health promotion practice and research needs. For master's theses to be able to contribute to the research base, peer-reviewed publications are required. Such publications require efforts from both the student and the supervisor and can be difficult to achieve due to lack of resources. There is a need for organizational support to create a culture for publishing master’s theses in scientific journals.

Forfatterbiografier

Grete Eide Rønningen, Universitetet i Sørøst-Norge

Føstelektor

Liv Hanson Ausland, Universitetet i Sørøst-Norge

Førstelektor, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge

Steffen Torp, Universitetet i Sørøst-Norge

Professor, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge

Referanser

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), 11-18. https://doi.org/10.1093/heapro/11.1.11

Barry, M.M., Battle-Krik, B., Davison, H., Dempsey, C., Parish, R., Scipperen, M., Speller, V., Zanden, van der, G. & Zilnyk, A. (2012). The CompHP project handbooks. Paris, International Union for Health Promotion and Education (IUHPE). https://doi.org/10.1177/1090198112465620

Gjevjon, E. R., Bjørnes, A.K. & Rostad H. M. (2020). Fra mastergradsarbeid til vitenskapelig artikkel – hva må til? Sykepleien Forskning. https://sykepleien.no/meninger/leder-sykepleien-forskning/2020/04/fra-mastergradsarbeid-til-vitenskapelig-artikkel-hva-ma

Bunton, R. & Macdonald, G. (Red.) (2002). Health promotion. Disciplines, diversity and developments. London: Routledge. https://doi.org/10.1002/hpm.4740080108

Bullen C.R., & Reeve, J. (2011). Turning postgraduate students’ research into publications: A survey of New Zealand master’s in public health students. Asia-Pacific Journal of Public Health, 23 (5), 801-809. https://doi.org/10.1177/1010539511417998

Coghlan D. & Brannick, T. (2010). Doing action research in your own organization. London: Sage

Dempsey C., Battle-Kirk B. & Barry M.M. (2011). The CompHP core competencies framework for health promotion handbook. Paris: International Union for Health Promotion and Education (IUHPE).

Eriksson, A., Andersen, H.M., Eriksson, C., Johannessen, A., Simonsen, N., Thualagant, N., Torp, S., Trollvik, A. & Haglund, B.J.A. (2020). How is health promotion research undertaken in a Nordic context? A Scoping Review of Doctoral Dissertations from 2008–2018. Swedish Journal of Social Medicine, 97, 488-502.

Green, J., Cross, R., Woodall J. & Tones, K. (2019). Health promotion. Planning and strategies. London: Sage.

Haglund, B.J.A. & Tillgren, P. (2018). Milestones in Nordic health promotion research. Scandinavian Journal of Public Health, 46(Suppl 20), 7–19. https://doi.org/10.1177/1403494817744930

Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen

Hellesø R. & Fagermoen M.S. (2018). The contribution of research-based master’s theses to knowledge building in nursing. Journal of Nursing Education and Practice, 8 (11), 35-42. https://doi.org/10.5430/jnep.v8n11p35

Hollmann, M., Borell, C., Garin, O., Fernández E. & Alonso, J. (2015). Factors influencing publication of scientific articles derived from master’s theses in public health. International Journal of Public Health, 60, 495-504. Doi: 10.1007/s00038-015-0664-0

Jacobsen, D.I. (2015), Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NESH (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Oslo: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Hentet fra https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/4-publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi.pdf

Nutbeam, D., Muscat, M. (2021). Health Promotion Glossary 2021. Health Promotion International, 1-21. https://doi.org/10.1093/heapro/daaa157

Obuku, E.A., Lavis, J.N., Kinengyere, A. Mafigiri, D.K., F. Sengooba, F., Karamagi, C. & Sewankambo, N.K. (2017). Academic research productivity of post-graduate students at Makerere University College of Health Sciences, Uganda, from 1996 to 2010: a retrospective review. Health Research Policy and Systems 15 (30). https://doi.org/10.1186/s12961-017-0194-8

Skagen, K., Løndal, K., Kleve, B. & Smestad, B. (2018). Masteroppgaver og profesjonsrelevans i pedagogikk, matematikk og kroppsøving, Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 12 (3), 7-27.

Szulevicz, T., Lund, P.C. & Lund, R. L. (2021). Social Normativity of research methods and methodological discrepancy between mainstream psychological research and Danish psychology students’ maters’ thesis projects. Integrative Psychological and behavioral Science. https://doi.org/10.1007/s12124-021-09612-0

Woodall, J., Warwick-Booth, I., South, J., & Cross, R. (2018). What makes health promotion research distinct? Scandinavian Journal of Public Health, 46 (Supplement 29), 118-122. https://doi.org/10.1177%2F1403494817744130

WHO (1948). Constitution. Hentet fra https://www.who.int/about/who-we-are/constitution

WHO (1986). The Ottawa charter for health promotion. Hentet fra https://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/

WHO (1998). Health promotion glossary. Hentet fra https://www.who.int/healthpromotion/about/HPR%20Glossary%201998.pdf

WHO (2020). Health equity. Hentet fra https://www.who.int/topics/health_equity/en/

Yin R.K (2009). Case study research. Design and methods. London: Sage.

Nedlastinger

Publisert

2021-08-20

Hvordan referere

Rønningen, G. E., Ausland, L. H., & Torp, S. (2021). Masteroppgaver som viktige bidrag til kunnskapsbasert helsefremmende arbeid?. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5535

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler